DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV STAMI - LES MER.
Denne typen arbeid forkorter yrkeslivet mest
Noen typer arbeid kan føre til et kortere arbeidsliv. Nå har forskere sett nærmere på hvordan dette henger sammen.
Én av fem i det norske arbeidslivet har tungt fysisk arbeid.
(Illustrasjonsfoto: STAMI)
En aldrende befolkning som lever lenger enn før, har økt behovet for å forlenge yrkeslivet.
Derfor er det viktig å ha god kunnskap om hvilke typer arbeid som bidrar til et kortere yrkesliv.
I en ny studie har forskere fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) gått gjennom internasjonal forskning om hvordan folk beveger seg mellom arbeid, sykefravær, arbeidsledighet og uførhet gjennom yrkeskarrieren sin.
– Vi ønsket å få en oversikt over hva forskningen faktisk viser om hvordan arbeidsmiljø påvirker muligheten til å delta i arbeidslivet over tid, sier forsker Rachel Hasting.
Store samfunnsendringer er på gang
Andelen yrkesaktive i samfunnet har blitt lavere enn før. Samtidig skal denne andelen forsørge flere i tiden fremover.
Dette har skapt et behov for å tilegne oss mer kunnskap om hvordan vi kan forebygge tidlig avgang fra arbeidslivet, påpeker forskeren.
Derfor har vi også et større behov for å forstå hvordan ulike belastninger i jobben påvirker arbeidsevnen gjennom livet.
– Vi vet mye om hvordan arbeidsmiljø påvirker helsen. Likevel vet vi mindre om hvordan det påvirker ulike mønstre av arbeidsdeltakelse gjennom yrkeslivet, sier Hasting.
Spesielt fysiske belastninger påvirker deltakelse
Forskerne gjennomførte en systematisk gjennomgang av studier fra flere store forskningsdatabaser.
De inkluderte forskning som undersøkte sammenhenger mellom såkalte arbeidsrelaterte eksponeringer og hvordan folk deltar i arbeidslivet over tid.
Slike eksponeringer er ytre påvirkninger i arbeidsmiljøet som kan forårsake helseskader, sykdom eller ulykker. De kan være kjemiske, biologiske, fysiske, ergonomiske eller psykososiale.
Totalt fant de 17 studier som oppfylte kriteriene. Disse var svært ulike i metode, utvalg og hvilke arbeidsbelastninger de undersøkte.
Mange av studiene handlet om fysiske belastninger. Det kunne være tungt arbeid og ergonomiske utfordringer. Andre så på psykososiale faktorer, som stress, kontroll over eget arbeid og støtte fra kolleger.
– Et konsekvent resultat er imidlertid at tungt fysisk arbeid er forbundet med redusert arbeidsdeltakelse og mer tid på arbeidsuførhet og arbeidsledighet, sier Hasting.
Krevende å sammenligne resultater
Studien peker på store kunnskapshull.
Forskerne fant at studiene ofte bruker ulike definisjoner av både arbeidsmiljø og arbeidslivsforløp. Det gjør det vanskelig å sammenligne resultater.
– Det er behov for mer standardiserte metoder og tydeligere definisjoner, sier Hasting.
Hun mener også at fremtidig forskning bør se på flere typer eksponeringer samtidig. Forskere bør også se på hvordan belastninger over tid påvirker arbeidslivet.
– Det er ikke bare én faktor som avgjør om folk kan stå lenge i jobb. Vi må forstå hvordan ulike belastninger virker sammen gjennom karrieren, sier forskeren.
Mer kunnskap kan gi bedre forebygging
Forskerne håper kunnskapen kan bidra til gode tiltak i arbeidslivet.
– Hvis vi forstår hvilke faktorer i arbeidsmiljøet som øker risikoen for tidlig avgang, kan man sette inn tiltak tidligere, sier Hasting.
– Målet er å bidra til et mer inkluderende og bærekraftig arbeidsliv der flere kan jobbe lenger og ha god helse, sier hun.
Referanse:
Rachel Louise Hasting mfl.: Mapping dynamic working life patterns and the impact of occupational exposures: a scoping review. BMC Public Health, 2025. Doi.org/10.1186/s12889-025-23487-5
Les også disse sakene fra STAMI
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
