Det har lenge vært en politisk målsetting å få flere unge til å velge yrkesfag. Mange bransjer, særlig innafor bygg og helse, trenger mer kvalifisert arbeidskraft. 

De siste årene har politikernes arbeid hardt med å få flere til å søke seg til yrkesfag. Nå ser det ut til at de har lykkes. 

I forrige uke kom de nyeste søkertallene. I landet som helhet er det 55 prosent av søkerne til videregående som har yrkesfag til førsteønske. Dette er ny rekord.

Andelen som har yrkesfag som førstevalg, er høyere enn i fjor i de fleste fylker i Norge.  Alle fylker har nå mer enn 50 prosent søkere til yrkesfag. Oslo og Akershus er et unntak, med bare 29 prosent. Men i år er det hovedstaden som har den største økningen fra året før. 

Ikke bra for alle

Rådet i norsk utdanningspolitikk har lenge vært at gutter med svake karakterer bør velge yrkesfag. 

For mange har dette vært en trygg vei inn i arbeidslivet. 

Men det gjelder ikke alle, forteller Jannike Gottschalk Ballo. 

Hun er en av forskerne ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) som har sett nærmere på langtidsutsiktene for de som velger yrkesfag. 

De har fulgt 200.000 individer fra fire årskull og undersøkt hvilken tilknytning de hadde fra de var 16 til de var 20 år. 

– Våre funn utfordrer det utbredte rådet om å «dytte» gutter med svake karakterer inn i yrkesfag, sier hun. 

Forskerne ser nemlig et tydelig mønster over tid: Yrkesfag gir ikke de samme mulighetene for gutter som er etterkommere av innvandrere som det gjør for gutter med norskfødte foreldre. 

Læreplass er en utfordring

Yrkesfag gir en rask og trygg overgang til arbeidslivet for gutter med norskfødte foreldre. 

– Dette viser studiene våre og andre studier som kolleger har publisert, forteller Ballo. 

– Men det gjelder ikke i samme grad for gutter med innvandrerbakgrunn. For dem ser det ut til å være barrierer, særlig til det å få læreplass, forteller Ballo.

Tydelige forskjeller

Blant de guttene med innvandrerbakgrunn som søker læreplass, er sannsynligheten for å få plass betydelig lavere enn for gutter med norskfødte foreldre.

For gutter som foreldre født i Norge er det 60 prosent sannsynlighet for å få en vellykket vei inn i arbeidslivet med to år på skole og to år i lære. 

For gutter med innvandrerbakgrunn er sannsynligheta bare på mellom 25 og 35 prosent.

Vet ikke hvorfor

Forskerne har ikke noen forklaring på hvorfor det er mye vanskeligere for gutter med innvandrerbakgrunn å få læreplass. 

– Vi har noen hypoteser, men ikke entydige svar, sier Ballo. 

Det kan være flere mekanismer. For eksempel diskriminering, mangel på nettverk eller andre forhold, mener hun.

– Vi har ikke nok forskning til å slå fast hva som forklarer hvor mye. Dette ønsker vi nå å forske videre på. 

Hva sier arbeidsgiverne?

Forskning har vist at flere arbeidsgivere i intervjuer trekker fram at de forventer at lærlingene møter presis, er riktig kledd i arbeidsklær når de kommer, har med seg matpakke, og generelt framgår som «dugelige i arbeidslivet», forteller Ballo. 

Dette kan være en måte å vurdere om en ungdom vil passe inn i arbeidskulturen. Det handler ikke bare om ferdigheter, men at man som lærling har de «rette» normene, vanene og oppførselen mener hun. 

Språk trekkes også frem i intervjuene med arbeidsgivere.

Siden ungdommene er født og oppvokst i Norge, er det ikke åpenbart at språk faktisk er problemet, mener hun. 

Yrkesfag vei inn i høyere utdanning

Ungdom med innvandrerbakgrunn som begynner på yrkesfag velger i større grad påbygg til studiekompetanse, og de søker i mindre grad læreplass, viser forskningen til NIFU. 

Dette er særlig vanlig blant de som har gode karakterer. Men også gutter med lave karakterer har større sannsynlighet for å fortsette i høyere utdanning enn gutter med norskfødte foreldre. 

Når de bruker yrkesfag som en vei inn i høyere utdanning, snarere enn å fullføre fagbrev, kan det tyde på at de har en strategi for å unngå å søke læreplass, mener Ballo. 

Ikke samme mønster for jenter

Det tydelige mønsteret forskerne finner blant innvandrergutter, finner de derimot ikke for jenter med innvandrerbakgrunn. 

– Kan det handle om at jenter har bedre karakterer?

– Vi har kontrollert for karakterer i analysene. Det er riktig at gutter i snitt har lavere karakterer, men selv når vi tar hensyn til det, finner vi fortsatt forskjeller. Så dette kan ikke forklares bare med det, sier Ballo.

– Burde ikke være slik

Statssekretær for kunnskapsministeren, Sindre Lysø (Ap), skriver i en epost til forskning.no at han synes det er synd at det er vanskeligere for gutter med innvandrerbakgrunn å få læreplass.

– Det burde ikke være slik.

Selv om det er satt inn tiltak på dette området, så er det ikke nok, mener han.

– Framover må arbeidslivet, fylkeskommunene og alle som trenger arbeidskraft være bevisst på dette og bidra til at barrierene brytes ned. Vi trenger alle for å løse oppgavene vi står overfor framover.

Glade for at flere velger yrkesfag

Lysø sier at de gjennom flere år satset kraftfullt på yrkesfag.

– Det ser vi effekten av nå, med rekordmange unge som søker seg inn på yrkesfag. Denne utviklingen er vi glade for. 

Norge trenger flere dyktige og dedikerte fagarbeidere for å løse de store samfunnsutfordringene vi har foran oss, mener han. 

– Arbeiderparti-regjeringen har derfor skjerpet kravet til bedrifter som jobber for det offentlige. Nå må bedrifter i bransjer der det er særlig behov for læreplasser, bruke lærlinger i alle oppdrag for det offentlige, og antallet lærlinger øker med størrelsen på oppdraget. 

– Vi prioriterer også den stadig mer populære Fagbrev på jobb-ordningen, og vi har styrket fylkeskommunes arbeid med kvalifisering og formidling til læreplass i 2026.

LES OGSÅ

– Det krever viljestyrke å lese lange tekster i dag

Elevene trente på kritisk tenkning. Etter tre måneder var alt glemt

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på