Observasjon av sola, månen og planetene var viktig for mayaenes tidsregning. Det hadde betydning for religion og politikk og reflekteres i flere av deres byggverk.
Kalenderdatoer kombinert med astronomi påvirket når en skulle sette opp nye monumenter eller når en ny konge eller dronning skulle innsettes, ifølge en pressemelding fra Antiquity.
Nå har arkeologer funnet notatene til en vitenskapsmann fra maya-kulturen fra 700-tallet.
En beregning som viser til bevegelsene til Mars og Venus på himmelen, er skrevet på en vegg i det arkeologiske utgravingsområdet Xultun i Guatemala.
Notatet var kreditert med navn. Under stod det: «Det sier Sak Tahn Waax», som betyr hvit-brystet rev.
Tegning av der hvor navnet stod skrevet på veggen i en liten bygning.(Bilde: Franco D. Rossi, m. fl., Antiquity, 2026)
Første gang
– Dette er første gang en astronom og matematiker fra mayafolkets forfedre blir omtalt direkte ved navn, sier Franco Rossi ved Massachusetts Institute of Technology til New Scientist.
Det er også nå den eldste navngitte astronomen eller matematikeren fra Amerika.
Det er et ekstraordinært funn, sier Tomás Barrientos, leder for det arkeologiske instituttet ved University of the Valley of Guatemala til Science.
– Det gir et ansikt til maya-vitenskapen, sier Barrientos, som ikke var med på studien.
Skrifttegnene står for «che-he-na», som betyr «det sier» og «SAK-TAHN-wa-xi», et navn som betyr «hvit-brystet rev».(Bilde: Franco D. Rossi, m. fl., Antiquity, 2026)
Som et forlatt kontor
Teksten ble funnet i en liten murbygning som ble utgravd i 2010 til 2012. Den ligger blant ruinene av en mayaby. I Xultun er det også en 35 meter høy pyramide, to ballspillarenaer, flere torg og minnesteiner.
Den lille murbygningen skal ha fungert som et verksted hvor lærde jobbet og hvor det ble laget bøker av bark.
Det finnes i dag bare fire bevarte bøker fra maya-sivilisasjonen. Mange ble brent av de spanske kolonistene.
På en av veggene i den lille bygningen er det 52 inskripsjoner som handler syklusene til himmellegemer sett i sammenheng med mayaenes kalendere.
– På en måte ser vi på en gammel «tavle» på noens forlatte kontor, sier David Stuart, arkeolog ved University of Texas at Austin, til National Geographic.
På veggene i murbygningen, som betegnes som 10K-2, er det veggmalerier av figurer som sitter og flere korte tekster.(Foto: AP Photo/ National Geographic/ Tyrone Turner/ NTB)
Planetenes sykluser
Annonse
Forskere har fotografert og skannet teksten på veggen og prosessert bildene digitalt for å tyde hva som står.
En av inskripsjonene, kalt tekst 19, har vært fokus i den nye studien.
Teksten handler om hvordan en syklus på 2.920 dager kan deles opp i tidsenheter som ble brukt av mayaene.
Tallet kan deles inn i fem ganger 584 dager, tiden Venus bruker på komme i samme posisjon på himmelen sett fra jorden, såkalt synodisk omløpstid. Det kan også deles inn i åtte ganger ett år, 365 dager.
I teksten viste astronomen eller matematikeren hvordan andre tidsenheter, som en måned med 20 dager, og Mars sin bevegelse på himmelen kan plusses sammen for å få 2090.
– Vi tror at dette er ment å vise forholdet mellom disse to planetene og menneskers tidsregning på en kortfattet og meningsfull måte, slik at kunnskapen kunne brukes i politiske seremonier, astronomiske forutsigelser og forståelsen av årstidenes rytmer, sier Rossi til New Scientist.
Det er uvisst om teksten er undertegnet av Sak Tahn Waax selv eller om noen andre krediterte han for utregningen.
