– Hvordan i alle dager havnet du i en posisjon der du nå kan ringe og småprate med Buzz Aldrin? undrer programleder Kristopher Schau i en spesialepisode av podkasten Nysgjerrige Norge.

Jannicke Mikkelsens historie er intet mindre enn spektakulær. Som tiåring havnet hun i en alvorlig rideulykke som gjorde at hun lå flere uker i koma. 

Legene mente hun aldri kom til å gå igjen. Samtidig drømte den unge jenta om å bli astronaut, og sendte brev til NASA.

– Jeg fikk til svar at jeg ikke kunne bli astronaut, fordi jeg hadde sittet i rullestol, og fordi jeg ikke var amerikaner, forteller 39-åringen.

Under et skoleprosjekt som tolvåring fikk hun øynene opp for 3D.

– NASA sa jeg kunne bidra med å jobbe med astronautene. Det ble starten på alt. Jeg bestemte meg for at jeg skulle bli verdens beste på 3D, sier hun.

Hun reiste seg fra rullestolen

Mens andre jenter på samme alder fikk seg kjærester og begynte å røyke og drikke, hadde Jannicke mer enn nok med å lære å gå igjen. Fem år etter ulykken reiste hun seg fra rullestolen.

– Jeg tror drivkraften min lå i at jeg hadde blitt fratatt hode og kropp. Og nå som jeg fikk kroppen tilbake, ville jeg se hvor langt jeg kunne pushe meg selv fysisk.

Hun startet med ballett og gikk deretter over til kunstløp.

– Og så ble du en av Norges beste på skøyter! sier Schau. 

I 2005 ble hun nummer fire i allround-NM på Hamar.

Sir David og Sir Brian

Skøytekarrieren tok slutt, men Jannicke fortsatte å pushe kroppen. 

Hun reiste til polare strøk, utdannet seg til filmfotograf med 3D som spesialfelt, og søkte jobb hos legendariske Sir David Attenborough som undervannsfotograf.

– Du ser ut til å få til det du bestemmer deg for. For begynte du ikke å jobbe med Brian May fra Queen også? undrer Schau.

– Ja, jeg jobbet med ham som VR-regissør på en musikkvideo. Og han er jo astrofysiker og introduserte meg for NASA.

– Jeg orker ikke mer, det er jo bare toppnavn hele veien! utbryter Schau.

Møtte kinesisk investor med planer om en romferd

I 2019 var Mikkelsen med på rekordferden One More Orbit, en jordomflyvning over begge polene som satte verdensrekord for raskeste tur rundt planeten. 

Tre år senere møtte hun den kinesiske investoren Chun Wang på Svalbard. 

Hun trodde først han spøkte da han fortalte om planene for en romferd. Hun skulle egentlig filme prosjektet, men da SpaceX innså at det var for krevende å lære opp en ny fotograf parallelt med astronauttreningen, fikk hun et annet spørsmål.

Kunne hun selv ta den medisinske testen?

– Det var ikke bare enkelt. Jeg hadde nemlig blitt skadet på nytt, forteller hun.

Nok en ulykke ødela alt – nesten

2022 begynte alt annet enn bra. Bare uker etter begravelsen til en nær venn var hun involvert i en bilulykke, der hennes venn Jordi ble drept.

– Bremsene lystret ikke på bilen, og vi rullet ned en fjellside. Jordi ble kastet ut av bilen og dør. Selv brekker jeg foten og får noen flere brudd i kroppen. Det blir starten på en nedadgående spiral, forteller Mikkelsen.

Hun overlevde, men ulykken fikk alt annet til å rakne. Kroppen var ødelagt, og hun kunne ikke jobbe som filmfotograf.

– Jeg var frilanser på Svalbard, uten inntekt, med gjeld og en kropp som ikke fungerte. Jeg sluttet å lese e-poster, klarte ikke å betale studielånet, og til slutt sto Statens innkrevingssentral på døra, sier hun.

Trening ble redningen

Vendepunktet kom da hun møtte Rolf, en tidligere spesialsoldat som senere ble mannen hennes.

– Han så at atferden min ikke stemte overens med den jeg egentlig var. Han ble instruktøren min, og vi begynte å trene, fysisk og mentalt. Ett mål av gangen, sier Mikkelsen.

Treningen ble redningen. Den ga struktur, disiplin og en ny følelse av kontroll.

– Vi fikk selskapet mitt på beina, og vi vekket til live drømmene om å jobbe med astronautene igjen.

Trodde han var en scam-artist

Det var i denne perioden, mens hun sakte bygde seg opp igjen, at tilfeldighetene begynte å samle seg. Hun var tilbake i arbeid, i form og i flyt.

– Og det er i den perioden der at SpaceX tar kontakt. På en måte var jeg back in the game, sier Mikkelsen.

Det som startet som et tilbud om å lage en dokumentar på Svalbard, skulle snart bli noe langt større.

Da den kinesisk-maltesiske entreprenøren Chun Wang tok kontakt, trodde hun først det hele var en spøk.

Ikke meningen at hun skulle være med på romferden

– Chun ville egentlig at jeg skulle lage en dokumentar. Det var ikke snakk om at jeg skulle være med på romferden, forteller Mikkelsen.

Hun lovet å holde planene hemmelige, men begynte å undersøke hvem denne mannen egentlig var.

– Jeg hadde venner som jobbet i bemannet romfart, og ingen av dem hadde hørt om ham. Da begynte vi å lure på om han var en scam-artist, sier hun.

Etter måneder med skepsis og samtaler ble det klart at prosjektet faktisk var reelt, og at SpaceX var involvert i planleggingen.

– Vi ble enige om at jeg skulle filme en dokumentar. Men da vi begynte å grave i detaljene, bestemte SpaceX at det ble for komplisert å lære opp en egen filmfotograf i tillegg til alt annet astronautene måtte gjennom.

Som Willis og Affleck

I filmen Armageddon, med blant andre Bruce Willis og Ben Affleck, er hele premisset at det er raskere å trene oljeborere til å bli astronauter enn å lære astronauter å bore, og ble latterliggjort for nettopp det. 

Nå skjedde faktisk noe lignende i virkeligheten. Dermed kom spørsmålet som endret alt.

– De spurte altså om jeg kunne ta den medisinske testen selv. Jeg synes det var helt sprøtt at de turte å satse på det, sier hun.

Jannicke gikk gjennom en komplett medisinsk sjekk og 14 måneders intens opplæring, med simulator, sentrifuge og overlevelsestrening, og ble sertifisert for å fly Crew Dragon i en krevende polarbane.

– Den lykkeligste beskjeden jeg noensinne har fått

– Jeg må være dønn ærlig og si at jeg har en skadehistorikk som antakeligvis kunne diskvalifisert meg. Jeg har brudd i hodeskallen, nakken og tinningen, og det har påvirket synet mitt. Jeg har trent for å få det tilbake, forteller hun.

De bestemmer seg likevel for å prøve.

– Det var nærmest en hel uke på sykehus. Alt sjekkes. Jeg pleier å spøke med at det har vært leger på plasser min kjære Rolf aldri kommer til å besøke.

Hun ble presset til det ytterste, både fysisk og mentalt. Men testene viste ingen tegn til varige hjerneskader.

– Jeg satt bare og gråt inne på kontoret da de fortalte det. De hadde hatt spesialist på epilepsi, og han fant ingenting. Det var den lykkeligste beskjeden jeg noensinne har fått, sier hun.

Kroppen som laboratorium

For Jannicke handler ikke romferd først og fremst om eventyr. Hun beskriver seg selv som et redskap i et langt, vitenskapelig løp.

– Vi er folkeforskere. De fleste astronauter er folkeforskere, sier hun i podcasten Nysgjerrige Norge.

Bak den setningen ligger et system som har vært under utvikling siden de første menneskene ble sendt opp i rommet. 

Hver astronaut som vender tilbake til jorden, bidrar til en stadig mer detaljert forståelse av hvordan kroppen tilpasser seg vektløshet, stråling og endrede døgnrytmer.

– Du blir et forskningsobjekt. Alt vi gjør er del av en lang kjede av eksperimenter. Vi er forsøkskaniner i et system som har pågått i mange tiår, sier Mikkelsen.

Tok det første røntgenbildet av et menneske i rommet

Under ferden tok hun og resten av mannskapet blant annet det første røntgenbildet av et menneske i verdensrommet, og målte fysiologiske endringer som balanse, glukosenivå og muskelfunksjon. 

De bidro også til studier av hvordan kroppen reagerer når den vender tilbake til tyngdekraften.

Oppdraget inkluderte også miljøforskning. I polar bane kunne farkosten Fram2 observere nordlys og atmosfæriske fenomener fra rommet og sammenligne data med målinger fra bakken på Svalbard. 

I samarbeid med Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) deltok Mikkelsen i prosjektet SolarMax, som undersøkte hvordan ekstreme lysfenomener påvirker satellittkommunikasjon og navigasjonssystemer.

– Nordlyset er ikke et værfenomen, det er et romværfenomen. Det er utenfor vår atmosfære, sier Mikkelsen.

Ble del av en forskningshistorie

Da kapselen Fram2 landet i havet utenfor San Francisco 4. april, etter fire døgn i rombane, hadde Jannicke Mikkelsen ikke bare gjennomført et romoppdrag. 

Hun hadde også blitt en del av en forskningshistorie som strekker seg over generasjoner.

Hun sier at noe av det sterkeste med opplevelsen var å se hvordan forskningen binder mennesket og planeten sammen, fra mikroskopiske prosesser i kroppen til romvær over jordens poler. 

Når hun forteller om tiden i rommet, handler det ikke om heltemot, men om data, samarbeid og ydmykhet.

– Det er kanskje det som er selve poenget, sier hun.

– Alt henger sammen.

Hør hele episoden under:

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Kristopher Schau og Alexander Sandtorv om vitenskapen vi ikke visste vi trengte

• 

  Årets beste forskningsformidler kåret

• 

  Hvem blir Norges beste forskningsformidler 2025? Se Forsker Grand Prix på forskning.no

• 

  Kan hat gi håp? Kristopher Schau får svar av ekstremismeforsker

• 

  Kristopher Schau får svar av filosofen:­ – Det er ikke så lett som du tror, å vite at jorda er rund

• 

  Kristopher Schau møter forskere: Hva har immunsystemet å gjøre med psykiske lidelser?

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER