Når et barn reagerer kraftig, er det ofte god grunn til det, sier forsker.(Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen Meek / NTB)
Ida EriksenIdaEriksenIda Eriksenjournalist, Videnskab.dk
Publisert
Du forstår det ikke i det hele tatt. Dere har vært på tivoli, gitt godteri, og ungen har sovet greit i natt.
Likevel har det tre år gamle barnet ditt nettopp kastet noe i gulvet i sinne. Helt ut av det blå.
Det er vel bare trassalder, tenker du kanskje.
Men er det noe vitenskapelig som støtter fenomenet trassalder?
Det lurer Videnskab.dks leser Freja på.
– Overhodet ikke, utbryter Mads Thomsen, som forsker på pedagogisk utviklingspsykologi ved UCL Erhvervsakademi og Professionshøjskole i Danmark.
– Den klare konklusjonen fra studier av barns utvikling er at det ikke eksisterer et fenomen som trassalder, der barnet utvikler et indre behov for å trasse.
En 100 år gammel etterlevning
Ideen om at barn i alderen fra rundt to til fem år skulle være ekstra grensesøkende og bevisst trassige, er helt feilslått, sier Thomsen.
– Barn i den alderen har absolutt ikke den mentale kapasiteten til å legge en bevisst plan om å trosse foreldrene sine.
Trassalder er en sosial konstruksjon og en etterlevning fra for rundt hundre år siden, da barn skulle ses, men ikke høres, ifølge Thomsen.
– Da fantes det bare én riktig atferd, og det var den foreldrene trengte akkurat da. Hvis barnet ikke gjorde som de sa, var oppfatningen at det gjorde det i trass og derfor måtte disiplineres.
Slik er det heldigvis ikke lenger, ifølge utviklingspsykologen. Derfor håper han at vi snart kvitter oss med den sosiale konstruksjonen som kalles trassalder.
– For vi risikerer å overse de egentlige årsakene til at barnet for eksempel gir uttrykk for sterke følelser og behov. Og dermed også løsningen på både barnets og foreldrenes frustrasjoner, sier han.
Sammenbrudd på butikken
Thomsen har også jobbet som familiekonsulent. Han gir et eksempel fra virkeligheten:
– Jeg snakket nylig med et par frustrerte foreldre. De opplevde at det var umulig å gjennomføre en handletur på Netto (dansk dagligvarekjede, red.anm.) på ettermiddagen med barnet sitt på rundt tre år.
Barnet ville ikke bevege seg bort fra hyllene med leker, og hver gang endte det i stor konflikt med hyling og skriking.
Annonse
– Mitt råd til foreldrene var å legge en ny strategi. Å møte barnet i at det er vanskelig å se leker hver dag og aldri få med seg noe hjem, sier Thomsen.
Sammen ble de enige om at barnet på hver tredje handletur fikk velge en liten leke og ta den med hjem.
– Nå går det som smurt, og det er ingen problemer, sier Thomsen.
– Selv om man kan si «åh, må man virkelig gi barnet sitt en belønning for å gjøre noe så hverdagslig», må svaret være ja. Hvis turen skal skje ofte og uten friksjon, kan det være nødvendig.
Når et barn reagerer med å begynne å gråte, rope eller nekte å gå videre, er det ofte en grunn til det, mener Thomsen.
– Ofte handler nedsmeltinger om noe helt reelt. Det kan være trøtthet, barnehagestart, sosial avvisning eller overstimulering. Foreldre kan prøve å være nysgjerrige på hvorfor barnet reagerer og møte det med omsorg, sier han.
Noen ganger klarer man likevel ikke som forelder å se hvilke faktorer i barnets hverdag som kan ligge bak så voldsomme reaksjoner.
– En gang iblant kan det se ut til å komme ut av det blå at barnet blir sint. Det er helt normalt. Det tar tid å lære å styre følelser og handlinger. Det er det vi foreldre skal prøve å lære barna våre over tid, sier han.
– Når de er i alderen to til fem år, kan taktikker som avledning – «skal vi prøve taubanen?» – eller anerkjennelse – «jeg ser at du er lei deg, kom her og få en klem» – være nyttige.
Foreldre kan også prøve å skjerme barna sine hvis de merker at de er fulle av inntrykk etter en lang dag.
– Da kan det hende man bør handle på Netto om kvelden, når barnet er lagt.
Annonse
Barnehjerner utvikler seg voldsomt
Dora Kampis, som forsker på barns kognitive utvikling og er hjerneforsker ved Københavns Universitet, er mer ambivalent til begrepet trassalder.
Hun er enig med Mads Thomsen i at barn ikke i utgangspunktet bevisst trosser foreldrene sine i en bestemt periode av livet.
– Men jeg tror at de noen ganger reagerer og undersøker foreldrenes reaksjoner og grenser og på den måten lærer av det, sier hun.
Det som skjer i alderen to til rundt sju år, er at barn utvikler en forståelse av seg selv som individer.
– De prøver å handle selvstendig basert på følelsene og opplevelsene sine. Og så reagerer de når de sliter med å løse et problem selv eller ikke kan håndtere følelsene sine, forklarer Kampis.
Hun forklarer at hjernen utvikler seg spesielt mye i denne perioden.
– I alderen to til rundt sju år utvikler vi virkelig evnen til å regulere egne følelser og fungere sosialt sammen med andre.
Rent fysiologisk er det barnets frontallapper og evnen til å huske som særlig utvikles i alderen to til fem år.
Dette bør vi huske på når vi opplever at de har sinneutbrudd eller lignende, påpeker hun.
– Voksne er i stand til å føle sinne eller frustrasjon og så reflektere over hva det er mest hensiktsmessig å gjøre. «Bør jeg egentlig være sur for dette?» «Hva er den beste måten å uttrykke frustrasjonen min på?», forklarer Kampis.
– Men det kan ikke barn ennå. De er i full gang med å lære hvem de er som selvstendige individer. Det må vi ha forståelse for.
Annonse
Akkurat nå jobber Dora Kampis og kolleger fra både Københavns Universitet og andre internasjonale universiteter med projektet Syncc-IN, der de undersøker foreldres strategier for å hjelpe barn med å regulere følelsene sine.
Mads Thomsen mener at «selvstendighetsalder» er et mer treffende begrep, hvis man absolutt skal sette navn på barnets utvikling i disse årene.
Barn i alderen to til fem år lærer at de har behov og har rett til å få dem møtt, forklarer han.
– Det kan kanskje overraske noen foreldre at barn har meninger og tydelige behov som de plutselig uttrykker veldig kraftig. Men det er helt naturlig, sier Thomsen.
Han har en rekke råd til hva foreldre kan gjøre når barnet får et sammenbrudd – og hva de bør prøve å unngå.
Her er Mads Thomsens råd ved sammenbrudd – do’s and don’ts
Do’s
Ros barnet: Når du roser barnet for atferden du ønsker, får du mer av den. Hvis barnet for eksempel tar på seg klær uten protester, fortjener det ros, selv om det kan virke som en selvfølge.
Vis forståelse og omsorg: Barnet trenger å føle seg trygt – også når det reagerer på en uhensiktsmessig måte. Derfor er det best å vise forståelse og prøve å lage rammer barnet kan trives i. Hvis handleturen alltid går dårlig, kan det hende du bør handle om kvelden når barnet sover. Eller gi barnet en liten belønning for å bli med – for eksempel en pakke rosiner.
Bruk tid med barnet ditt: Grunnlaget for en god relasjon handler om å tilbringe tid sammen og at denne tiden inneholder flere positive øyeblikk enn negative.
Brannslukking er OK: Når nedsmeltingen pågår, trengs det brannslukking for å roe barnet. Det kan være avledning – «skal vi kjøpe en bolle hos bakeren på vei hjem?» – eller bare å sitte rolig sammen med barnet til reaksjonen har gått over. Det er også greit å si nei til barnet hvis det er utagerende eller voldsomt. Ro og tydelighet virker godt.
Don’ts
Dropp ideen om trassalder: Trassalder er en sosial konstruksjon. Barnet reagerer ut fra omgivelsene sine og kan bli overveldet. Det er ikke for å irritere deg.
Unngå å kjefte og bli sint: Det gjør barnet utrygt og skaper et slags lederskap basert på frykt hos barnet.
Ingen moralpreken: Å appellere til barnets moral er å stille for store krav i forhold til alder. «Burde» og «skulle» er for voksne og ikke noe barn kan forholde seg til. Prøv i stedet å forstå at barnet fortsatt trenger deg for å lære hvordan man er i verden.
Ifølge Thomsen er det viktig å huske på at barns sammenbrudd er mer enn bare problematiske.
– De er et uttrykk for at barnet ditt øver seg på å være selvstendig. Og at det føler seg trygt nok til å reagere, sier han.
