De fleste barn fra hjem med høy inntekt opplever en overflod av muligheter gjennom oppveksten til å finne ut hvem de er og hva de kan.

Dette gjelder ikke alle barn fra lavinntektshjem, ifølge forskning fra Senter for likhet i utdanning ved Universitetet i Oslo.

Barn fra fattige familier har mange færre slike opplevelser.

Dette skaper et enormt mulighetsgap. Hva kan vi gjøre?

– Vi må sikre at barn har tilgang til varierte og gode opplevelser på mange arenaer gjennom oppveksten, og vi bør gjøre det systematisk og helhetlig, sier professor Henrik Daae Zachrisson.

Du kan lese mer om forskningen etter et lite besøk ved en skole i Oslo som gjør nettopp det forskeren anbefaler.

Hun er mer enn bare rektor

På Vahl nærmiljøskole møter vi rektor Janne Thon Rehn. Ute i skolegården hjelper hun bibliotekaren med å roe ned en gruppe elever som er på vei inn fra klasserommet.

– Vi er ikke isolerte mennesker. Vi er hele mennesker som preges av alle våre erfaringer, sier rektoren.

På Grønland i Bydel gamle Oslo har mange barn behov for mer tilrettelegging for mestringsopplevelser enn det skolen gir på dagtid. Foreldrene har også behov for mer veiledning enn foreldre fra mindre levekårsutsatte bydeler.

Rehns metode er å gjøre skolen til noe mer enn en klassisk ni til to-skole som bare driver med undervisning av fag.

Rehns metode

– Det barn opplever utenfor skolen, i familien, i nærmiljøet og på fritidsaktiviteter er kjempeviktig. Å erfare mestring og fellesskap, bygge identitet, det gjør vi på mange arenaer, sier Rehn.

Og hvor vi samler erfaringene våre, teller.

– Det er forskjell på å slutte på skolen halv to og dernest være hjemme i en leilighet eller ute på gatene til du legger deg, og å ha det gøy på korøvinga eller boksinga, der noen forventer noe av deg og savner deg om du ikke møter opp, sier rektor Rehn.

Fritidsaktiviteter gir hverdagen mer innhold og følelsen av å være med i flere felleskap, legger hun til.

Én av ti gjorde noe på fritiden

Da hun startet som rektor for seks år siden, så hun fort at elevene trengte en ekstra dytt for å komme i gang med fritidsaktiviteter. I en spørreundersøkelse høsten 2021 oppgav bare 14 prosent av elevene ved Vahl skole at de drev med en organisert fritidsaktivitet.

– Det er lavt, sier Rehn.

Hun søkte kommunens områdesatsing for oppvekst og utdanning om midler til å bli en nærmiljøskole. Både én og to søknader gikk gjennom, og nå har prosjektet holdt på i snart fem år.

I praksis betyr det at skolen har fått et nærmiljøteam: En skole-hjem-koordinator, som snakker somali, arabisk, engelsk og norsk, og en prosjektleder i fulle stillinger. 

Oppgavene deres er blant annet å kartlegge elevenes og familienes ønsker og behov, for så å kople dem med riktige fritidsaktiviteter og hjelpere i nærområdet.

Lærerne bygger stillas rundt elevene utenfor skoletida

– Ta det å kjøpe seg fotballsko. Å sikre at ungen din kommer seg på fotballtreningen og faktisk har utstyret som trengs for å delta. En selvfølge for mange, men ikke for alle, sier Rehn.

Inspirasjonen er hentet fra en community-skole-filosofi Rehn leste da hun tok master i skoleledelse. I dag er Vahl skole tilgjengelig for hele nærmiljøet.

Fra familierådgivning til rulleskøytedisco

Men hva gjør de, i praksis?

Nærmiljøtemaet arbeider blant annet aktivt med å rekruttere elevene til en flora av forskjellige fritidsaktiviteter.

Det er for eksempel fotball, kor, turgruppe, rulleskøytedisco, innebandy, sjakk, gaming, badminton, ulike kunstkurs og åpent bibliotek.

Andre tilbud er lokal foreldreveiledning, temakvelder for foreldrene med mat og barnepass, og samarbeid med rådgivningstjenesten for familier, Oslohjelpa.

Skolen har også en egen gruppe for skolestartere

I tillegg er det satt i gang en pilot kalt «Vahl Fritid», med tilbud for 5.-7. klassinger i samarbeid med sammen med Tøyen Sportsklubb. 

Piloten inkluderer også en solsikkegruppe for skolestarterne. Målet for den gruppa er å sørge for en god overgang fra barnehage til skole.

– Gode menneskemøter er utrolig viktig for barns utvikling. De gir mestring og følelsen av å være verdt noe, sosial kompetanse og språkferdigheter. Slike erfaringer gir deg så utrolig mye hvis du opplever dem på ulike områder i livet, sier rektor.

Ikke pengene, men livsmulighetene som er avgjørende

Og nettopp det er hovedfunnet til studien nevnt i starten av denne artikkelen: Det er ikke pengene, men livsmulighetene barn får gjennom oppveksten som forklarer forskjeller i både utdanning og inntekt senere i livet.

Hvordan fant forskerne ut dette?

Det har vært vanlig å se på enkeltområder i barnas mulighetsrom i avgrensede utviklingsperioder, slik utdanningsforskere som Henrik Daae Zachrisson har gjort i alle år, forklarer forsker  Zachrisson.

I denne nye kartla forskerne i stedet barnas mulighetsrom på tvers av arenaer, gjennom hele oppveksten. 

Forskere har tidligere studert hvordan risiko hoper seg opp over tid. 

Forskerne så på mulighetene i stedet for risikoene

De har vist at summen av risiko, som for eksempel fattigdom, vold i familien og foreldre som har psykiske lidelser, har større negativ betydning for barns utvikling enn de enkelte risikoene isolert. 

Forskerne ved UiO snudde på flisa og gjorde dette:

– Vi bestemte oss for å se på barns muligheter i stedet, sier Zachrisson.

Forskerne brukte data som i detalj har kartlagt oppveksten til 1300 amerikanere født tidlig på 90-tallet gjennom livet. 

I disse dataene finnes detaljerte mål på barnehagekvalitet, klasseromskvalitet, nabolagskvalitet, hjemmemiljø, fritidsaktiviteter og om familien bevegde seg ut av fattigdom, for å nevne noen.

Summen av livsmuligheter var null

– Så lagde vi en sum av livsmulighetene barna fikk fra fødsel til videregående, og undersøkte hvordan dette påvirket livskvaliteten deres senere, forteller Zachrisson.

Konklusjonen: Halvparten av barna som er født inn i en familie med lav inntekt, har opplevde null muligheter innen disse arenaene i løpet av hele livet frem til de blir voksne.

– Litt færre har én, noen har to og de aller færreste har mer enn tre, sier Zachrisson.

Barn fra middelklassefamilier opplevde typisk tre til seks livsmuligheter. Og de som har vokst opp i øvre middelklassefamilier opplevde typisk mellom syv og ti.

Barns muligheter er dypt ulike

– Mulighetene barn med forskjellige utgangspunkt har til å lære, oppleve trygghet og tilhørighet og til å utvikle seg, er med andre ord dypt ulike, sier forsker Zachrisson.

Samtidig vet vi dette: Barn som opplever mestring og tilhørighet i oppveksten bygger et selvbilde som handler om å være en som kan få til ting i verden, og som går ut i verden og gjør det.

– Vi fant at fattige barn som hadde slike erfaringer, også hadde mye større sjanse til å komme seg inn på universitetet og fullføre en universitetsgrad, og de hadde høyere lønn som unge voksne, sier Zachrisson.

Disse barnas utvikling er drevet av pakken av muligheter de får gjennom barndom og oppvekst, understreker han.

Muligheter i barndommen kan utligne foreldres inntekt

Når forskerne tok høyde for barnas muligheter gjennom oppveksten, hadde ikke lenger foreldrenes inntekt noen betydning for utdanningslengde og inntekt. 

Det var med andre ord mulighetene barna hadde gjennom oppveksten, ikke familieinntekten, som forklarte at noen tok høyere utdannelse og hadde bedre lønn. 

Vahl nærmiljøskole gir med andre ord elevene sine muligheter til senere livsmestring som de ellers ikke hadde hatt.

Og den fungerer: Høsten 2024 hadde andelen Vahl-elever som oppgav at de holdt på med en organisert fritidsaktivitet økt fra 14 til hele 72 prosent.

– Vi må gjøre som Vahl skole, og sikre at alle barn, uavhengig av familiebakgrunn, får muligheter som hjelper dem med å finne nisjene sine. Ikke som enkelttiltak, men som helhetlige pakker og over tid, sier forsker Zachrisson.

Les mer om CREATE Senter for likhet i utdanning ved UiO her.

Referanse:

Eric Dearing, Henrik Daae Zachrisson mfl.: Accumulation of Opportunities Predicts the Educational Attainment and Adulthood Earnings of Children Born Into Low- Versus Higher-Income Households. Educational Researcher, 2024. Doi.org/10.3102/0013189X241283456

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Putins drøm om den perfekte familie

• 

  – Incels er farligere for seg selv enn for andre

• 

  The Force er her. Nå kan roboter sveve og løfte ting kontaktløst

• 

  Fristen for å redde korallene har trolig gått ut, men kan vi redde Amazonas? Forskere advarer mot å gi opp

• 

  Håkon fikk testikkelkreft: ­– Det som har skjedd, vil alltid være en del av meg

• 

  – Hvis testene ikke fanger opp barna som faktisk er i risiko, kan noen elever gå under radaren

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER