Astronomer har oppdaget en planet som er omtrent like stor som jorden og går i bane rundt en stjerne som ikke er så ulik vår sol. 

Planeten betegnes som HD 137010 b og bruker 355 dager på en runde rundt stjernen sin. Et år på denne planeten er altså omtrent like langt som på jorden. 

Dette er den første jordlignende planeten som kan ses passere foran en sol-lignende stjerne som er nær nok og lyssterk nok til at det kan gjøres spennende oppfølgingsstudier. 

– Vi har ventet på noe som dette, sier Vincent Kofman, ved Senter for planetær beboelighet ved Universitetet i Oslo. 

Han forsker på planeter og deres atmosfære. 

– Hvis planeten bekreftes, vil vi nok høre mye mer om dette systemet.  

En vitenskapelig artikkel om oppdagelsen er publisert i The Astrophysical Journal Letters. 

Må observeres flere ganger

Planeten ble oppdaget i data som ble samlet inn av Kepler-teleskopet. Teleskopet ble pensjonert i 2018, men astronomer jobber fortsatt med å gå igjennom dataene. 

HD 137010 b ble funnet via folkeforskningsprosjektet Planet Hunters, hvor frivillige kan bidra i planetjakten. 

Kepler lette etter planeter ved hjelp av transitt-metoden. Når en planet passerer foran stjernen sin fra vår synsvinkel, dimmes lyset litt. 

Foreløpig er den nyoppdagede planeten observert å passere stjernen sin én gang. Det trengs flere passeringer for at planeten skal kunne bekreftes. 

Funnene bør derfor tolkes med en viss forsiktighet, sier Vincent Kofman. 

Han sier likevel at forskerne har gjort en grundig jobb med å utelukke alternative forklaringer på signalet. 

Kaldere enn jorden

Selv om planeten har lignende egenskaper som jorden når det gjelder størrelse og avstand til stjernen, er den ingen jord-tvilling. 

Stjernen er en K-type stjerne som er litt mindre enn solen. Det er nær sammenheng mellom en stjernes størrelse og temperatur, så stjernen er også kaldere enn solen, forteller Kofman.

Det betyr at planeten mottar mellom 50 og 10 prosent så mye lys som jorden. Temperaturen er trolig lavere enn på Mars.  

Samtidig er det ikke helt umulig at planeten har flytende vann. 

Studien plasserer planeten helt på kanten av den beboelige sonen, hvor det er beregnet at flytende vann er mulig. 

Usikkerhetsmarginen viser at planeten har 40 prosent sjanse for å være plassert nærmere stjernen, og dermed litt lenger inn i den beboelige sonen. 

Hva slags atmosfære planeten har, vil spille inn på temperaturen. 

– Likevel, for en planet som mottar 30 prosent så mye lys som jorden, vil det være veldig utfordrende å beholde flytende vann på overflaten, sier Kofman.

Innenfor rekkevidde

Det er svært sjelden at det dukker opp planeter på størrelse med jorden med lignende omløpsbane. 

– Vi var heldige med denne, sier Kofman.

Det er mye større sannsynlighet for å finne planeter som kretser tett på stjernen sin, forteller han. 

– Jo lenger unna planeten er fra stjernen, jo mindre sjanse er det for at den vil passere foran stjernen sett fra vår synsvinkel. 

Selv om HD 137010 b ikke har helt samme forhold som jorden, er det mye man kan lære fra den, mener Kofman.

Noe av det som er spennende, er at systemet er relativt nært: 146 lysår unna. 

–  Dermed ligger den innenfor rekkevidde for framtidige teleskoper. 

Håper på direkte bilder av planeten

Hva slags oppfølgingsstudier vil være interessante å gjøre? 

Første steg blir å bekrefte planeten ved å observere en ny passering, sier Kofman.

–  Når vi først vet at den finnes, vil banen kunne beregnes med høy presisjon. Deretter vil vi ideelt gjøre studier av lys som reflekteres fra planeten. 

Dette er veldig vanskelig å få til fordi bare bitte litt lys reflekteres fra planeten, sammenlignet med den lyssterke stjernen. 

Men håpet er å direkte ta bilde av det svake lyset som skinner fra planeten. 

– Det ville vært veldig interessant. Da vil vi kunne undersøke bedre hvordan en eventuell atmosfære kan se ut. Det vil også gi et mål på hvor reflekterende planeten er. 

For eksempel kan is og skyer gjøre at planeten reflekterer mye lys, mens en mørk, steinete overflate vil reflektere mindre lys. Potensielt kan slike studier si noe om overflaten eller om det er vann i atmosfæren. 

Et av teleskopene som vil kunne brukes, er det fremtidige Habitable Worlds Observatory. 

Referanse: 

Alexander Venner, m. fl.: «A Cool Earth-sized Planet Candidate Transiting a Tenth Magnitude K-dwarf From K2», 27. januar 2026, The Astrophysical Journal Letters.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på