– Siden vi vet hvor viktig den er, er det overraskende hvor lite snøen er forsket på, sier Andreas Kääb, professor ved Universitetet i Oslo. 

Nå går han i gang med et nytt prosjekt som sjekker snøen ved hjelp av satellitter og kunstig intelligens.

50-50-50: Så viktig er snøen

Snøen er viktig for både økologien og økonomien. 

50 prosent av jordens overflate er dekket av snø i løpet av året. 

50 prosent av ferskvannet som oppstår på land, kommer egentlig fra snøsmelting. Og 50 prosent av snøen faller i de områdene som er så langt mot nord eller så høyt over havet at det ikke vokser trær der.

Likevel har du garantert lest mye mer om isbreer som trekker seg tilbake enn om snø og global oppvarming. 

Andreas Kääb tar selvkritikk på vegne av alle slags geofagforskere. 

Men nå skal han finne svarene, ved hjelp av teknologi og modeller som er så moderne at de ikke fantes for noen få år siden.

Varmes opp mer enn resten av verden

– Det er to typer områder som varmes opp mer enn resten av jordkloden. I Norge er vi kjent med at Arktis varmes opp aller mest. Men det finnes også et annet område hvor det går fort: høyfjellene. Alt det som er høyt eller langt sør eller nord, varmes opp raskere, forklarer han.

Snøen tåler veldig lite oppvarming før det blir endringer. Bare tenk på skiftende skiføre eller på solveggen om våren.

– Snø er veldig sensitiv for oppvarming. Enda mer sensitiv enn for eksempel breer. En liten solstråle eller noen grader mer, og snøen er borte. En tiendedel av en grad kan gjøre forskjellen, sier Kääb.

Derfor regner han med at de områdene der det ligger snø store deler av året, er mer sårbare for oppvarming.

Reflekterer varmen tilbake i rommet

Snø har veldig høy albedo – det vil si at den er hvit og reflekterer tilbake mye av solstrålene som treffer jordkloden. 

Dermed holder snødekket temperaturen nede. Hvis snøen smelter og gir plass for grønne planter eller brun jord, reflekteres mye mindre. Solvarmen blir i bakken i stedet for å bli reflektert tilbake i verdensrommet.

– En viktig grunn til at vi skal jobbe med dette, er at så mye av systemet på jorden er avhengig av snø, sier Andreas Kääb. 

Han bruker rein som et eksempel. Når det faller regn oppå snøen som så fryser, dannes det et islag som gjør at reinen ikke kommer ned til maten som den vanligvis finner under snøen.

– Kraftselskapene trenger å vite hvor mye snø som ligger i fjellet og hvor mye vann som er lagret i den. Mer snø betyr billigere strøm. – Snø er penger for oss alle, sier Andreas Kääb. 

117 millioner kroner og ny teknologi

Alt dette er gode grunner til faktisk å måle den snøen som ligger på bakken. Det er dette Kääb og samarbeidspartnerne i Sveits, Østerrike, Tysklands og Frankrike skal gjøre. 

De står bak forskningsprosjektet SnowShifts, som har fått ti millioner euro fra det europeiske forskningsrådet ERC til et seks år langt prosjekt.

– For første gang kan vi kombinere flere virkelig innovative metoder som det ikke var mulig å bruke tidligere, sier Kääb.

Lasermåling og veiing med satellitt

Det vil si tre forskjellige metoder. Snøen skal måles med laser fra satellitt. Det er det samme prinsippet som politiet bruker i en fartskontroll, bare mye mer nøyaktig.

Politiet bruker laser for å måle avstanden til bilen som skal sjekkes. Satellitten Icesat-2 bruker den for å måle avstanden til jordoverflaten og se hvordan avstanden varierer – det vil si hvor dypt nøen ligger. 

Hvilken type snø det er snakk om – for eksempel om den er tørr eller våt – bestemmes med radarbilder fra en annen satellitt, europeiske Sentinel-1.

I tillegg skal snøen veies. 

– Snødybden er viktig for reinsdyr og for permafrost. Vannkraftverkene, derimot, trenger ikke å vite hvor dyp snøen er. De vil vite hvor mye vann det er, sier Andreas Kääb.

Her er det to andre satellitter som tar jobben. GRACE-satellittene går i bane etter hverandre. Avstanden mellom de to blir målt. 

Når en av dem kommer over et område der snøen er tyngre og tyngdekraften dermed bitte litt større, faller den noen mikrometer nærmere bakken, og det kan måles.

Graver ned antenner

Forskerne skal også grave ned antenner i selve snøen som viser hvor mye vann det er i den. 

Hvis du graver ned mobiltelefonen i snø og den fremdeles virker godt nok til å vise på kartet hvor den er, så blir posisjonen litt feil fordi radiobølgene går litt saktere gjennom snøen. 

Er snøen tørr og kald, påvirkes bølgene lite. Er det mye vann i snøen, derimot, så påvirkes de mye. På samme måten virker antennene som skal graves ned.

Den tredje delen av prosjektet er å lage modeller. Kunstig intelligens brukes til kompliserte regnestykker som viser hvor mye snø det sannsynligvis er også der hvor satellittene ikke har målt.

– Vi kommer til å finne svaret på mange spørsmål om snø, men det viktigste for oss er hvordan snøen kommer til å utvikle seg i fremtiden. Vi forventer at det blir mindre snø, men vi vil grave litt dypere. Hvor skjer det, og hvor kan det gå raskere enn forventet? spør Andreas Kääb.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – Med denne medisinen tåler de rett og slett gluten bedre, sier professor

• 

  Forskerne satte kaffen i halsen etter feil på laboratoriet. Resultatet forbløffet

• 

  Trenger vi en egen lov for samboere?

• 

  Studie: Opphavsretten skaper flere problemer enn muligheter for land i sør

• 

  ADHD: Viktig å trene på å håndtere utfordringer i hverdagen

• 

  Ny forskning kan endre behandlingen av alvorlig lungesykdom

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER