Studien bygger på data fra over 41.000 femåringer fra Mor, far
og barn-undersøkelsen (MoBa).
Forskerne undersøkte både hvilke typer vansker
som øker sannsynligheten for å få spesialpedagogisk assistanse, og hvor mange
timer barna faktisk får.
– Det er et stort behov for en gjennomgang av hele det spesialpedagogiske systemet, mener Louie Lei Wang ved UiO.(Foto: Fredrik Solli Wandem / SpedAims)
– Det mest oppsiktsvekkende er hvor mange barn som har
tydelige vansker, men som likevel ikke får hjelp. Det sier forsker Louie Lei Wang
ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO).
Ifølge forskeren tyder det på at dagens praksis for tidlig
innsats ikke treffer alle barna.
Språkvansker prioriteres – men får minst tid
Barn med språkvansker er den største gruppen som får
spesialpedagogisk støtte. Denne gruppen utgjorde hele 35 prosent av barna som
mottok hjelp.
– Dette henger sammen med at norsk barnehage legger stor
vekt på språk, kommunikasjon og inkludering. Det finnes også mange
kartleggingsverktøy for språk, men få for atferd eller andre utviklingsområder, sier Wang.
Likevel får de færre timer enn barn med andre typer vansker.
– Antallet barn med språkvansker er stort, og antallet
spesialpedagoger er begrenset, sier Wang.
Dermed får hvert barn færre timer.
Barna som hadde både språk- og utviklingsvansker hadde
størst sjanse for å få hjelp. Nesten ni av ti i denne gruppen fikk støtte.
– Disse barna har ofte mer alvorlige vansker. Funnene
viser at de Pedagogisk-psykologiske tjenestene tar hensyn til alvorlighetsgrad når de prioriterer. Det
er et positivt tegn, sier Wang.
Atferdsvansker overses
Barn med atferds- eller oppmerksomhetsvansker har lavest
sannsynlighet for å få ekstra støtte.
Ifølge Wang kan selve barnehagekulturen
bidra til at slike vansker forblir skjult.
– Den lekbaserte, barneorienterte praksisen i norske
barnehager kan faktisk maskere atferdsproblemer. Små barn er ikke ferdig
utviklet når det gjelder oppmerksomhet og selvregulering, så det kan være
vanskelig å skille mellom barn som bare er umodne og barn som har mer alvorlige
vansker, sier forskeren.
I tillegg finnes det få gode, brukervennlige
kartleggingsverktøy for barns atferd i barnehagealder.
– Alt dette gjør at barn med atferdsvansker lettere blir
oversett, sier Wang.
Annonse
Behov for styrking av tidlig innsats
Forskerne bak studien mener Norge må satse mer på
spesialpedagogisk kompetanse i barnehagen. Vi trenger flere spesialpedagoger og klarere
retningslinjer for kartlegging og oppfølging.
– Mange barnehagelærere får lite undervisning om
spesialpedagogikk i utdanningen. Å inkludere mer kunnskap om vurdering og
tidlig innsats i barnehagelærerutdanningen er en god start, sier Wang.
Han understreker at det er et stort behov for en gjennomgang
av hele det spesialpedagogiske systemet for å sikre at ressursene brukes på
best mulig måte.
– Systemet er svært kostbart, men spesielt i skolen ser det
ikke ut til at vi greier å implementere dette på en måte som gir gode effekter.
I barnehagen har spesialpedagogisk hjelp til dels gode effekter, men det er få
barn som får tilbudet, sier Wang.
Studien, med navnet How are Difficulty Types Related to the Allocation of Special Needs Assistance in Early Childhood Education and Care, ble publisert i oktober 2025 i Early Childhood Research Quarterly.
Forfattere: Louie Lei Wang, Monica Melby-Lervåg, Ratib Lekhal og Mari Vaage Wang.
Studien er en del av forskningsprosjektet SpedAims SOS.
Forskerne undersøker hva som karakteriserer barn som får spesialundervisning, og hvordan det går med disse barna sammenliknet med barn som får ingen eller annen form for støtte i undervisningen.