Bekymret for å bli avvist: Halvparten betaler selv for kjønnsbekreftende kirurgi

En tredjedel av dem som har startet hormonbehandling, og halvparten av dem som har gjennomgått kjønnsbekreftende kirurgi, betalte for hele behandlingen selv.

Det viser en ny undersøkelse blant 579 transpersoner og ikke-binære personer fra hele Norge.

– Til tross for at det finnes et offentlig finansiert behandlingstilbud, velger mange å bruke egne penger for å få behandling. Det er oppsiktsvekkende, for deltagerne i studien var i stor grad unge personer med lav inntekt.

Det sier Silje-Håvard Bolstad, forsker ved Institutt for psykososial helse på Universitetet i Agder.

Samtidig viser undersøkelsen at mange av dem som hadde et udekket behov for behandling, ikke hadde råd til å betale dette privat: For hormonbehandling gjaldt dette rundt 46 prosent, og for kirurgi rundt 66 prosent.

Lange køer og frykt for avslag

I Norge finnes det et offentlig finansiert tilbud om kjønnsbekreftende medisinsk behandling ved Oslo Universitetssykehus.

Studien undersøkte ikke spesifikt hvorfor noen velger å gå utenom det offentlige behandlingstilbudet, men forskeren nevner flere mulige forklaringer:

• Lange ventelister.
• At utredningen tar minimum ett år.
• Bekymring for å bli avvist etter en lang utredningsperiode.
• Mangel på kunnskap om kjønnsmangfold i helsetjenesten.
• At ikke-binære har blitt nektet behandling.
• Mangel på individuelt tilpasset behandling.

58 prosent av deltagerne i studien hadde opplevd diskriminering i helsevesenet. Det hadde skjedd enten i forbindelse med kjønnsbekreftende behandling eller ved annen helsehjelp.

– En del av de som søker kjønnsbekreftende behandling kan ha lav tillit til det offentlige behandlingstilbudet. De velger derfor å oppsøke privat behandling i stedet, sier Bolstad.

Fornøyde med behandling

Undersøkelsen viser at det store flertallet av de som har mottatt behandling er fornøyde med resultatene. Dette inkluderer 93 prosent av dem som hadde fått behandling med hormoner, og 96 prosent av dem som hadde gjennomgått kirurgi.

35 prosent av transmennene i studien hadde gjennomført de fleste kjønnsbekreftende endringene de ønsket. Andelen for transkvinner var 18 prosent, og ikke-binære tildelt jentekjønn ved fødselen 16 prosent.

Blant ikke-binære tildelt guttekjønn ved fødselen var det ingen som hadde gjennomført de fleste ønskede endringene.

– Ikke-binære personer kan ha andre mål for sin transisjon enn det som er vanlig blant transmenn og -kvinner. Noen ønsker kanskje ikke omfattende medisinsk behandling. I stedet kan de ønske sosiale endringer eller mer moderate medisinske tiltak, forklarer forskeren.

Bolstad sier det er viktig å huske at transpersoner er en mangfoldig gruppe.

– Funnene understreker hvor viktig det er å tilpasse kjønnsbekreftende behandling til individuelle behov, sier hen.

Mange rapporterer psykiske plager

Mindre enn halvparten av deltakerne (47 prosent) svarte at de hadde god generell helse. I den generelle befolkningen er tallet 68 prosent.

– Undersøkelsen sammenfaller med mye av det tidligere forskning viser. Andelen med psykiske plager på et behandlingstrengende nivå var nesten fire ganger så høy som i befolkningen ellers. Én av tre har utført selvmordsforsøk i løpet av livet. Dette er 12 ganger høyere enn i studier av den generelle befolkningen, sier Bolstad.

Studier fra mange land viser at tilgang til kjønnsbekreftende behandling kan redusere psykiske plager og forebygge selvmord blant transpersoner.

– Vi vet at denne gruppen har mye psykisk uhelse, og at kjønnsbekreftende behandling fører til bedring. Da er det problematisk at de møter så mange barrierer for å få behandling, og at det offentlige behandlingstilbudet er så utilgjengelig og lite utbygd, sier Bolstad.

Referanse:

Silje-Håvard Bolstad mfl.: Gender-affirming health care needs, barriers to care, and health and wellbeing in a broad nationwide sample of transgender people in Norway. BMC Public Health, 2025. Doi.org/10.1186/s12889-025-25243-1

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Halvparten av norske barn sover for lite. Forskerne tror de vet hvorfor

• 

  – Vi må tenke nytt om kva som er trygt når det gjeld foreldras alkoholbruk

• 

  Allerede nå forbereder disse plantene neste vår

• 

  Forsker lot plenen bli blomstereng – oppdaget flere nye arter

• 

  Barn som spiser usunn snacks er mer urolige. ­– Vi er nødt til å snakke mer om det, sier professor

• 

  Dette kan avgjere norsk VM-suksess

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER