Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
– Det kan høres lite ut, men i en klasse på 30 elever vil det bety at fem av disse ikke tar to år ekstra utdanning som de ellers kunne tatt. Det tilsvarer en mastergrad
Nynorsk eller bokmål? Målformen som elever møter på skolen, påvirker hvor mye utdanning de tar, viser studie.
Forskeren mener skolene bør bruke materiale som elevene har lett for å forstå.(Illustrasjonsfoto: NTB)
– Om elever møter et skriftspråk på skolen som er langt fra den
dialekten de bruker hjemme, kan det føre til at skolen ikke oppleves som like
positiv for disse elevene. Det kan påvirke hvor lang utdanning de tar.
Det sier Morten
Blekesaune, professor ved Universitetet i Agder.
Blekesaune har sett på utdanningsløpene til 30.000 norske
barn fra bygda i Sør-Norge – altså hele Norge unntatt Nord-Norge.
Funnene
viser at barn fra nynorskkommuner i gjennomsnitt tar 0,33 år lengre utdannelse
enn barn fra bokmålskommuner, når forskerne justerer for andre relevante faktorer.
– Det kan høres lite ut, men i en klasse på 30 elever vil
det bety at fem av disse ikke tar to år ekstra utdanning som de ellers kunne
tatt. Det tilsvarer en mastergrad, påpeker forskeren.
Professor Morten Blekesaune har sett på utdanningsløpene til 30.000 norske barn.(Foto: UiA)
En kort språkhistorie
Norge har to skriftspråk. Bokmål utviklet seg fra dansk etter
unionen med Danmark (som varte fra 1537 til 1814). Dette skriftspråket
dominerte i byene, og slik er det fortsatt.
Nynorsk ble derimot utviklet av språkforskeren Ivar Aasen på
grunnlag av de norske dialektene, spesielt slik de ble snakket på Vestlandet.
I
dag blir nynorsk brukt av 11 prosent av elevene i grunnskolen i Norge.
Der folk i byene snakker på en måte som ligger tett opp til
bokmål, ligger talemålet på bygdene i mange tilfeller tettere opp mot nynorsken.
Dialektforskjeller i Sør-Norge
På bygda i Sør-Norge er det stor forskjell på
dialektene i vest og øst.
I vest, hvor nynorsk dominerer, ligner talemålet og
skriftspråket på hverandre, forklarer forskeren.
Men i østlige deler av Sør-Norge er dialektene ofte
forskjellige både fra bokmål og nynorsk skriftspråk, som er de standardiserte formene
som elevene møter i skolen.
Det er denne forskjellen som Blekesaune bruker for å
undersøke om forskjeller mellom skriftspråk og talemål har betydning for hvor
mye utdanning elevene tar.
– Det er en kjent hypotese at avvik mellom muntlig
språk og skriftspråket på skolen har betydning for barnas læring og utdanning, sier han.
Men mesteparten av forskningen på dette har vært gjort blant innvandrerbarn og
barn fra ulike sosiale klasser, og her kan det være mange andre faktorer som
også spiller inn, forklarer forskeren.
– Det er lite forskning på betydningen av dialekter fra
vestlige land. Det faktum at Norge har to offisielle skriftspråk gjør det mulig
å undersøke dette på en systematisk måte under likere forhold, sier han.
Annonse
Språk og kultur
Selv vokste Blekesaune opp i Melhus, en kommune sør for
Trondheim. Der varierte dialektbruken mye.
– Det var forskjell mellom lokalsamfunnene. Min fars dialekt
var veldig bred, i hans familie var det ikke mange som tok høyere utdanning.
Min mor vokste opp i byen, og i hennes familie var det mange som utdannet seg.
Det er først i senere år at jeg har tenkt over hvorfor noen gjorde sånn og noen
gjorde slik, sier Blekesaune.
Han mener det er flere kulturelle faktorer som er med å
avgjøre hvor mye utdanning folk velger å ta, og at språk er en viktig del.
– Men forskjellene i språkbruk mellom bygd og by blir mindre
over tid. Folk snakker ikke lenger så forskjellig som da jeg var barn. Det er også
blitt mindre nynorsk i media. Så fordelene som nynorskelever kan ha hatt sammenlignet
med andre som har vokst opp på landsbygda er neppe like stor i dag som den var
tidligere.
Han mener likevel forskningen viser at skolene bør være
oppmerksomme på språk i undervisningen.
– I alle land vil det være slik at det er en viss forskjell
mellom skriftspråk og talemål. Skolene bør bruke materiale som elevene har lett
for å forstå, om det så handler om større fleksibilitet i bruk av lærebøker, valg
av litteratur, og hvordan lærere kommuniserer i klasserommet, sier han.