Det var norsk jubel på San Siro stadion i Milano da Norges herrelandslag kvalifiserte seg til fotball-VM for første gang siden 1998.

Er det virkelig nå man skal boikotte? 

– Det å skille politikk og idrett med sommerens fotball-VM er helt, helt urealistisk, sier Hans Erik Næss, professor i idrettsledelse ved Høyskolen Kristiania, til forskning.no.

Han forsker på forbindelsene mellom idrett, politikk og menneskerettigheter.

Forslag om boikott kommer i kjølvannet av Donald Trump sine trusler om å ta over Grønland og økende kritikk mot immigrasjonsmyndighetene ICE i USA, blant annet.

De siste dagene har det pågått store protester i den amerikanske byen Minneapolis, etter at to personer ble drept av føderale agenter, i forbindelse med protester mot ICE.

Selv om årets fotball-VM kan være vanskelig å skille fra politikken, mener Næss at en eventuell norsk boikott ikke vil kunne påvirke USA eller Trump.

– Ikke i det hele tatt, det er det korte svaret, sier han.

Det viktigste for at det skal fungere

– Boikott er en type politisk forbruk. Altså at man bruker forbrukermakten sin til å formidle et politisk budskap, en type kritikk eller for å tvinge fram en endring, forklarer Kristin Strømsnes som forsker på politisk deltakelse og mobilisering ved Universitetet i Bergen (UiB).

Hun forteller om Albert O. Hirschmans bok «Exit, Voice and Loyalty», som handler om nettopp dette. «Exit» vil si å trekke seg ut, altså en økonomisk boikott.

I forbindelse med fotball-VM kan en boikott innebære å handle på samme måte som en forbruker som er misfornøyd med en vare. Man lar være å kjøpe den og i dette tilfellet lar være å delta.

For at en slik boikott skal fungere, er noe av det viktigste å ha et klart og tydelig budskap, mener Strømsnes.

– Det er også ofte lettere å nå fram dersom det er nærhet mellom budskapet man har og virkemiddelet man bruker. At det er sammenheng mellom protesten og det man protesterer på, sier hun videre.

Forskjell fra VM i Qatar

Fotball-VM i Qatar i 2022 kan være et eksempel på en slik nærhet. Da boikottet mange på grunn av brudd på menneskerettigheter knyttet til arbeidsvilkårene til de som bygde stadioner der fotballen skulle spilles.

– I situasjonen nå kobles boikott til veldig mange ulike ting. Alt fra Venezuela, Grønland, tolltrusler, ICE, FIFA-fredsprisen, generell autoritær dreining i USA, sportsvasking fra USA sin side, forteller Strømsnes.

– Som en generell og diffus kritikk av Trump, så tror jeg ikke en boikott vil ha noen betydning. Da blir det bare symbolpolitikk, sier hun videre.

Også Næss synes det er vanskelig å se et felles mål blant dem som argumenterer for boikott. Han understreker også at boikotten må være stor nok.

– En boikott krever at mange nok er med på det. Det vil si at det må være så mange med at hele arrangementet settes i fare for å ikke kunne gjennomføres, sier han.

Er Norge stort nok?

Det er et enstemmig nei fra begge forskerne.

 – Boikotter Norge, så har det mest sannsynlig ikke så mye å si. Norge er for lite, vi er ikke så viktige som vi kanskje selv liker å tro, sier Strømsnes.

– Det at et fotballag velger å ikke reise til VM, særlig siden Trump har støtte i FIFA, vil med all sannsynlighet være poengløst, sier Næss.

I forbindelse med VM i Qatar var det diskusjon rundt å skru av TV-en, om det å la være å se kampene var en god nok boikott. Det samme kan det tenkes at skjer i år.

– Én ting er at land ikke stiller og at fotballagene trekker seg. I 2022 protesterte mange derimot gjennom å ikke se kampene på TV. Det tror jeg blir symbolpolitikk, noe man bare gjør for sin egen samvittighets skyld, som ikke rammer noe som helst, forteller Strømsnes.

Andre måter å vise misnøye på

Det finnes likevel måter å vise sin misnøye på, uten å boikotte. Strømsnes tar opp «voice»-strategien til Hirschman.

 – «Exit» er den ene retningen man kan gå i, og så er «voice» den andre, der man bruker politiske virkemidler fremfor økonomiske. Jeg tror den veien er vel så bra å gå, sier hun.

Næss er enig i at boikott ikke er eneste mulighet.

– Det trenger ikke å kun være ytterpunkter, at alternativene enten er å holde fullstendig kjeft eller å boikotte. Jeg tror mye kan snakkes om i tilknytning til USAs forhold til nabolandene Canada og Mexico, så lenge det er FIFA som står for den dialogen, forteller Næss.

– Alt det andre Trump driver med, det tror jeg ikke vi skal ha så høye forventninger om at et fotball-arrangement kan endre, sier han.

Beskytte sporten

På sosiale medier har det florert med påstander om at Norge ikke vil boikotte fordi landslaget endelig har kvalifisert seg til VM. Næss har en annen teori om fotballentusiastene.

– Fotball er et svært kommersielt giga-sirkus som har sine egne regler. Og som ikke nødvendigvis har det samme verdigrunnlaget som norske fotballinteressenter har, sier han.

Han mener at tilknytningen man har til sporten kan virke motsatt.

– Det er så mange som har eierskap til fotball. Og de vil gjerne beskytte idretten mot maktmisbruk og andre ting de ikke vil assosiere med den, forteller Næss.

Strømsnes tegner også et annet bilde av sporten.

– Noen mener at man kanskje skal holde sport og politikk adskilt. At det kan ha verdi i seg selv å ha arenaer der man møtes på tvers av kulturer og verdier, forteller hun.

Dette trenger imidlertid ikke å stå til hinder for å vise det man er misfornøyd med.

– Man kan tenke seg at det er mulig å bruke arrangementet på en annen måte, til en politisk markering, og at man samtidig deltar, sier Strømsnes.

LES OGSÅ

Kom igjeeeeen! Hvorfor vekker fotball så mye følelser?

Dette kan gi skader i hjernen

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på