Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Jonas Gahr Støre ga sin stemme på Svendstuen skole i Oslo ved forrige valg.
Jonas Gahr Støre ga sin stemme på Svendstuen skole i Oslo ved forrige valg.

Hva skjer med valgresultatet når så mange forhåndsstemmer?

Flere av oss forhåndsstemmer enn før. Men virkningen på valget er neppe som politikerne håpet.

I gamle dager ventet nesten alle til selve valgdagen med å stemme. Men ved forrige stortingsvalg i 2021 var for første gang forhåndsstemmene i flertall. Da stemte nesten 58 prosent av oss på forhånd. Bare to år før var andelen drøyt 36 prosent.

– Akkurat ved forrige valg var nok noen bekymret for smitte. De forhåndsstemte kanskje fordi de var redde for å være syke på selve valgdagen, sier professor Henning Finseraas ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU.

Valget sist var altså påvirket av pandemien, men ikke bare. Professoren regner med at andelen som forhåndsstemmer blir svært høy denne gangen også.

Forhåndsstemmer har økt gradvis

– Det har vært en gradvis utvikling i andelen som forhåndsstemmer over en lang periode, sier professor Finseraas.

Dette har mange grunner.

– Historisk måtte du ha en grunn til å forhåndsstemme, sier Finseraas.

Etter hvert ble det slutt på kravet om gyldig grunn, men andelen forhåndsstemmer lå under 10 prosent ved samtlige valg inntil 1997. 

Det året ble det mulig å forhåndsstemme på Posten. Da doblet andelen forhåndsstemmer seg straks til nesten 19 prosent. Der ligger nok en stor del av hemmeligheten.

I 1997 ble det mulig å forhåndsstemme på Posten. Da doblet andelen forhåndsstemmer seg straks.
I 1997 ble det mulig å forhåndsstemme på Posten. Da doblet andelen forhåndsstemmer seg straks.

Lettere for travle mennesker

– Det er blitt enklere å forhåndsstemme, og folk har mer kjennskap til det, sier Finseraas.

Før måtte du kanskje innom rådhuset for å forhåndsstemme også. Nå for tida kan du ofte forhåndsstemme på flere steder i kommunen, kanskje på det nærmeste kjøpesenteret eller biblioteket. Men det er ikke alt.

– Når du først har forhåndsstemt, blir det en vanesak. Dessuten passer kanskje ordningen moderne folk bedre, sier Finseraas.

Å stemme når det passer best, kan hjelpe til med å få tidsplanen til å gå opp for travle folk.

– For partiene betyr en lengre periode med forhåndsstemming at de må mobilisere over en lengre periode, sier professor Henning Finseraas.
– For partiene betyr en lengre periode med forhåndsstemming at de må mobilisere over en lengre periode, sier professor Henning Finseraas.

Perioden du kan forhåndsstemme i Norge, er svært lang i internasjonal målestokk. I Norge kan du vanligvis stemme en hel måned før valget. I visse tilfeller helt fra 1. juli.

Så hva betyr dette for valget og resultatet? Mindre enn du kanskje tror.

Øker det valgdeltakelsen?

Når norske styresmakter har gjort det lettere å forhåndsstemme, er noe av formålet å få flere til å stemme. Men virker det etter hensikten?

Finseraas var med i en gruppe som undersøkte endringen i 1997 da folk kunne gå på postkontoret og stemme på forhånd. Det gjorde gruppen på en smart måte. Forskerne sammenlignet kommuner med høy og lav tetthet på postkontorer. De kunne dermed se om bedre tilgjengelighet bidro til høyere valgdeltakelse.

– Vi fant noen små, positive effekter. Tilgjengeligheten spilte altså en liten, positiv rolle, sier Finseraas.

Forskergruppen som han var del av, fant altså en effekt. Men annen, liknende forskning finner ikke klare effekter. Uansett gir det små utslag.

Vil de minst ressurssterke stemme oftere?

Å få folk som vanligvis ikke stemmer til å stemme, er en annen del av formålet med å gjøre forhåndsstemming enklere.

– Meningen er at ved å redusere kostnaden ved å stemme kan man også redusere sosial ulikhet i valgdeltakelse, sier Finseraas.

Det er mer sannsynlig at du stemmer dess lengre utdanning du har. Målet er altså å få flere folk med folk kortere utdanning til å stemme. Det igjen er ofte dem som har færrest ressurser og normalt er minst interessert i å stemme.

Men dette lykkes antakelig ikke noe særlig.

– Noe forskning peker i den retningen, men forskningen er ikke entydig, sier Finseraas. 

Han viser til en ny svensk undersøkelse som tvert imot, viser en motsatt effekt. 

Den undersøkelsen tok for seg folk som skulle bli foreldre rundt selve valgdagen. Altså var det en stor risiko for at de ikke kunne gå i valglokalet. Dermed måtte de forhåndsstemme om de skulle få stemme i det hele tatt.

Undersøkelsen viste at flere av de blivende foreldrene med høy utdanning valgte å forhåndsstemme. De med lav utdanning gjorde ikke det i samme grad.

– Dette er små effekter, men det er altså ikke nødvendigvis de minst ressurssterke som stemmer mer når forhåndsstemming blir mer tilgjengelig, påpeker Finseraas.

Hva betyr det for partiene?

– For partiene betyr dette at de må mobilisere over en lengre periode, sier Finseraas.

Det er ikke lenger nok å sette inn støtet mot slutten av valgkampen. Siden folk kan forhåndsstemme en hel måned før, og når stadig flere gjør nettopp det, må partiorganisasjonen stå på lengre også.

– Partiene må ha høyere intensitet gjennom hele valgkampen. Det har en kostnad for dem. De kan ikke planlegge og «time» valgkamputspill på samme måte som før. De må kanskje spre budskapet mer ut over hele perioden, sier professoren.

Hva betyr det for valgresultatet?

Men har det noe å si for valgresultatet? Det er det nesten umulig å si. For det kan slå alle veier avhengig av hvem som mobiliseres av forhåndsstemming og hvordan valgkampen forløper.

– Du kan jo se for deg at det har en betydning om det skjer noe dramatisk mot slutten av valgkampen, sier Finseraas.

Har du allerede har forhåndsstemt, kan du jo ikke stemme annerledes om det skjer en skandale eller kommer frem nye opplysninger tettere opp mot valgdagen. Du kunne stemme på nytt før. Da var det den siste stemmen som telte, men det går ikke lenger an.

Uansett kan jo dette ramme mer eller mindre alle partier. Så effekten på valgresultatet kan du dermed heller ikke si stort om. I hvert fall ikke på forhånd.

Kanskje er konklusjonen at det er skikkelig praktisk å få forhåndsstemme enkelt. Men at effekten på selve valget og valgresultatet antakelig er minimal. Likevel er det risikabelt å gå vekk fra den nye ordningen.

– Valgdeltakelsen kan falle om vi fjerner muligheten eller gjør det vanskeligere å forhåndsstemme. Det gjelder særlig hvis vi ikke har en omfattende informasjonskampanje om at mulighetene er endret, mener Finseraas.

Referanser:

Henning Finseraas og Kåre Vernby: A mixed blessing for the left? Early voting, turnout, and election outcomes in Norway.Electoral Studies. 33(1): 278-291, 2014. Doi.org/10.1016/j.electstud.2013.07.003

Sirus H. Dehdari mfl.: Early Voting Can Widen the Turnout Gap.SocArXiv, 2023. DOI: 10.31235/osf.io/xe7b9

Powered by Labrador CMS