Flere pekte under Arendalsuka 2026 på hva som er feil.
Tydeligst var kanskje forskeren Maria Vistnes.
Hun byttet ut akademia og sykehus med en jobb som gründer i sitt eget selskap.
Behandling mot hjertesvikt
Vistnes forsøker nå å utvikle en ny behandling mot hjertesvikt.
Den er blant annet basert på hennes egen forskning. Hun vil utvikle et nytt legemiddel mot hjertefibrose, en form for arrvevsdannelse som kan gjøre hjertet stivere.
Da Vistnes meldte inn forskningsoppdagelsen som en mulig innovasjon og den ble tatt videre som et kommersialiseringsprosjekt, fikk hun en overraskende reaksjon fra kollegene.
– Jeg fikk kondolanser. «Stakkars deg som må bruke tid på dette! Da bruker du ikke tid på alt det som teller», lød tilbakemeldingen.
Vistnes mener dette illustrerer hvordan karrierer ved universiteter og akademiske institusjoner i Norge i stor grad avgjøres av antall vitenskapelige publikasjoner og om man bidrar med å få utdannet doktorgradskandidater.
Mens arbeid med å skape produkter og selskaper tvert imot kan bli sett på som en karrieremessig ulempe.
Så dårlig er Norge på innovasjon
Norge bruker mye offentlige penger på forskning. Målt per innbygger har Norge i flere internasjonale sammenligninger ligget helt i verdenstoppen.
Men Norge ligger nede på 10. plass i Europa i samlet innovasjonsevne, ifølge European Innovation Scoreboard.
Norge ligger på 30. plass av 40 land, målt som evne til å få fram patenter, varemerker og design.
Norge hadde i første halvår 2025 de laveste investeringene i unge selskaper i Norden.
Norske bedrifter brukte 6 prosent mindre penger på forskning i 2024 sammenlignet med året før.
Kilder: Forskningsrådet, SSB, EU-Kommisjonen og regjeringens finansmarkedsmelding.
– Universitetene må ta større ansvar
– Staten har investert altfor mye i forskning til at tilfeldighetene skal avgjøre om ting plukkes opp.
Det sa Anne Kjersti Fahlvik i Arendal. Hun er direktør for innovasjon i Forskningsrådet.
Fahlvik mener at de norske universitetene selv må ta større ansvar for at kunnskapen de produserer, blir brukt.
Hun viste også til at svenske universiteter i større grad belønner patenter, oppstartsselskaper og samarbeid med næringslivet, i sine interne karriere- og belønningssystemer.
Annonse
Mangler risikokapital
Kjetil Taskén, kreftforsker ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, trakk fram mangelen på kapital til forskere som vil prøve seg som gründere.
Norge har ikke nødvendigvis lite penger til nye forretningsidéer.
Men sammenlignet med de andre nordiske landene går det lite risikokapital til selskaper i den tidlige fasen, hvor forskere forsøker å gjøre forskning til bedrift.
Her satses det mindre penger i Norge per innbygger enn både i Sverige, Danmark og Finland.
