Stusselige 0,19 prosent av Norges BNP – verdiskapingen vår.

Det er status for omfanget av bergverksverksdrift og utvinning av mineraler i Norge, ifølge Direktoratet for bergverksdrift.

Salgsverdien på mineralene våre var i 2024 på bare 14,4 milliarder kroner. Og hele 7,3 av disse milliardene kom fra salg av sand, grus, pukk og annen gråstein til byggeplasser.

Store på mer enn gråstein?

– Vi må ha et taktskifte.

Det sa administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Norges forskningsråd da hun under Arendalsuka 2025 la fram forslaget om en ny, stor mineralsatsing i Norge.

– Verden trenger flere kritiske råmaterialer til grønn og digital omstilling, understreket Tveit.

Men hvor enkelt blir det?

Verdens mest bærekraftige

Både Forskningsrådets direktør og mange politikere vet at kritikken mot mer gruvedrift fort kommer. 

Mari Sundli Tveit viste raskt til regjeringens mål fra 2023 – om å etablere verdens mest bærekraftige mineralnæring.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) konkluderte i 2019 med at vi kan ha kjente mineraler til en verdi av nesten 2.500 milliarder kroner liggende under bakken i Norge. Dette er altså mineraler som kan være kritiske for å få fart på det grønne skiftet i Europa.

– Vi bør ha en ambisjon om å være med på å dekke Europas behov for viktige råvarer, sa Tveit i Arendal.

Der presenterte Forskningsrådet rapporten kalt «Anbefaling om en framtidig FoU-satsing for landbaserte mineraler».

• Først og fremst må vi finne mer mineraler i Norge. Fly og helikoptre kan tas i bruk for å fullføre grunnkartleggingen av landet vårt. I Norge er den bare oppe i 50 prosent. Finland har gjort seg ferdig med 100 prosent av den samme jobben, og Sverige ligger like etter.
• I dag kan KI brukes både til å forutsi hvor i bakken det finnes verdifulle mineraler og til å regne på lønnsomheten i å begynne utvinning. 
• Forskningsrådet ønsker å sette i gang et forskningsprogram med «substansielt volum». 
• Og så trenger Norge langt flere som tar utdanning i bergverksteknikk. I dag utdannes det tre norske studenter i faget hvert år. Ekspertene må vi nå hente fra utlandet. 

– Kunnskapsnivået er for lavt, konstaterte lederen i Forskningsrådet.

Vi må bli dyktigere

Moderne gruvedrift handler ikke lenger om masse gruvearbeidere som kommer svarte i ansiktet ut fra et gruvehull.

I dag kan gruvedrift utføres av maskiner som jobber automatisk og som drives av elektrisitet. Arbeidet kan overvåkes med sensorer og kameraer.

Også behandlingen av massene som tas ut av gruva, kan gjøres mye grønnere, foreslår Forskningsrådet. Mer kan utnyttes og mindre havne i deponier.

Sist, men ikke minst, må både kommunene og den norske staten bli mye dyktigere på alt som har med mineraler å gjøre.

– I dag tar det altfor lang tid med offentlige prosesser knyttet til mineralutvinning, sa Håkon Mork i Arendal. Han er plan og ressurssjef hos selskapet Franzefoss Minerals. 

– Dette er den viktigste flaskehalsen, sa Mork og oppfordret:

– Forsk på dette også.

Så var det reindriftsnæringen

Når det gjelder reinsdyr og reindriftsnæringen, så står konfliktene antakelig i kø om Norge skal satse mer på gruvevirksomhet.

Det samiske reinbeiteområdet dekker om lag 40 prosent av hele Norges areal. Eller 45 prosent om vi også tar med andre som driver med rein. 

I Nord-Norge er nesten 96 prosent av alt arealet innenfor et reinbeiteområde. Begge deler ifølge Landbruksdirektoratet.

Utfordringen bør møtes med konsekvensutredninger og helhetsløsninger, heter det på Forskningsrådets byråkratspråk.

På godt norsk: Dette blir vanskelig.

Dette utvinner Norge i dag

• Noe så lite avansert som sand, grus og pukk står i dag altså for litt over halvparten av salgsverdien fra norske mineraler.
• Jernmalm fra Rana Gruber og titan/ilmenitt, mest fra Sokndal i Rogaland, er nest største virksomhet.
• Flere steder i landet utvinnes det kalk, kalsitt og marmor. Olivin fra Stadt og karbonatslurry fra Hustadvika står også på listen.
• Larvikitt fra Larvik og Vestfold, som blant annet brukes til kjøkkenbenker og britiske pubdisker, står for innpå 90 prosent av eksportverdien av norsk naturstein, ifølge NGU. 

• Bortsett fra noe grafitt fra Senja i Troms, høyrent kvarts fra Hamarøy i Nordland og nefelinsyenitt fra Stjernøya i Finnmark, så hentes det i dag ikke ut så mye mer målt i økonomiske verdier.

– Hadde neppe fått sette i gang i dag

– På Stjernøya i Finnmark har vi hatt 65 år med relativt uproblematisk drift, fortalte sjefgeolog Roar Sandøy hos selskapet Sibelco Nordic under møtet i Arendal.

– Skulle denne virksomheten ha blitt startet opp i dag, så ville vi ha fått problemer med både samiske rettigheter, forbud mot bygging på grunn av rasproblematikk og deponering.

– Så det er et spørsmål om denne bedriften i det hele tatt hadde blitt satt i gang i dag.

Det er Direktoratet for mineralforvaltning som holder orden på Mineralstatistikken i Norge. 

Direktoratet kan melde om nedgang i tallene på det meste som har med mineraler i Norge å gjøre fra 2023 til 2024 .

Sjeldne jordarter i Telemark

Som mange har fått med seg, så finnes det såkalte sjeldne jordarter (REE) i det som kalles Fen-komplekset i Telemark. 

Det er disse mineralene mye av søkelyset har vært rettet mot de siste årene.

Ifølge NGU skal det være Europas største kjente REE-forekomst. Men i Sverige har gruveselskapet LKAB også meldt om at de kan ha Europas største forekomster av REE liggende under bakken ved Kiruna. 

Mye er usikkert om mineraler i Norge.

LES OGSÅ

Sjeldne jordarter fra Telemark skal brukes til å lage supermagneter

Kan vulkaner gi oss mineraler vi trenger til det grønne skiftet?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på