Bygg og anlegg er blant næringane i det norske arbeidslivet som er mest utsett for ulykker. Her er det høgare førekomst av ulykker enn i arbeidslivet samla sett. Dødsfall etter arbeidsskade har skjedd kvart år.

I 2024 og 2025 omkom to personar på jobb i bygg- og anleggsverksemd kvart av åra. Dette er dei lågaste tala i siste tiårsperiode.

Unge menn er overrepresentert

I 2024 vart det registrert 3.902 arbeidsskadar i bygg og anlegg. Det viser tal frå Statistisk sentralbyrå. 

Statistikken viser at dei yngste arbeidstakarane i næringa er overrepresenterte. Det vil seie dei under 25, både kvinner og menn.

– Éi forklaring på dette kan vere at dei yngste arbeidstakarane har mindre erfaring. Det er også ofte dei som gjer dei mest ulykkesbelasta arbeidsoppgåvene. I mange yrke kjem ein gjerne over i mindre ulykkesbelasta jobbar når ein blir noko eldre.

Det seier Hans Magne Gravseth. Han er overlege ved STAMI og medforfattar av rapporten.

I tillegg til den yngste aldersgruppa er det ein markant kjønnsskilnad i dei registrerte arbeidsskadane:

• 95 prosent av arbeidsskadane i 2024 gjeld menn. Bransjen er mannsdominert, noko som delvis forklarer dette.
• Menn og kvinner har ofte ulike yrke og gjer ofte ulik type. Dette kan også påverke ulykkesrisiko.
• I snitt er menn i bransjen dobbelt så utsette for ulykker som kvinner.

Yrkesgrupper nyanserer bildet

Rapporten presenterer for første gong ulykkesstatistikk for yrket handverkarar. Det er ei av dei største yrkesgruppene i næringa.

Statistikken for handverkarar viser at risikoen for at kvinnelege handverkarar blir skadde, berre er marginalt mindre enn han er for menn. Dette viser at mannlege og kvinnelege handverkarar er omtrent like utsette for arbeidsulykker.

Kvinner i byggje- og anleggsverksemder som ikkje er handverkarar, har mindre skadeutsette yrke enn menn. Det er til dømes kontoryrke eller reinhaldsarbeidarar.

Vanlege utfordringar i arbeidsmiljøet

Samanlikna med gjennomsnittet for alle næringar i det norske arbeidslivet rapporterer byggje- og anleggsarbeidarar om høgare førekomst av:

• armvibrasjonar
• sterk støy
• innanding av ulike typar støv, røyk og kjemikaliar
• hudkontakt med oljer og avfeittingsmidlar
• arbeid med hender over skulderhøgd
• tungt fysisk arbeid

I tillegg er det også ein høgare del enn gjennomsnittet som vurderer risikoen for å bli utsett for ei arbeidsulykke som middels eller stor.

Vanlege helseplager

Denne lista med utfordringar gir større risiko for ei rekkje helseplager.

Sysselsette innanfor byggje- og anleggsverksemd rapporterer høgare førekomst av helseplager, samanlikna med gjennomsnittet for alle sysselsette.

Desse helseplagene er ryggsmerter og armsmerter, luftvegsplager, nedsett høyrsel og arbeidsskadar med fråvær.

Derfor er det avgjerande å vidareutvikle arbeidet med å førebyggje ulykker og skader.

Referanse:

Bodil Aamnes Mostue, Sophie Glas og Hans Magne Gravseth: Ulykker i bygg og anlegg – rapport 2025, Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg (PDF). KOMPASS NR. 1 2026, Arbeidstilsynet, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av STAMI

STAMI er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra STAMI

• 

  Produksjon av pulvermat: Lufta kan innehalde ein heil cocktail av partiklar som kan påverke helsa

• 

  Ulike regler gir ulik beskyttelse mot hudallergi på jobb

• 

  Dette kan gjere veksthus tryggare for tilsette

• 

  Er inneklimaet betre på cellekontor eller i opent kontorlandskap?

• 

  Hvorfor jobber noen helt til pensjonsalder og andre ikke?

• 

  Små endringer i turnus kan gi helsegevinster

Se flere saker fra STAMI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER