Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Nå kan forskere lese fremtiden i gamle fiskebein
DNA fra bein som er flere hundre eller flere tusen år gamle, kan fortelle hva dagens fiskebestander tåler.
Dette torskebeinet fra Quoygrew på Orknøyene er om lag tusen år gammelt. Det er datert til det tiende til tolvte århundre og er et av beina som forskerne analyserte.(Foto: Bastiaan Star)
Lane Atmore og Bastiaan Star forsker på det som kalles arkeogenomikk.
Det betyr at de analyserer gammelt DNA for å studere utviklingen, men også for å hjelpe til med å gi bedre råd om fisket i fremtiden.
Sild og neandertalere
– Da muligheten til å se på eldgammelt DNA kom for noen tiår siden, ga det oss et helt annet spillerom, sier Star. Han er professor ved Universitetet i Oslo (UiO).
Der veiledet han Atmore frem til en doktorgrad hvor hun brukte gammelt DNA til å finne ut av tidligere tiders handel med sild over store avstander i Europa.
Nå er hun forsker i Vancouver, på University of British Columbia.
Så langt har mye av søkelyset vært på gammelt DNA fra mennesker og hvordan de fikk barn med neandertalere og denisovanere.
– Vi har tatt for oss arter på land for å forstå hvordan storfe, hester og sauer ble gjort til husdyr. Men her har vi også svært god informasjon om livet i havet. Selv små, skjøre bein inneholder store mengder DNA, sier Bastiaan Star.
Lane Atmore på skjermen fra Vancouver og Bastiaan Star ved skrivebordet i Oslo. De har sett på hvordan arkeogenomikk kan hjelpe til med å bevare og gjenopprette fiskebestander.(Foto: Georg Mathisen)
Små bein, mye informasjon
Informasjonen i disse små, skjøre fiskebeina kan hjelpe ekspertene med å forstå dagens og fremtidens bestander bedre.
– For noen arter har vi gode registreringer over hvordan de ble fisket for flere hundre år siden. Men i fiskeriforvaltningen er utgangspunktet ofte bestandene midt på 1900-tallet. På den tiden var de allerede tungt utnyttet, forklarer Lane Atmore.
Økosystemene i havet ble først studert for alvor for rundt 100 år siden. Derfor vet de som forvalter fiskeriene, lite om hvordan bestandene ble påvirket før den tid.
– Det kan vi bruke fiskebein som kildemateriale for å forstå bedre, sier Star.
Slik ser det ut når fiskebeinene behandles på DNA-laboratoriet.(Foto: Giada Ferrari)
DNA gir flere svar
Atmore beskriver hvordan DNA gir svar på mer enn bare slektskap.
Hvor stor variasjonen er og hvilke arter og bestander som har paret seg med hverandre, gir signaler om hvor arten har levd og hvor tallrik den har vært.
– Vi kan anslå størrelsen på bestanden fra generasjon til generasjon, sier hun.
Annonse
Arkeogenomikerne måler ikke helt de samme størrelsene som fiskeriforskerne måler.
Atmore håper at denne forskningen vil øke oppmerksomheten om at de trenger å forbedre sammenhengen mellom de forskjellige målingene.
Ser flere tusen år tilbake
– Vi ser på de siste 2–3.000 årene, men jeg vet at det kommer andre studier som vil gå tilbake 15.000 år, forteller Star.
De to samarbeider med forskere på andre fagfelt.
Blant dem er historikere som forteller hvordan folk har klaget regelmessig gjennom 1.000 år på hvordan de må stadig lenger ut fra land for å fiske.
– Hvis du leser historiske beretninger, så var folk bekymret for hvilken innflytelse trållignende bunnredskaper ville få allerede på 1000–1100-tallet, sier han.
Ett urfolk drev kjønnsdelt fiske
Lane Atmore forklarer hvordan gammelt DNA ikke bare gir lærdom om hvordan det kan fiskes i fremtiden.
Det viser også hvordan noen urfolk forvaltet bestander på en bærekraftig måte for mange hundre år siden, lenge før noen forsket på bestandene.
Coast Salish-folkene i områdene rundt det som i dag er Vancouver og Seattle, for eksempel, fordelte presset på bestanden på den måten at de fanget sild fra forskjellige gytebestander.
Ett av disse urfolkene, Tsleil-Waututh-nasjonen, fisket bare hannlaks og ikke hunnlaks.
Annonse
Denne mosaikken fra Pompeii mener forskerne er et eksempel på hvor viktige de marine ressursene har vært i lang tid. Den viser 21 arter av fisk, blekkspruter og andre arter.(Foto: Carole Raddato / CC BY-SA 2.0)
Enklere å korrigere kursen når vi kjenner fortiden
Forskningen til Atmore og Star viser også at det ikke er temperaturen i havet alene som avgjør hvor fisken befinner seg.
For 4.000 år siden levde den nordøstarktiske torsken langt sør for dagens hovedområde, selv om klimaet var varmere enn det er i dag.
– Det er en vanlig misforståelse at vi bare kan gjenskape det vi hadde tidligere. Det er ikke dét vi sier. Men det er veldig klart at en god del av det vi gjør, ikke virker. Derfor trenger vi å forstå fortiden bedre. Hvis vi vet mer om hvordan vi kom dit vi er i dag, er det enklere å korrigere kursen, sier Lane Atmore.
