Slik kan hele systemet se ut. Roboten er metallrøret som er nede i det hypotetiske havet under isen.
Slik kan hele systemet se ut. Roboten er metallrøret som er nede i det hypotetiske havet under isen.

Hva skal til for å komme seg gjennom isen på månen Europa? Mye atomenergi, ifølge NASA

Hva finnes under isen? 

Hva skjuler seg under isen på månen Europa? I flere tiår har det vært spekulert i om det er et flytende hav under isen. 

Europa er en av Jupiters måner – og en av få måner som har blitt så kjent at den har fått sin egen skrekkfilm – «Europa Report fra 2013». 

De mørke, rødlige stripene på månen kan være havsalt, og det har blitt funnet tegn til skyer av vann som spruter ut av isoverflaten. 

Flere forskere peker på at det kan finnes grunne lommer med saltvann nede i isen, ifølge avisa The Guardian. Ekspertene kan nemlig se isformasjoner på overflaten som er kjent fra isen på Grønland. 

Disse lommene med vann kan være spennende å undersøke for mulige spor etter liv, ifølge geofysikkprofessor Dustin Schroeder ved amerikanske Stanford University. 

Men hvordan skal vi kommes oss ned til dette havvannet? En arbeidsgruppe hos NASA har gått gjennom og diskutert mange ulike forslag til roboter som skal kunne undersøke miljøet under isen på Europa.

Og de har kommet fram til den beste kandidaten. De kaller den Cryobot. 

Men hvordan skal roboten komme seg gjennom isen? 

Slik ser NASA for seg at månen Europa ser ut med Jupiters dramatiske skylag i bakgrunnen.
Slik ser NASA for seg at månen Europa ser ut med Jupiters dramatiske skylag i bakgrunnen.

Smelte gjennom isen

I sammendraget fra arbeidsgruppen beskriver de flere tekniske utfordringer som må løses for å lage en robot som kan komme seg gjennom Europas is på mest mulig pålitelig måte. 

De viktigste og mest kompliserte er kraftsystemet, varmesystemet, framdriften og kommunikasjon med overflaten. 

Roboten må bore seg gjennom et islag som er svært uforutsigbart. Forskerne kan ikke være sikre på hvor tykt det er, hvor kaldt det er eller hva slags andre urenheter i isen som sonden kanskje må komme seg gjennom. 

Derfor må den designes med svært mange scenarier i tankene. Selve roboten består av et rør som er i kontakt med en sonde på overflaten.

En kabel kan forbinde roboten og sonden, men problemet er at isen kanskje beveger på seg. Dermed kan en kabel fort ryke.

Kommunikasjonen kan skje på forskjellige måter. Forskerne ser for seg akustiske, trådløse metoder som er spesielt laget for å sende signaler gjennom is.

Slik ser NASA for seg at crybot-roboten kan se ut når den kommer seg gjennom isen. Da har den smeltet seg gjennom muligens flere kilometer med is - ved hjelp av atomkraft,
Slik ser NASA for seg at crybot-roboten kan se ut når den kommer seg gjennom isen. Da har den smeltet seg gjennom muligens flere kilometer med is - ved hjelp av atomkraft,

Atomdrevet robot

Roboten må utvikle mye varme for å kunne komme seg gjennom isen. Den skal bruke varme til å bore eller smelte seg ned i isen og det smeltede vannet vil fryse igjen bak roboten.

Men dette krever mye energi. «Hjertet av roboten er et atomkraft-system», som forskeren Benjamin Hockman ved NASA Jet Propulsion Laboratory beskriver det. 

Forskerne ser for seg ulike varianter av atomkraft, for eksempel minireaktorer eller et system med radioaktive drivstoffklumper av plutonium. Sistnevnte kalles RTG-er. Disse har vært i bruk i flere tiår på romoppdrag hvor det er for lite sollys for solcellepaneler. 

RTG-ene bruker varmen fra det radioaktive brennstoffet til å produsere strøm, men her må varmen også brukes til å smelte is. Forskerne tror det vil kreve 10 kW effekt. Det tilsvarer 10 vanlige panelovner som står på fullt på en gang. 

Men systemet må også kunne takle mange forskjellige forhold. Forskergruppen snakker også om å ha et system som kan kutte med borehoder eller vannjet i tilfelle roboten må komme seg gjennom stein i isen.

Dette er foreløpig ikke et vedtatt oppdrag, og det er usikkert både når og om det kommer til å skje. Men hvis en cryobot blir laget, må den klare seg helt uten hjelp og ekstremt langt fra mennesker. 

Men først skal Europa Clipper-oppdraget av sted. Dette er en romsonde som skal undersøke isen og det mulige havet under isen.

Dette oppdraget skal opp i 2024 og kommer til å være framme ved Europa i 2030. Da kan vi kanskje få sett Europa som vi aldri har sett den før.

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS