Søndag kveld kan du få oppleve en total måneformørkelse på den norske kveldshimmelen. 

Dette er første gang på lenge i Norge, etter flere års tørke, som forskerne Stein Thorvaldsen og Børge Irgens skriver. 

Fenomenet kalles også blodmåne, fordi månen får en rødlig farge. 

Anbefaler god sikt mot øst-sørøst

En total måneformørkelse skjer når hele månen er innenfor jordens skygge, men månen får fortsatt litt lys på seg. Dette lyset går gjennom jordas atmosfære før det kaster lys på overflaten. Blodmåne oppstår fordi rødlig lys har lettere for å komme seg gjennom jordas atmosfære. 

– God sikt mot øst-sørøst anbefales sterkt, skriver astronom Jan-Erik Ovaldsen i en e-post til forskning.no. Han driver astronomisiden himmelkalenderen.com. 

Klokken 19.58 vil månen stå opp over horisonten på det sentrale Østlandet. 

Da er måneformørkelsen allerede i gang. Lenger nord vil den stå opp litt tidligere, klokken 19.50 i Tromsø. Du kan se flere tider på forskersonen.no. 

Rundt klokken 20.53 er den totale formørkelsen over, men jordens skygge kan ses en stund til. Da går månen ut av jordens skygge - og ser etter hvert ut som en vanlig måne. 

Tilfeldigvis faller denne astronomiske hendelsen på kvelden før en svært betydelig dag i norsk samfunnsliv: Stortingsvalget i 2025. 

Et svært dårlig tegn

Denne måneformørkelsen kunne blitt sett på som et svært dårlig tegn i visse deler av menneskehetens historie. 

Både måne- og solformørkelser ble vurdert som noe som forstyrret den naturlige gangen i verden, ifølge denne forskningsartikkelen.

Forskerne trekker fram et eksempel: En tavle fra begynnelsen av 1000-tallet f. Kr. med kileskrift fra Uruk, en av de eldste byene i Mesopotamia. 

Teksten på tavlen betyr noe sånt som at måneformørkelser på den 14. dagen i måneden Ulul, som tilsvarer august/september, tolkes som at kongen vil møte et opprør og at en mektig hær vil tape.

En kjent måneformørkelse skal ha skjedd før Aleksander den stores slag mot perserne i år 331 f.Kr., kjent som slaget ved Gaugamela. Ifølge historiske tekster tok Aleksander formørkelsen med ro og sov godt natten før. Forskerne spekulerer i om han selv satte ut dette ryktet for å gjøre hæren mer selvsikker før slaget, hvis historien er sann. 

– Ikke sikkert de hadde gjennomført valget

Et annet folk som er kjent for å legge stor vekt på tegn, var romerne. 

– De var veldig opptatt av tegn. Lyn og torden, fuglers flukt og slikt. Dette kalte de auspisier, skriver Jon Iddeng til forskning.no. 

Han har doktorgrad i antikkens historie og har skrevet bøkene Romerrikets historie.  

– Enkelte embetsmenn kunne insistere på å ha sett uheldige jærtegn og dermed avlyse folkeforsamlinger.

Slik kunne de stanse viktige vedtak. 

Historikeren Livius forteller at en måneformørkelse var avgjørende for utfallet i slaget mellom romere og makedonere ved Pydna i 168 f.Kr., ifølge Iddeng. 

– Romerne var kjent med sol- og måneformørkelser, og også hvorfor de skjedde, sier Iddeng. 

– Den romerske hærføreren kunne forklare hva dette var for sine menn, men den makedonske hæren ble skremt. 

Iddeng forteller at han ikke har sett noen direkte koblinger mellom valg og måneformørkelser i romerske kilder - men dette var uansett et spesielt tegn. 

– Men det kan nok hende romerne ikke ville holdt valgforsamling den påfølgende dagen etter et slikt klart varsel. 

Heldigvis trenger ikke vi å forholde oss til jærtegn, siden vi nå lever i mer rasjonelle tider. 

LES OGSÅ

Måneformørkelse sett fra månen: – Disse bildene blir nok ikoniske

Slik fant forskere ut av nordlyset

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på