Det europeiske Euclid-teleskopet er i gang med å kartlegge universet. Det skal hjelpe forskerne med å forstå hvordan universet har utviklet seg og hva mørk energi og mørk materie er.
I mars 2025 fikk teleskopet en litt annen oppgave.
Forskere rettet teleskopet mot hjertet av Melkeveien i 26 timer for å fange lyset fra enkeltstjerner i denne tettpakkede delen av galaksen.
Dette skal bildet brukes til
Bildet skal brukes til å oppdage eksoplaneter ved hjelp av mikrolinsing når det kommende Roman-romtelskopet skal stirre inn i det samme området, forteller ESA.
Mikrolinsing er en gravitasjonseffekt som oppstår når en stjerne med en planet passerer foran en fjern lyskilde.
Den nærmeste stjernen fungerer litt som et forstørrelsesglass. Den bøyer og forsterker lyset fra stjernen i bakgrunnen, ifølge ESA. Hvis det er en planet der, blir det en liten ujevnhet i hvordan lyset bøyes.
Rundt 300 planeter er så langt oppdaget ved hjelp av mikrolinsing.
– For å oppdage mikrolinseeffekter, må du observere områder på himmelen der stjernene ligger tett, for eksempel nær sentrum av Melkeveien, forklarer Jean-Philippe Beaulieu ved Institut d'Astrophysique de Paris i Frankrike i artikkelen fra ESA.
ESA/Euclid/Euclid Consortium/NASA, CFHT, Bildeprossesering av J.-C. Cuillandre and E. Bertin (CEA Paris-Saclay)
Dette er det største høyoppløselige bildet som er tatt av sentrum av Melkeveien i synlig lys.
På bildet kan du se over 60 millioner stjerner.
Bildet er tatt sentralt i Melkeveien og er satt sammen av ni bilder.
ESA/Euclid/Euclid Consortium/NASA, CFHT, bildeprossering av J.-C. Cuillandre and E. Bertin (CEA Paris-Saclay)
Zoomer vi inn, ser det ut som glitter av gull, men alt dette er stjerner i midten av Melkeveien.
Dette området er fylt med gamle, kjølige stjerner som gir den gule fargen.
ESA/Euclid/Euclid Consortium/NASA, CFHT, bildeprossering av J.-C. Cuillandre and E. Bertin (CEA Paris-Saclay)
Kameraet er følsomt nok til å skille ut enkeltstjerner uten å bli blendet, skriver ESA.
Her er stjernehopen NGC 6451, som ligger 8.700 lysår unna oss.
ESA/Euclid/Euclid Consortium/NASA, CFHT, bildeprossering av J.-C. Cuillandre and E. Bertin (CEA Paris-Saclay)
Det mørke området er ikke tomrom. Det er molekylskyen LDN 10 som skygger for stjernene bak.
Utsnittet er zoomet inn ti ganger ut fra originalbildet.
ESA/Euclid/Euclid Consortium/NASA, CFHT, bildeprossering av J.-C. Cuillandre and E. Bertin (CEA Paris-Saclay)
Et annet utsnitt viser en stjernetåke som er synlig i rødt, omgitt av stjerner.
Bildene skal bidra i jakten på nye eksoplaneter.
Det kommende Roman-teleskopet skal studere den samme regionen senere.
Nå har Euclid tatt «før-bilder» av stjernene som skal brukes i mikrolinsehendelsene som Roman skal oppdage senere.
– Alle som oppdager en mikrolinsehendelse i det samme området, kan bruke Euclids data som et referansepunkt og se hvordan stjernene så ut før de overlappet hverandre.
Det sier Natalia Rektsini ved Institut d’Astrophysique de Paris i Frankrike.
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.