Studie peker på når i livet det kan være farligst å bli overvektig

Legger du mye på deg i tidlig alder, kan det ha livslange konsekvenser, antyder forskningen.

Ung kvinne med hodetelefoner står i en grønn park og lytter til musikk.
Det er helt normalt at vi legger på oss gjennom livet, sier forskerne. Men helst ikke for tidlig.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Det er godt kjent at overvekt og fedme kan føre til en rekke helseproblemer som hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes.

I en ny studie peker forskere i Sverige på at det ikke er uten betydning for helsen når i livet man blir legger på seg.

– Hvis man har fått alvorlig overvekt tidlig i livet og fortsatt har det, tyder det på at man har sterk risiko for å utvikle mer sykdomsfremkallende, alvorlig overvekt, sier professor Signe Sørensen Torekov til Videnskab.dk.

Den danske overvektforskeren jobber ved Københavns Universitet og har lest den nye studien for Videnskab.dk.

I studien har de svenske forskerne fulgt vekten til mer enn 620.000 svenske menn og kvinner over tid.

De konkluderer med at deltakerne hadde større risiko for tidlig død hvis de fikk begynnende fedme i 20-årene enn hvis de la på seg sent i voksenlivet.

En forklaring går ut på at kroppen utsettes for den negative effekten i lengre tid hvis du har slitt med fedme som ung enn hvis det først skjer for eksempel som 60-åring.

Risiko for diabetes, hjerte- og karsykdom og kreft

Fedme ble i studien definert som en BMI på 30 eller høyere, slik også Verdens helseorganisasjon definerer det.

Forskerne tok hensyn til ting som røyking, utdanning, sivilstand og flere andre forhold som kan ha betydning for helsen gjennom livet. De har fulgt deltakernes vekt i voksenlivet minst tre ganger basert på 50 år med data.

De som utviklet fedme mens de var mellom 17 og 29 år, hadde statistisk sett 70 prosent høyere risiko for å dø tidlig enn dem som ikke var overvektige før de fylte 60 år.

Resultatene er i tråd med annen forskning. 

En studie med en halv million kinesiske voksne viser for eksempel at høy BMI som 25-åring økte risikoen for tidlig død som følge av kreft, hjerte- og karsykdommer og luftveissykdommer.

– Når du legger på deg mye mer enn det som er innenfor normalvekt, så øker du ikke bare risikoen for type 2-diabetes eller hjerte- og karsykdommer.

– Kreft er også en av de store risikofaktorene, sier Signe Sørensen Torekov.

Kreft kommer naturligvis ikke over natten, men risikoen øker med fedme, forklarer hun.

Drømt om å gjøre en slik studie

Rasmus Køster-Rasmussen forsker på vektutvikling og har også sett nærmere på studien for Videnskab.dk. Han synes det er spennende forskning:

– Jeg har faktisk selv drømt om å gjøre en slik studie, sier Køster-Rasmussen, som jobber ved Københavns Universitet.

– Men jeg har latt være, fordi det er et veldig komplisert design og vanskelig å tolke, sier han.

På grunn av kompleksiteten mener han at vi må ta resultatene med en klype salt.

Tidlig overvekt kan kobles til økt risiko for sykdom og død, men nøyaktig hvor stor eller liten risikoen vil være, er fortsatt usikkert, ifølge Køster-Rasmussen.

Slik er studien gjort

I studien modellerer forskerne åtte forskjellige vektforløp. Det vil si at de veier deltakerne fram til en viss alder, og deretter er det en statistisk modellert kurve og ikke gjort faktiske målinger av vekten deres.

Gruppen som klassifiseres som at de vil ha en BMI under 30 hele livet, er kun veid inntil de er cirka 38 år i gjennomsnitt.

Derfor vet forskerne egentlig ikke om de ville ha utviklet fedme i 40- eller 50-årene hvis de hadde blitt fulgt lenger.

– Det gjør det noe spekulativt, sier Rasmus Køster-Rasmussen.

Overordnet bekrefter likevel forskningen det vi allerede vet om at høy BMI kan være usunt, sier Køster-Rasmussen.

Men fordi forskerne følger folk fra forskjellige generasjoner over lang tid, kan det være noe usikkerhet i analysen, sier han.

For eksempel er den gruppen menn i studien som er tynnest gjennom livet, også de lavest utdannede. Noe som skaper støy for den danske forskeren:

– Det går helt imot det vi vet om sosial ulikhet og vekt, sier han.

Hvis man ikke justerer denne typen analyser for slike detaljer, vil BMI få skylden for dødeligheten selv om det i virkeligheten kan være andre faktorer, påpeker han.

To viktige poeng

Tross forbehold og usikkerhet fastslår studien et viktig poeng, sier Signe Sørensen Torekov:

– Alvorlig overvekt handler ikke primært om hvordan man ser ut. Men det er et direkte fokus på hva det betyr for sykeligheten og hvor lenge man lever.

Samtidig retter studien oppmerksomheten mot to viktige poeng, sier den danske forskeren:

  1. Vi bør være spesielt oppmerksomme på unge som legger mye på seg.

  2. Det er forskjell på konsekvensene av overvekt hos menn og kvinner.

Hos kvinnene var nemlig risikoen for kreft like stor uansett når i voksenlivet de la på seg.

Forskerne bak studien mener at risikoen kan henge sammen med hormonelle forandringer etter overgangsalderen som påvirker vekten.

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

Kilde:

Weight trajectories and obesity onset between 17 and 60 years of age, and cause-specific mortality: the Obesity and Disease Development Sweden (ODDS) pooled cohort study, eClinicalMedicine (2026), DOI: 10.1016/j.eclinm.2026.103870

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS