Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.

Kulturendring blant ungdom: – Blir du sett på som en «snitch», er du sosialt død

En ny taushetskultur råder blant ungdom, der det å si ifra får alvorlige konsekvenser. Det bekymrer forskerne.

Anti-snitche-kulturen ungdommene beskriver i studien kan minne normer vi kjenner fra mer lukkede eller kriminelle miljøer fra hardbarka kriminelle miljøer.
Publisert

«Det vil alltid være folk som er ute etter deg».

«Man kan ikke stole på en snitch».

Det kan høres ut som noe fra en amerikansk gangsterfilm, men er hverdagen til norske ungdomsskoleelever.

«Sladrehank skal selv ha bank», het det i gamle dager. 

Ordlyden nå til dags har fått et helt nytt alvor. Nå kaller ungdommen det «å snitche. Og konsekvensene og rekkevidden er mye større.

– Blir du sett på som en snitch, er du sosialt død, forteller Rakel Rohde Næss, dosent i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og underviser på lærerutdanningen.

Sammen med sosialrådgiver Lilian Martinez Romero og miljøterapeut Anja Carina Birkeland fra Holtan ungdomsskole i Horten driver hun et forskningprosjekt om «snitching».

Sitatene over stammer fra ungdommens egne fortellinger i forskningen.

Fra venstre: Dosent ved USN Rakel Rohde Næss, miljøterapeut Anja Carina Birkeland og sosialrådgiver Lilian Martinez Romero har samarbeidet om forskningen.

Symbol på illojalitet og svik

Prosjektet startet da Rakel Rohde Næss tok kontakt med sosialrådgiveren og miljøterapeuten.

Hun var nysgjerrig på et prosjekt de gjorde om hatmeldinger i sosiale medier. Romero og Birkeland hadde lagt merke til at ungdommen ikke lenger kom til dem med ting de tidligere hadde blitt informert om.

Det var en ny taushet der

Etter å ha forsket på dette de siste fem årene, har de tre fått mer kunnskap. Begrepet «snitching» peker seg ut, som beskrevet i den nylig publiserte fagfellevurderte forskningsartikkelen «Ingen vil være en snitch».  

Anti-snitching-kulturen ungdommene beskriver i studien kan minne om normer vi kjenner fra mer lukkede eller kriminelle miljøer fra hardbarka kriminelle miljøer. Men mentaliteten er ikke begrenset til de rampete gutta.

– Jeg ble overrasket over at dette gjelder alle samfunnslag og etnisiteter. Det er et innvevd mønster. Det kan virke som denne kulturen er normalen, sier Næss.

Funnene fra forskningen viser at «snitch» ikke bare beskriver en handling, men fungerer som en sosial merkelapp med potensielt alvorlige konsekvenser. Det er ikke bare en betegnelse på å sladre, men også et kraftfullt symbol på illojalitet og svik i ungdomskulturen.

Fryktkapital og utestengelse

Flere av ungdommene forteller at det kan få alvorlige konsekvenser å snitche. Fysisk vold nevnes hyppig. Utestengelse og ekskludering fra det sosiale fellesskapet likeså.

– Når kostnadene ved å si ifra oppleves som større enn kostnadene ved selve handlingen, påvirker det hva ungdom deler – og med hvem, sier Næss.

Anti-snitching-kulturen ser ut til å bidra til at alvorlige hendelser i mindre grad blir rapportert til voksne.

Det utfordrer skolens ansvar for elevenes rett til trygghet, tilhørighet og et godt psykososialt miljø, slik det er forankret i opplæringsloven.

– Det er blitt lettere enn før å bygge det vi kan kalle «fryktkapital», der status og makt skapes gjennom frykt. Sosiale medier gjør at rykter, trusler og stempling kan spres raskt og leve lenge, sier Næss.

Ungdommer forteller også at de er redde for at voksne skal gjøre situasjonen verre dersom de griper inn. Resultatet kan bli at lærere aldri får vite om konflikter, og at også politi og hjelpeapparat holdes utenfor.

Bekymret for konsekvensene

Frykten for å få stempel som snitch er noe som påvirker ungdommen i hverdagen. Forskerne er bekymret for hvilke konsekvenser den nye taushetskulturen får for livet på og utenfor skolen.

– Hva står på spill for demokrati, fellesskap og psykisk helse dersom taushet blir den tryggeste strategien for å overleve ungdomstida? spør Næss.

Å ytre egne meninger er blitt vanskeligere, både i demokratiet Norge – og i klasserommet, mener hun.

Sammen med Birkeland og Romero forsker hun nå videre på hvorfor ungdommen ikke har tillit til de voksne.

– Dette handler om hvordan vi skal møte barn og unge i skolen. Det er sterke sosiale maktmekanismer i spill, som vi må forstå enda bedre, sier hun.

Referanse: 

Rakel Rohde Næss, Lillian Romero og Anja Carina Birkeland: Fagfellevurdert: Ingen vil være en snitch. Psykologi i kommunen nr. 1 2026.

Om snitche-forskningen

  • «Er du snitch, er du ferdig» er et pågående forsknings- og utviklingsprosjekt ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

  • Studien er kvalitativ og består av ulike utvalg: Fire fokusgruppeintervju med ungdommer og grunnskolelærerstudenter. Videre en spørreundersøkelse som omfatter 148 elever på 10. trinn, alle over 15 år, fordelt på tre fylker og fem ulike kommuner. Kjønnsfordelingen er tilnærmet jevn.

  • At studien er kvalitativ innebærer at data samles inn gjennom intervjuer, observasjoner eller tekstanalyse, og ikke gjennom måling, telling eller spørreundersøkelser som i kvantitativ metode.

  • Forskerne hadde også erfaringsutveksling med politi, lærere, helsesykepleiere og andre yrkesgrupper som jobber med barn og ungdom, bla SLT-koordinatorer og ansatte på ungdomsklubb i ulike deler av Norge.

  • Målet med prosjektet er blant annet å forstå dagens ungdomskultur bedre og øke undervisningskvaliteten i grunnskolelærerutdanningen.

  • Prosjektet har blant annet ført til høy foredragsvirksomhet, undervisningsverktøy og lærerveiledninger om snitching.

Les mer hos Universitetet i Sørøst-Norge.

Powered by Labrador CMS