– Om elever møter et skriftspråk på skolen som er langt fra den dialekten de bruker hjemme, kan det føre til at skolen ikke oppleves som like positiv for disse elevene. Det kan påvirke hvor lang utdanning de tar.

Det sier Morten Blekesaune, professor ved Universitetet i Agder.

Blekesaune har sett på utdanningsløpene til 30.000 norske barn fra bygda i Sør-Norge – altså hele Norge unntatt Nord-Norge. 

Funnene viser at barn fra nynorskkommuner i gjennomsnitt tar 0,33 år lengre utdannelse enn barn fra bokmålskommuner, når forskerne justerer for andre relevante faktorer.

– Det kan høres lite ut, men i en klasse på 30 elever vil det bety at fem av disse ikke tar to år ekstra utdanning som de ellers kunne tatt. Det tilsvarer en mastergrad, påpeker forskeren.

En kort språkhistorie

Norge har to skriftspråk. Bokmål utviklet seg fra dansk etter unionen med Danmark (som varte fra 1537 til 1814). Dette skriftspråket dominerte i byene, og slik er det fortsatt.

Nynorsk ble derimot utviklet av språkforskeren Ivar Aasen på grunnlag av de norske dialektene, spesielt slik de ble snakket på Vestlandet. 

I dag blir nynorsk brukt av 11 prosent av elevene i grunnskolen i Norge.

Der folk i byene snakker på en måte som ligger tett opp til bokmål, ligger talemålet på bygdene i mange tilfeller tettere opp mot nynorsken.

Dialektforskjeller i Sør-Norge

På bygda i Sør-Norge er det stor forskjell på dialektene i vest og øst. 

I vest, hvor nynorsk dominerer, ligner talemålet og skriftspråket på hverandre, forklarer forskeren.

Men i østlige deler av Sør-Norge er dialektene ofte forskjellige både fra bokmål og nynorsk skriftspråk, som er de standardiserte formene som elevene møter i skolen.

Det er denne forskjellen som Blekesaune bruker for å undersøke om forskjeller mellom skriftspråk og talemål har betydning for hvor mye utdanning elevene tar.

– Det er en kjent hypotese at avvik mellom muntlig språk og skriftspråket på skolen har betydning for barnas læring og utdanning, sier han.

Men mesteparten av forskningen på dette har vært gjort blant innvandrerbarn og barn fra ulike sosiale klasser, og her kan det være mange andre faktorer som også spiller inn, forklarer forskeren.

– Det er lite forskning på betydningen av dialekter fra vestlige land. Det faktum at Norge har to offisielle skriftspråk gjør det mulig å undersøke dette på en systematisk måte under likere forhold, sier han.

Språk og kultur

Selv vokste Blekesaune opp i Melhus, en kommune sør for Trondheim. Der varierte dialektbruken mye.

– Det var forskjell mellom lokalsamfunnene. Min fars dialekt var veldig bred, i hans familie var det ikke mange som tok høyere utdanning. Min mor vokste opp i byen, og i hennes familie var det mange som utdannet seg. Det er først i senere år at jeg har tenkt over hvorfor noen gjorde sånn og noen gjorde slik, sier Blekesaune.

Han mener det er flere kulturelle faktorer som er med å avgjøre hvor mye utdanning folk velger å ta, og at språk er en viktig del.

– Men forskjellene i språkbruk mellom bygd og by blir mindre over tid. Folk snakker ikke lenger så forskjellig som da jeg var barn. Det er også blitt mindre nynorsk i media. Så fordelene som nynorskelever kan ha hatt sammenlignet med andre som har vokst opp på landsbygda er neppe like stor i dag som den var tidligere.

Han mener likevel forskningen viser at skolene bør være oppmerksomme på språk i undervisningen.

– I alle land vil det være slik at det er en viss forskjell mellom skriftspråk og talemål. Skolene bør bruke materiale som elevene har lett for å forstå, om det så handler om større fleksibilitet i bruk av lærebøker, valg av litteratur, og hvordan lærere kommuniserer i klasserommet, sier han.

Referanse:

Morten Blekesaune: Does the language of instruction in schools affect educational attainments? An empirical study of Norwegian students. International Journal of Educational Development, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Bekymret for å bli avvist: Halvparten betaler selv for kjønnsbekreftende kirurgi

• 

  Studie: – Unge tar Paracet og Ibux både for angst, depresjon og fysiske smerter

• 

  Forsking viste veg til betre mattekurs for tospråklege lærarstudentar

• 

  Denne forskaren har fått fleire økonomistudentar til å bestå eksamen i matematikk

• 

  Dette kan gjere livet lettare for ferske mattelærarar

• 

  Det finnes mange tilfeller av far og sønn på elitenivå i fotball. Hvorfor det?

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER