Annonse
Norge bruker mye penger på forskning. Men det blir lite produkter, bedrifter og jobber av det
Vi er klart svakere enn mange andre land til å gjøre forskningen om til noe folk og bedrifter kan tjene penger på.
Publisert
Flere pekte under Arendalsuka 2026 på hva som er feil.
Tydeligst var kanskje forskeren Maria Vistnes.
Hun byttet ut akademia og sykehus med en jobb som gründer i sitt eget selskap.
Behandling mot hjertesvikt
Vistnes forsøker nå å utvikle en ny behandling mot hjertesvikt.
Den er blant annet basert på hennes egen forskning. Hun vil utvikle et nytt legemiddel mot hjertefibrose, en form for arrvevsdannelse som kan gjøre hjertet stivere.
Da Vistnes meldte inn forskningsoppdagelsen som en mulig innovasjon og den ble tatt videre som et kommersialiseringsprosjekt, fikk hun en overraskende reaksjon fra kollegene.
– Jeg fikk kondolanser. «Stakkars deg som må bruke tid på dette! Da bruker du ikke tid på alt det som teller», lød tilbakemeldingen.
Vistnes mener dette illustrerer hvordan karrierer ved universiteter og akademiske institusjoner i Norge i stor grad avgjøres av antall vitenskapelige publikasjoner og om man bidrar med å få utdannet doktorgradskandidater.
Mens arbeid med å skape produkter og selskaper tvert imot kan bli sett på som en karrieremessig ulempe.
– Universitetene må ta større ansvar
– Staten har investert altfor mye i forskning til at tilfeldighetene skal avgjøre om ting plukkes opp.
Mest lest
Det sa Anne Kjersti Fahlvik i Arendal. Hun er direktør for innovasjon i Forskningsrådet.
Fahlvik mener at de norske universitetene selv må ta større ansvar for at kunnskapen de produserer, blir brukt.
Hun viste også til at svenske universiteter i større grad belønner patenter, oppstartsselskaper og samarbeid med næringslivet, i sine interne karriere- og belønningssystemer.
Annonse
Mangler risikokapital
Kjetil Taskén, kreftforsker ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, trakk fram mangelen på kapital til forskere som vil prøve seg som gründere.
Norge har ikke nødvendigvis lite penger til nye forretningsidéer.
Men sammenlignet med de andre nordiske landene går det lite risikokapital til selskaper i den tidlige fasen, hvor forskere forsøker å gjøre forskning til bedrift.
Her satses det mindre penger i Norge per innbygger enn både i Sverige, Danmark og Finland.
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
