Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - les mer.
Nytt håp mot depresjon
Pasientene hadde prøvd medisiner, terapi og elektrosjokk. Da tok forskerne fram et bedøvelsesmiddel fra operasjonssalen.
Pionerene i forskningsgruppen Psykforsk tok imot Kristopher Schau i podcasten Nysgjerrige Norge på sykehuset i Moss. Fra venstre: Ingmar Clausen, Inger-Tove Jentoft Van De Vooren, Kristopher Schau og Tor-Morten Kvam.(Foto: Simen Anthony Samuelsen)
I et medisinrom på et hvilket som helst norsk sykehus står det et legemiddel som har vært brukt i over 50 år.
Anestesileger kjenner det godt. Ambulansepersonell bruker det. Kirurger bruker det. Veterinærer bruker det.
Men ingen utviklet ketamin for behandling av depresjon.
Podcast: Ketamin og MDMA i terapirommet
I podkasten Nysgjerrige Norge kan du i denne episoden høre programleder Kristopher Schau i samtale med forskningsgruppen Psykforsk, ved forskningskoordinator Inger-Tove Jentoft Van De Vooren, psykiater og avdelingssjef Ingmar Clausen og psykiater Tor-Morten Kvam.
Lenke til episoden finner du nederst i denne artikkelen.
Forskerne fikk først et nei
I flere tiår har behandlingen av alvorlig depresjon vært bygget rundt de samme verktøyene: samtaleterapi, antidepressiva og, i de mest alvorlige tilfellene, elektrokonvulsiv behandling (ECT).
Det er bedre kjent som elektrosjokk.
Men hva gjør man når ingenting virker?
Det spørsmålet ble utgangspunktet for et forskningsprosjekt i Østfold. Etter hvert skulle det gjøre et lite fagmiljø i Moss til en av pionerene innen forskning på hurtigvirkende behandlinger mot depresjon i Norge.
Men historien begynte med et nei.
Ketamin og MDMA ved depresjon
Ketamin
Utviklet som anestesimiddel på 1960-tallet.
Har vært godkjent i Norge siden begynnelsen av 1970-tallet.
Påvirker hjernens glutamatsystem.
Kan gi rask lindring av depressive symptomer hos enkelte pasienter.
MDMA
Påvirker serotoninsystemet.
Undersøkes internasjonalt som støtte til psykoterapi.
Har foreløpig ikke godkjenning som depresjonsbehandling i Norge.
Målgruppen
Personer med alvorlig eller behandlingsresistent depresjon.
Pasienter som ikke har hatt tilstrekkelig effekt av etablert behandling.
PsykForsk deltar i videre studier av både ketamin og MDMA.
En større nasjonal ketaminstudie med flere norske sykehus er under planlegging.
Prosjektet var politisk betent
I podkasten Nysgjerrige Norge forteller psykiater og avdelingssjef Ingmar Clausen hvordan forskningsgruppen PsykForsk opprinnelig ønsket å delta i et internasjonalt forskningsprosjekt.
Det skulle være på psilocybin, som er virkestoffet i fleinsopp.
Prosjektet handlet om depresjon hos alvorlig syke kreftpasienter. Flere europeiske sykehus skulle delta.
Det fikk ikke forskerne i Østfold lov til, forteller de til programleder Kristopher Schau.
– Vi fikk ikke delta i dette forskningsprosjektet. Grunnen var mye motstand hos myndighetene og fordi det var politisk betent, forteller Clausen.
For mange forskningsmiljøer kunne historien stoppet der. I stedet begynte de å lete etter noe annet.
Kristopher Schau i samtale med forskningsgruppen Psykforsk ved forskningskoordinator Inger-Tove Jentoft Van De Vooren, psykiater og avdelingssjef Ingmar Clausen og psykiater Tor-Morten Kvam.(Foto: Simen Anthony Samuelsen)
Stoffet som allerede sto i skapet
Løsningen fant de ikke i et laboratorium. Den sto nemlig allerede på sykehuset. Ketamin har vært brukt som anestesimiddel siden 1960-tallet. Den finnes på sykehus over hele verden.
Annonse
– Alle sykehus i hele verden har ketamin i skapet som et medikament i anestesi, bedøvelse og smertebehandling, sier Clausen.
Internasjonalt hadde forskere begynt å legge merke til noe oppsiktsvekkende.
Pasienter som fikk ketamin av andre årsaker, rapporterte av og til en rask bedring av depressive symptomer.
Ifølge psykiater Tor-Morten Kvam kom den første studien i år 2000. Siden den gang har forskningsfeltet vokst raskt.
I dag finnes det rundt 50 studier som undersøker ketamin mot depresjon.
Resultatene er ikke entydige på alle områder. Likevel peker de i samme retning: For enkelte pasienter kan ketamin gi en rask antidepressiv effekt.
Pasientene ingen andre kunne hjelpe
Forskerne i Østfold valgte ikke de letteste pasientene. Tvert imot. De rettet seg mot mennesker som i mange tilfeller hadde vært syke i årevis.
Dette var personer som hadde forsøkt antidepressiva, gått i terapi eller vært gjennom elektrosjokkbehandling. Likevel var de fortsatt alvorlig deprimerte.
– De har vært i systemet lenge og prøvd ulike behandlingstiltak med håp om å bedre sin depresjon, sier forskningskoordinator Inger Tove Jentoft van de Vooren.
Forskerne omtaler ofte denne gruppen som behandlingsresistent. Det er et begrep Clausen misliker.
– Behandlingsresistent, finnes det? Det mener jeg vi må slutte å si.
Annonse
For ham signaliserer ordet at helsevesenet har gitt opp. Og nettopp disse pasientene var det forskerne ønsket å nå.
Da kollegene sa nei
Selv om ketamin allerede var et godkjent legemiddel, var ikke alle overbevist. Forskerne fikk trøbbel med å overbevise kollegene. Da planene om å bruke ketamin mot depresjon ble presentert internt, møtte de betydelig skepsis.
– Vi fikk klarsignal om at dette gjør vi ikke, forteller Clausen om de første reaksjonene.
Han beskriver møter med både ledere og fagmiljøer som var usikre på om prosjektet burde gjennomføres. Likevel fortsatte de arbeidet. Forskerne følte seg nemlig trygge på selve legemiddelet.
Ketamin var ikke et nytt stoff. Det var et kjent anestesimiddel som hadde vært brukt på sykehus i flere tiår.
– Du skal ikke skade, sier Clausen med henvisning til legegjerningen og Hippokrates.
For ham handlet spørsmålet ikke først og fremst om stoffet var farlig. Spørsmålet var om de kunne la være å undersøke et mulig behandlingsalternativ for mennesker som ikke hadde andre tilbud.
En indre reise
For utenforstående kan behandlingen virke overraskende. Pasienten ligger i et behandlingsrom med øyemaske og musikk på ørene. En sykepleier sitter ved siden av. Deretter får pasienten ketamin intravenøst.
Mange beskriver opplevelsen som annerledes enn vanlig bevissthet. Noen opplever bilder, noen kjenner på følelser som tidligere har vært utilgjengelige. Og andre opplever sorg, frykt eller innsikt.
– Noen kan få opplevelsen av at de på en måte forstår hvorfor de har vært redde, eller blitt deprimerte eller holdt avstand til andre folk, sier van de Vooren.
Annonse
Forskerne understreker at målet ikke er rus i seg selv. Målet er å skape et rom der pasienten kan møte tanker og følelser på en annen måte enn tidligere.
– Vi inviterer til en indre reise. Den handler om å være til stede mest mulig her og nå, sier Kvam.
Selve opplevelsen varer vanligvis rundt 40 minutter. Behandlingsforløpet er månedlig i et halvt år om pasienten har effekt.
Ikke et mirakelmiddel
Forskerne er samtidig opptatt av å dempe forventningene. Ketamin gjør nemlig ikke alle friske. Det virker ikke for alle.
– Og effektene over lang tid er litt mer usikre. Vi vet ikke helt hvordan det går på sikt eller om folk får tilbakefall, sier Kvam.
Det er en av grunnene til at forskerne nå planlegger en større nasjonal studie. I den skal flere norske sykehus delta.
Samtidig har erfaringene vært sterke nok til at ketamin i dag er innført som behandling for enkelte pasientgrupper i Norge.
Beslutningsforum la blant annet vekt på at behandlingen ser ut til å være mindre belastende enn elektrosjokkbehandling.
Kan MDMA bli neste steg?
Parallelt med ketaminprosjektet forsker de i PsykForsk også på MDMA-assistert terapi. Der er tankegangen litt annerledes.
Mens forskerne først og fremst undersøker ketamin som et hurtigvirkende antidepressivt middel, er MDMA tett knyttet til psykoterapi.
– Det er absolutt en kombinasjonsbehandling med like stor vekt på psykoterapien som selve medisinen, sier Kvam.
Annonse
MDMA påvirker serotoninsystemet i hjernen og ser ut til å kunne øke følelsen av trygghet, tillit og selvmedfølelse.
Forskerne håper dette kan gjøre det lettere å arbeide med vanskelige erfaringer og fastlåste mønstre. Men de understreker at forskningen fortsatt er i en tidlig fase.
Ingen «quick fix»
Kanskje er det nettopp dette forskerne ønsker å understreke mest: at verken ketamin eller MDMA er en snarvei ut av psykisk sykdom. Pasientene beskriver ikke en magisk kur, men snarere en prosess.
– Dette er ingen «quick fix» og bare ta to–tre kapsler, som så ordner problemet, sier van de Vooren.
For forskerne i Moss handler arbeidet derfor om mer enn nye legemidler. Det handler om å finne nye muligheter for mennesker som i mange år har fått høre at alt allerede er forsøkt.
Etter snart 500 pasienter behandlet med ketamin mener de at jakten er verdt å fortsette.
Og ikke minst handler det om å stille et spørsmål som psykiatrien fortsatt ikke har et endelig svar på:
Hva gjør vi når de etablerte behandlingene ikke er nok?
PsykForsk – innovativ behandlingsforskning ved Sykehuset Østfold
Forskningsgruppen PsykForsk ble etablert i 2018 ved Sykehuset Østfold. De arbeider med å undersøke hurtigvirkende behandlinger for depresjon, særlig ketamin og MDMA-assistert terapi.
Bakgrunnen for arbeidet er at psykiske lidelser er blant de største folkehelseutfordringene, og at mange pasienter ikke får tilstrekkelig effekt av dagens behandlinger.
I PsykForsk undersøker de derfor nye, hurtigvirkende behandlingsalternativer og arbeider aktivt for å bringe lovende behandlinger fra forskning og kliniske studier inn i det offentlige helsevesenet på en trygg og kunnskapsbasert måte.
Gruppen består av et tverrfaglig team med elleve helsepersonell og forskere – psykiatere, psykologer, sykepleiere og leger.
