Nytt håp mot depresjon

I et medisinrom på et hvilket som helst norsk sykehus står det et legemiddel som har vært brukt i over 50 år.

Anestesileger kjenner det godt. Ambulansepersonell bruker det. Kirurger bruker det. Veterinærer bruker det.

Men ingen utviklet ketamin for behandling av depresjon.

Forskerne fikk først et nei

I flere tiår har behandlingen av alvorlig depresjon vært bygget rundt de samme verktøyene: samtaleterapi, antidepressiva og, i de mest alvorlige tilfellene, elektrokonvulsiv behandling (ECT).

Det er bedre kjent som elektrosjokk.

Men hva gjør man når ingenting virker?

Det spørsmålet ble utgangspunktet for et forskningsprosjekt i Østfold. Etter hvert skulle det gjøre et lite fagmiljø i Moss til en av pionerene innen forskning på hurtigvirkende behandlinger mot depresjon i Norge.

Men historien begynte med et nei.

Prosjektet var politisk betent

I podkasten Nysgjerrige Norge forteller psykiater og avdelingssjef Ingmar Clausen hvordan forskningsgruppen PsykForsk opprinnelig ønsket å delta i et internasjonalt forskningsprosjekt.

Det skulle være på psilocybin, som er virkestoffet i fleinsopp.

Prosjektet handlet om depresjon hos alvorlig syke kreftpasienter. Flere europeiske sykehus skulle delta.

Det fikk ikke forskerne i Østfold lov til, forteller de til programleder Kristopher Schau.

– Vi fikk ikke delta i dette forskningsprosjektet. Grunnen var mye motstand hos myndighetene og fordi det var politisk betent, forteller Clausen.

For mange forskningsmiljøer kunne historien stoppet der. I stedet begynte de å lete etter noe annet.

Stoffet som allerede sto i skapet

Løsningen fant de ikke i et laboratorium. Den sto nemlig allerede på sykehuset. Ketamin har vært brukt som anestesimiddel siden 1960-tallet. Den finnes på sykehus over hele verden.

– Alle sykehus i hele verden har ketamin i skapet som et medikament i anestesi, bedøvelse og smertebehandling, sier Clausen.

Internasjonalt hadde forskere begynt å legge merke til noe oppsiktsvekkende.

Pasienter som fikk ketamin av andre årsaker, rapporterte av og til en rask bedring av depressive symptomer.

Ifølge psykiater Tor-Morten Kvam kom den første studien i år 2000. Siden den gang har forskningsfeltet vokst raskt.

I dag finnes det rundt 50 studier som undersøker ketamin mot depresjon.

Resultatene er ikke entydige på alle områder. Likevel peker de i samme retning: For enkelte pasienter kan ketamin gi en rask antidepressiv effekt.

Pasientene ingen andre kunne hjelpe

Forskerne i Østfold valgte ikke de letteste pasientene. Tvert imot. De rettet seg mot mennesker som i mange tilfeller hadde vært syke i årevis.

Dette var personer som hadde forsøkt antidepressiva, gått i terapi eller vært gjennom elektrosjokkbehandling. Likevel var de fortsatt alvorlig deprimerte.

– De har vært i systemet lenge og prøvd ulike behandlingstiltak med håp om å bedre sin depresjon, sier forskningskoordinator Inger Tove Jentoft van de Vooren.

Forskerne omtaler ofte denne gruppen som behandlingsresistent. Det er et begrep Clausen misliker.

– Behandlingsresistent, finnes det? Det mener jeg vi må slutte å si.

For ham signaliserer ordet at helsevesenet har gitt opp. Og nettopp disse pasientene var det forskerne ønsket å nå.

Da kollegene sa nei

Selv om ketamin allerede var et godkjent legemiddel, var ikke alle overbevist. Forskerne fikk trøbbel med å overbevise kollegene. Da planene om å bruke ketamin mot depresjon ble presentert internt, møtte de betydelig skepsis.

– Vi fikk klarsignal om at dette gjør vi ikke, forteller Clausen om de første reaksjonene.

Han beskriver møter med både ledere og fagmiljøer som var usikre på om prosjektet burde gjennomføres. Likevel fortsatte de arbeidet. Forskerne følte seg nemlig trygge på selve legemiddelet.

Ketamin var ikke et nytt stoff. Det var et kjent anestesimiddel som hadde vært brukt på sykehus i flere tiår.

– Du skal ikke skade, sier Clausen med henvisning til legegjerningen og Hippokrates.

For ham handlet spørsmålet ikke først og fremst om stoffet var farlig. Spørsmålet var om de kunne la være å undersøke et mulig behandlingsalternativ for mennesker som ikke hadde andre tilbud.

En indre reise

For utenforstående kan behandlingen virke overraskende. Pasienten ligger i et behandlingsrom med øyemaske og musikk på ørene. En sykepleier sitter ved siden av. Deretter får pasienten ketamin intravenøst.

Mange beskriver opplevelsen som annerledes enn vanlig bevissthet. Noen opplever bilder, noen kjenner på følelser som tidligere har vært utilgjengelige. Og andre opplever sorg, frykt eller innsikt.

– Noen kan få opplevelsen av at de på en måte forstår hvorfor de har vært redde, eller blitt deprimerte eller holdt avstand til andre folk, sier van de Vooren.

Forskerne understreker at målet ikke er rus i seg selv. Målet er å skape et rom der pasienten kan møte tanker og følelser på en annen måte enn tidligere.

– Vi inviterer til en indre reise. Den handler om å være til stede mest mulig her og nå, sier Kvam.

Selve opplevelsen varer vanligvis rundt 40 minutter. Behandlingsforløpet er månedlig i et halvt år om pasienten har effekt.

Ikke et mirakelmiddel

Forskerne er samtidig opptatt av å dempe forventningene. Ketamin gjør nemlig ikke alle friske. Det virker ikke for alle.

– Og effektene over lang tid er litt mer usikre. Vi vet ikke helt hvordan det går på sikt eller om folk får tilbakefall, sier Kvam.

Det er en av grunnene til at forskerne nå planlegger en større nasjonal studie. I den skal flere norske sykehus delta.

Samtidig har erfaringene vært sterke nok til at ketamin i dag er innført som behandling for enkelte pasientgrupper i Norge.

Beslutningsforum la blant annet vekt på at behandlingen ser ut til å være mindre belastende enn elektrosjokkbehandling.

Kan MDMA bli neste steg?

Parallelt med ketaminprosjektet forsker de i PsykForsk også på MDMA-assistert terapi. Der er tankegangen litt annerledes.

Mens forskerne først og fremst undersøker ketamin som et hurtigvirkende antidepressivt middel, er MDMA tett knyttet til psykoterapi.

– Det er absolutt en kombinasjonsbehandling med like stor vekt på psykoterapien som selve medisinen, sier Kvam.

MDMA påvirker serotoninsystemet i hjernen og ser ut til å kunne øke følelsen av trygghet, tillit og selvmedfølelse.

Forskerne håper dette kan gjøre det lettere å arbeide med vanskelige erfaringer og fastlåste mønstre. Men de understreker at forskningen fortsatt er i en tidlig fase.

Ingen «quick fix»

Kanskje er det nettopp dette forskerne ønsker å understreke mest: at verken ketamin eller MDMA er en snarvei ut av psykisk sykdom. Pasientene beskriver ikke en magisk kur, men snarere en prosess.

– Dette er ingen «quick fix» og bare ta to–tre kapsler, som så ordner problemet, sier van de Vooren.

For forskerne i Moss handler arbeidet derfor om mer enn nye legemidler. Det handler om å finne nye muligheter for mennesker som i mange år har fått høre at alt allerede er forsøkt.

Etter snart 500 pasienter behandlet med ketamin mener de at jakten er verdt å fortsette.

Og ikke minst handler det om å stille et spørsmål som psykiatrien fortsatt ikke har et endelig svar på:

Hva gjør vi når de etablerte behandlingene ikke er nok?

Hør hele podcast-episoden under:

Referanser:

Tor-Morten Kvam mfl.: MDMA-assisted therapy as a treatment for major depressive disorder: proof of principle study – CORRIGENDUM. The British Journal of Psychiatry, 2026. DOI: 10.1192/bjp.2025.10320

Paula Aarseth Tunstad mfl.: Contextual and experiential aspects of the psychedelic experience predicting improvement in subjective wellbeing: results from a Norwegian internet convenience sample. Front Pharmacol, 2025. Doi.org/10.3389/fphar.2025.1556299

Torsten Passie mfl.: A model training curriculum for psychedelic, psycholytic, and entactogen-assisted psychotherapy. Journal of psychopharmacology, 2025. Doi: 10.1177/02698811241282759

Tor-Morten Kvam mfl.: MDMA-assisted therapy for major depressive disorder: A seven-month follow-up proof of principle trial. J Psychiatr Res, 2025. DOI: 10.1016/j.jpsychires.2025.11.030

Tor-Morten Kvam mfl.: MDMA-assisted therapy as a treatment for major depressive disorder: proof of principle study. The British journal of psychiatry : the journal of mental science, 2025. Doi: 10.1192/bjp.2025.10320.

Cato Gronnerod mfl.: Recreational MDMA use in Norway: results from an internet convenience sample. Front Psychiatry, 2025. Doi.org/10.3389/fpsyt.2025.1619676

Mark Berthold-Losleben mfl.: Ketamine in treatment-resistant depression. Tidsskr Nor Laegeforen, 2025. Doi: 10.4045/tidsskr.25.0045

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Kristopher Schau møter fengselsforskere: Hva gjør vi med de farligste forbryterne i et land uten livstidsstraff?

• 

  5 gladsaker innen bioteknologi

• 

  Ni av ti utløser snøskredet selv

• 

  Her finner Kristopher Schau 46 hamstere i kjøleskapet. Hvorfor overlever de?

• 

  Ny studie: Denne hjertemedisinen kan fortsatt redusere risikoen for død for mange pasienter

• 

  Golfstrømmen svekkes – men ikke slik avisene sier

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER