Tidligere har fokus vært på å forske på infeksjonssykdommer hos oppdrettslaks.

I den senere tid har forskerne mer presist kunne diagnostisere og måle egenskaper ved hjertet på fisken, og dermed lettere påvise hjerteproblemer.

Aamer Shehzad var masterstudent ved UMB og undersøkte sammen med forskere ved Nofima og Norges veterinærhøgskole vel 2700 oppdrettslaks fra 291 forskjellige familier i fjor høst.

Analysene viser at 42,4 prosent var rammet av hjertebetennelse (epikarditt). 90 prosent hadde fett på hjertet, og for 43,8 prosent var det ekstra mye fett. Dette er noe man sjelden ser på villaks.

- Det er bekymringsfullt at så mange har hjerteproblemer. Undersøkelser viser at laks med hjerteproblemer kan bli mer stresset og ha høyere dødelighet under stressende situasjoner som for eksempel veiing, transport og vaksinering, sier seniorforsker Ingrid Olesen ved Nofima Marin.

Familieavhengig

Resultatet viser at det er store forskjeller mellom de forskjellige laksefamiliene og at både betennelse og fett på hjertet i tillegg til andre egenskaper ved hjertet hos laksen er arvelig.

- I enkelte laksefamilier hadde nesten alle avvik ved hjertet . I andre familier var nesten alle friske. Slik informasjon kan det tas hensyn til i fremtidig avl. Ved å unngå fisk fra familier med mye hjerteproblemer kan vi få en bedre og mer robust oppdrettslaks, sier Olesen.

SalmoBreed vil alt i høst begynne ta noe hensyn til dette under valg av avlsfisk for å få en friskere oppdrettslaks.

Sammen med professor Trygve Poppe ved Norges Veterinærhøgskole var hun veileder for Aamer Shehzad som har utført masteroppgaven.

Annerledes hjerte

Undersøkelsen viser også at oppdrettslaksens hjerte har annerledes form enn hjertet hos villaksen. Mens villaksen har mer trekantet hjerte, har oppdrettsfisken ofte et mer avrundet hjerte.

- Forskjellene kan skyldes at villaksen er mer atletisk, svømmer mye og beveger seg over et stort havområde, mens oppdrettslaksen svømmer inne i merder og er blitt mer makelig enn sine ville artsfrender, sier Olesen.

Forskerne vil nå foreta undersøkelser av villaks for å sammenligne resultatet. De vil også undersøke hvorvidt fôring og vaksinering kan ha betydning.