På 1970-tallet åpnet det seg en ny forståelse av hvordan liv kunne både vokse fram og eksistere på svært fremmede steder.
Da oppdaget forskere skorsteiner på havbunnen - mineraler og metaller pumpes ut fra jordskorpa, og liv av mange forskjellige typer trives rundt disse skorsteinene.
Et av de store spørsmålene er om det finnes lignende fenomener nede på havbunnen på andre steder i solsystemet – og om det finnes liv der.
Vannsprut på månen
Saturn-månen Enceladus er en av de aller mest sannsynlige kandidatene. Det er målt vann som spruter ut av islaget, blant annet beskrevet i denne studien fra 2011.
Det har blitt foreslått å lete etter kjemiske spor etter både mulig liv slike hydrotermiske skorsteiner, hvor månens indre varmer opp vannet som strømmer opp fra havbunnen.
Bevisene er sterke for at finnes flytende vann under islaget. Det kan til og med være «beboelig», som forskerne bak en ny studie kaller det.
I 2023 ble det vist at det finnes fosfor i støvet rundt Enceladus, målt av sonden Cassini. Fosfor er et av grunnstoffene som henger tett sammen med at liv kan eksistere, og du kan lese mer om denne oppdagelsen på forskning.no.
Og hvis man skal sende en sonde dit for å undersøke dette havet, må man vite hvor det er best å lete. Denne nye studien, publisert i tidsskriftet Communications Earth and Environment, foreslår hvor sjansene er best for å finne mest mulig uforstyrret materiale fra det hypotetiske havet under isen.
Slik ser kanskje havet under isen på Enceladus ut.(Illustrasjon: NASA)
Det ugjestmilde rommet
Hvis det pipler eller spruter vann opp fra havet under isen, vil de kjemiske signaturene i vannet legge seg på overflateisen. Dette kan være organiske forbindelser fra havet, eller direkte spor etter liv som kanskje finnes der nede.
Men både UV-stråler og annen kosmisk påvirkning ødelegger og bryter ned disse stoffene. Et spørsmål er hvor dypt ned i isen denne UV-strålingen trenger ned, og hvor det er best å lete etter dem med en romsonde som lander på overflaten.
Forskerne har blant annet brukt data fra både Hubble-teleskopet for å lage estimater og målt hva slags lys som både reflekteres og absorberes av isen på Enceladus.
Her ser man tydelig vannskyene som kommer opp fra overflaten. Akkurat hva som skjer under overflaten er ukjent, men det kan altså være flytende vann.(Foto: NASA)
Og de kommer fram til at UV-strålene ikke peneterer noe dypt i det hele tatt, langt under en millimeter.
Spesielt lengre sør på månen vil det være gode sjanser for å finne kjemiske signaturer i isen som ikke er noe brutt ned. Det er spesielt fordi det dekkes fort av ny is fra de mulige geysirene som finnes der.
Dermed vil en sonde i teorien bare måtte kikke rett under isoverflaten for å kanskje samle inn gode data om forholdene nede i havet under isen på Enceladus.
Det er ikke noen vedtatte oppdrag som skal reise til Enceladus på nåværende tidspunkt. NASA har et foreslått oppdrag kalt Orbilander som kan være framme i 2050, ifølge Forbes.
Annonse
Det er ekstremt langt til Saturn. Sonden som har gitt svært mye kunnskap og bilder fra Saturn-systemet – Cassini – brukte syv år, fra 1997 til 2004 på turen.
I første omgang er det månene rundt Jupiter som skal undersøkes. ESAs JUICE-sonde skal undersøke blant annet Ganymede og Europa. Den ble skutt opp i 2023, og er framme rundt midten av 2030-tallet.
