DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV STAMI - LES MER.
Slik blir det enklere å oppdage bakterier og sopp i lufta på søppelanlegg
Hva er det de ansatte på et avfallsanlegg faktisk puster inn? En ny metode gir svar.
I renovasjonsanlegg kan det være høye nivåer av sopp og bakterier i lufta.
(Illustrasjonsfoto: Renovasjonsetaten, Oslo kommune)
Ansatte ved avfallssorteringsanlegg utsettes daglig for bioaerosoler. Dette er små luftbårne partikler som kan inneholde bakterier, sopp og andre mikroorganismer.
Tradisjonelle metoder for å kartlegge slike organismer gir bare et glimt av virkeligheten. De baserer seg nemlig på at mikroorganismene må kunne dyrkes i laboratoriet.
– Vi vet at store deler av mikrobiomet i slike miljøer forblir usynlig med tradisjonelle metoder, forklarer forsker Elke Eriksen i Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI.
Mikrobiomet er det samlede samfunnet av mikroorganismer, som bakterier, sopp, virus og andre mikroskopiske livsformer, som finnes i et bestemt miljø.
Et mer fullstendig bilde
– I denne studien har vi brukt metoden DNA-metabarcoding, som gir oss et langt mer fullstendig bilde av hva de ansatte faktisk puster inn, sier Eriksen.
Metoden identifiserer korte DNA-sekvenser fra mange arter samtidig i én og samme prøve. Dette gir dermed en bredere kartlegging enn tradisjonelle metoder.
Forskerne samlet inn luftprøver fra ansatte ved seks avfallssorteringsanlegg i Norge over en toårsperiode. Resultatene viste store forskjeller i mikrobielt innhold – både mellom ulike arbeidsoperasjoner og mellom anlegg.
Selv anlegg som håndterer samme type avfall kan ha svært ulikt mikrobiologisk miljø. Forskerne observerte de høyeste nivåene av eksponering under oppgaver som lagde mye støv, som bruk av trykkluft ved rengjøring og sortering av papir og papp, forklarer Eriksen.
Mer kunnskap for bedre tiltak
Blant mikroorganismene de identifiserte var soppslektene Aspergillus og Fusarium, som begge har arter som kan forårsake alvorlige luftveisplager. I tillegg fant forskerne bakterier som kan gi infeksjoner som vanlig antibiotika ikke greier å ta knekken på.
– Når vi vet hva slags mikroorganismer som finnes i luften, kan vi også sette inn målrettede tiltak, som bedre ventilasjon, smartere rengjøringsrutiner og riktig bruk av verneutstyr, understreker Eriksen.
Hun mener metoden DNA-metabarcoding kan være et verdifullt verktøy i arbeidsmiljøforskning. Slik kan man skaffe kunnskap for bedre risikovurdering og forebygging av helseskader i bransjer med høy biologisk eksponering.
Metoden avdekker imidlertid ikke om mikroorganismene er i live eller ikke. Det må de være for å kunne gi infeksjon.
– DNA metabarcoding fungerer derfor utmerket som supplement til tradisjonelle metoder, men ikke som en erstatning, presiserer forskeren.
Referanse:
Elke Eriksen mfl.: DNA metabarcoding and its potential in microbial risk assessment in waste sorting plants. Scientific Reports, 2025. Doi.org/10.1038/s41598-025-93697-9
Les også disse sakene fra STAMI
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
