Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Bekymret for å bli avvist: Halvparten betaler selv for kjønnsbekreftende kirurgi
En stor andel transpersoner betaler selv for kjønnsbekreftende behandling, til tross for at Norge har et offentlig finansiert tilbud. Det viser en ny studie.
– Mange transpersoner sliter, og har behov for bedre tilgang til behandling. Det sier Silje-Håvard Bolstad, universitetslektor, psykologspesialist og spesialist i klinisk sexologi NACS ved Universitetet i Agder.
(Foto: Maria van Schoor)
En tredjedel av dem som har startet
hormonbehandling, og halvparten av dem som har gjennomgått kjønnsbekreftende
kirurgi, betalte for hele behandlingen selv.
Det viser en ny undersøkelse blant 579 transpersoner og ikke-binære personer fra hele Norge.
– Til tross for at det finnes et offentlig finansiert behandlingstilbud, velger mange å bruke egne penger for å få behandling. Det er oppsiktsvekkende, for deltagerne i studien var i stor grad unge personer med lav inntekt.
Det sier Silje-Håvard Bolstad, forsker ved Institutt for psykososial helse på Universitetet i Agder.
Samtidig viser undersøkelsen at mange av dem som hadde et udekket behov for behandling, ikke hadde råd til å betale dette privat: For hormonbehandling gjaldt dette rundt 46 prosent, og for kirurgi rundt 66 prosent.
Lange køer og frykt for avslag
I Norge finnes det et offentlig finansiert
tilbud om kjønnsbekreftende medisinsk behandling ved Oslo Universitetssykehus.
Studien undersøkte ikke spesifikt hvorfor
noen velger å gå utenom det offentlige behandlingstilbudet, men forskeren
nevner flere mulige forklaringer:
- Lange ventelister.
- At utredningen tar minimum ett
år.
- Bekymring for å bli avvist
etter en lang utredningsperiode.
- Mangel på kunnskap om
kjønnsmangfold i helsetjenesten.
- At ikke-binære har blitt nektet
behandling.
- Mangel på individuelt
tilpasset behandling.
58 prosent av deltagerne i studien hadde
opplevd diskriminering i helsevesenet. Det hadde skjedd enten i forbindelse med
kjønnsbekreftende behandling eller ved annen helsehjelp.
– En del av de som søker kjønnsbekreftende
behandling kan ha lav tillit til det offentlige behandlingstilbudet. De velger
derfor å oppsøke privat behandling i stedet, sier Bolstad.
Ordforklaringer
Transperson: En person som identifiserer seg med et annet kjønn enn det som ble
registrert ved fødsel. En transkvinne identifiserer seg som kvinne, men har
mannlig fødselskjønn. En transmann identifiserer seg som mann, men har
kvinnelig fødselskjønn.
Ikke-binær: 1. Personer som identifiserer seg med et annet kjønn enn kategoriene
mann og kvinne. 2. Personer som identifiserer seg med begge disse kjønnskategoriene. 3. Personer som opplever at kjønnsidentiteten er flytende og i endring gjennom livet. 4. Kan
også vise til personer som ikke identifiserer seg med noen kjønnskategori i det
hele tatt.
Kjønnsbekreftende behandling: Ulike medisinske og fysiske inngrep som utføres for å bedre
samsvaret mellom en persons kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Kilde: Store norske leksikon
Fornøyde med behandling
Undersøkelsen viser at det store
flertallet av de som har mottatt behandling er fornøyde med resultatene. Dette
inkluderer 93 prosent av dem som hadde fått behandling med hormoner, og 96
prosent av dem som hadde gjennomgått kirurgi.
35 prosent av transmennene
i studien hadde gjennomført de fleste kjønnsbekreftende endringene de ønsket. Andelen
for transkvinner var 18 prosent, og ikke-binære tildelt jentekjønn ved fødselen
16 prosent.
Blant ikke-binære tildelt
guttekjønn ved fødselen var det ingen som hadde gjennomført de fleste ønskede
endringene.
– Ikke-binære personer kan
ha andre mål for sin transisjon enn det som er vanlig blant transmenn og -kvinner.
Noen ønsker kanskje ikke omfattende medisinsk behandling. I stedet kan de ønske sosiale
endringer eller mer moderate medisinske tiltak, forklarer forskeren.
Bolstad sier det er viktig å huske at
transpersoner er en mangfoldig gruppe.
– Funnene understreker hvor viktig det er
å tilpasse kjønnsbekreftende behandling til individuelle behov, sier hun.
Mange rapporterer psykiske plager
Mindre enn halvparten av deltakerne (47
prosent) svarte at de hadde god generell helse. I den generelle befolkningen er tallet 68 prosent.
– Undersøkelsen sammenfaller med mye av
det tidligere forskning viser. Andelen med psykiske plager på et
behandlingstrengende nivå var nesten fire ganger så høy som i befolkningen
ellers. Én av tre har utført selvmordsforsøk i løpet av livet. Dette er 12
ganger høyere enn i studier av den generelle befolkningen, sier Bolstad.
Studier fra mange land viser at tilgang
til kjønnsbekreftende behandling kan redusere psykiske plager og forebygge
selvmord blant transpersoner.
– Vi vet at denne gruppen har mye
psykisk uhelse, og at kjønnsbekreftende behandling fører til bedring. Da er det problematisk
at de møter så mange barrierer for å få behandling, og at det offentlige
behandlingstilbudet er så utilgjengelig og lite utbygd, sier Bolstad.
Referanse:
Silje-Håvard Bolstad mfl.: Gender-affirming health care needs, barriers to care, and health and wellbeing in a broad nationwide sample of transgender people in Norway. BMC Public Health, 2025. Doi.org/10.1186/s12889-025-25243-1
Om studien
- En av Norges største studier
på transpersoner.
- 579 transpersoner og
ikke-binære deltok i undersøkelsen: 214 transmenn, 195
transkvinner, 136 ikke-binære tildelt jentekjønn ved fødselen, og 34 ikke-binære tildelt
guttekjønn ved fødselen.
- Gjennomført mellom juni og september
2023.
- 75 prosent av deltakerne var
under 35 år.
- Undersøkte deltakernes behov
for kjønnsbekreftende helsehjelp, erfaringer med helsevesenet, og psykiske og
fysiske helse.
- Noen av deltakerne hadde
gjennomgått kjønnsbekreftende behandling, noen hadde udekkede behandlingsbehov,
og noen ønsket ikke behandling.
Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER