Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

Bekymret for å bli avvist: Halvparten betaler selv for kjønnsbekreftende kirurgi

En stor andel transpersoner betaler selv for kjønnsbekreftende behandling, til tross for at Norge har et offentlig finansiert tilbud. Det viser en ny studie.

– Mange transpersoner sliter, og har behov for bedre tilgang til behandling. Det sier Silje-Håvard Bolstad, universitetslektor, psykologspesialist og spesialist i klinisk sexologi NACS ved Universitetet i Agder.
Publisert

En tredjedel av dem som har startet hormonbehandling, og halvparten av dem som har gjennomgått kjønnsbekreftende kirurgi, betalte for hele behandlingen selv.

Det viser en ny undersøkelse blant 579 transpersoner og ikke-binære personer fra hele Norge.

– Til tross for at det finnes et offentlig finansiert behandlingstilbud, velger mange å bruke egne penger for å få behandling. Det er oppsiktsvekkende, for deltagerne i studien var i stor grad unge personer med lav inntekt.

Det sier Silje-Håvard Bolstad, forsker ved Institutt for psykososial helse på Universitetet i Agder.

Samtidig viser undersøkelsen at mange av dem som hadde et udekket behov for behandling, ikke hadde råd til å betale dette privat: For hormonbehandling gjaldt dette rundt 46 prosent, og for kirurgi rundt 66 prosent.

Lange køer og frykt for avslag

I Norge finnes det et offentlig finansiert tilbud om kjønnsbekreftende medisinsk behandling ved Oslo Universitetssykehus.

Studien undersøkte ikke spesifikt hvorfor noen velger å gå utenom det offentlige behandlingstilbudet, men forskeren nevner flere mulige forklaringer:

  • Lange ventelister.
  • At utredningen tar minimum ett år.
  • Bekymring for å bli avvist etter en lang utredningsperiode.
  • Mangel på kunnskap om kjønnsmangfold i helsetjenesten.
  • At ikke-binære har blitt nektet behandling.
  • Mangel på individuelt tilpasset behandling.

58 prosent av deltagerne i studien hadde opplevd diskriminering i helsevesenet. Det hadde skjedd enten i forbindelse med kjønnsbekreftende behandling eller ved annen helsehjelp.

– En del av de som søker kjønnsbekreftende behandling kan ha lav tillit til det offentlige behandlingstilbudet. De velger derfor å oppsøke privat behandling i stedet, sier Bolstad.

Ordforklaringer

Transperson: En person som identifiserer seg med et annet kjønn enn det som ble registrert ved fødsel. En transkvinne identifiserer seg som kvinne, men har mannlig fødselskjønn. En transmann identifiserer seg som mann, men har kvinnelig fødselskjønn.

Ikke-binær: 1. Personer som identifiserer seg med et annet kjønn enn kategoriene mann og kvinne. 2. Personer som identifiserer seg med begge disse kjønnskategoriene. 3. Personer som opplever at kjønnsidentiteten er flytende og i endring gjennom livet. 4. Kan også vise til personer som ikke identifiserer seg med noen kjønnskategori i det hele tatt.

Kjønnsbekreftende behandling: Ulike medisinske og fysiske inngrep som utføres for å bedre samsvaret mellom en persons kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Kilde: Store norske leksikon

Fornøyde med behandling

Undersøkelsen viser at det store flertallet av de som har mottatt behandling er fornøyde med resultatene. Dette inkluderer 93 prosent av dem som hadde fått behandling med hormoner, og 96 prosent av dem som hadde gjennomgått kirurgi.

35 prosent av transmennene i studien hadde gjennomført de fleste kjønnsbekreftende endringene de ønsket. Andelen for transkvinner var 18 prosent, og ikke-binære tildelt jentekjønn ved fødselen 16 prosent.

Blant ikke-binære tildelt guttekjønn ved fødselen var det ingen som hadde gjennomført de fleste ønskede endringene.

– Ikke-binære personer kan ha andre mål for sin transisjon enn det som er vanlig blant transmenn og -kvinner. Noen ønsker kanskje ikke omfattende medisinsk behandling. I stedet kan de ønske sosiale endringer eller mer moderate medisinske tiltak, forklarer forskeren.

Bolstad sier det er viktig å huske at transpersoner er en mangfoldig gruppe.

– Funnene understreker hvor viktig det er å tilpasse kjønnsbekreftende behandling til individuelle behov, sier hun.

Mange rapporterer psykiske plager

Mindre enn halvparten av deltakerne (47 prosent) svarte at de hadde god generell helse. I den generelle befolkningen er tallet 68 prosent.

– Undersøkelsen sammenfaller med mye av det tidligere forskning viser. Andelen med psykiske plager på et behandlingstrengende nivå var nesten fire ganger så høy som i befolkningen ellers. Én av tre har utført selvmordsforsøk i løpet av livet. Dette er 12 ganger høyere enn i studier av den generelle befolkningen, sier Bolstad.

Studier fra mange land viser at tilgang til kjønnsbekreftende behandling kan redusere psykiske plager og forebygge selvmord blant transpersoner.

– Vi vet at denne gruppen har mye psykisk uhelse, og at kjønnsbekreftende behandling fører til bedring. Da er det problematisk at de møter så mange barrierer for å få behandling, og at det offentlige behandlingstilbudet er så utilgjengelig og lite utbygd, sier Bolstad.

Referanse:

Silje-Håvard Bolstad mfl.: Gender-affirming health care needs, barriers to care, and health and wellbeing in a broad nationwide sample of transgender people in NorwayBMC Public Health, 2025. Doi.org/10.1186/s12889-025-25243-1

Om studien

  • En av Norges største studier på transpersoner.
  • 579 transpersoner og ikke-binære deltok i undersøkelsen: 214 transmenn, 195 transkvinner, 136 ikke-binære tildelt jentekjønn ved fødselen, og 34 ikke-binære tildelt guttekjønn ved fødselen.
  • Gjennomført mellom juni og september 2023.
  • 75 prosent av deltakerne var under 35 år.
  • Undersøkte deltakernes behov for kjønnsbekreftende helsehjelp, erfaringer med helsevesenet, og psykiske og fysiske helse.
  • Noen av deltakerne hadde gjennomgått kjønnsbekreftende behandling, noen hadde udekkede behandlingsbehov, og noen ønsket ikke behandling.
Powered by Labrador CMS