Annonse
Adolf Hitlers DNA inneholdt noe oppsiktsvekkende
Britiske og danske genforskere har gjort to spennende funn og avkreftet en utbredt myte.
Publisert
Da Adolf Hitler begikk selvmord i bunkeren sin i Berlin 30. april 1945, kom det blod på en sofa.
En amerikansk soldat skar litt senere ut et stykke av det blodige møbeltrekket. Denne stoffbiten er siden blitt oppbevart på et museum i USA.
De siste årene har genforskere kommet mye lenger med å kunne granske gammelt DNA. De kan nå også knytte arvestoffet til risiko for psykiske lidelser og andre sykdommer.
Funn forskerne gjorde i Hitlers DNA, har vakt oppsikt.
Tre interessante funn
Turi King er professor i genetikk ved University of Bath i England og har ledet dette arbeidet.
Hun sørget først for å sammenligne DNA-et fra blodflekken på sofaen med en kjent slektning av Adolf Hitler. Slik fikk forskerne bekreftet at blodet med stor sannsynlighet var fra Adolf Hitler.
Deretter gjorde King og kollegene tre interessante funn.
De fant ut at Hitler trolig hadde en sjelden hormonell sykdom. De fant også ut at Hitler hadde uvanlig høy genetisk disposisjon for flere psykiske lidelser.
Forskerne fant ikke noe som støttet et utbredt rykte om at Hitler hadde jødiske forfedre.
Høy genetisk risiko for psykiske lidelser
Ditte Demontis er professor og ekspert på psykiatrisk genetikk ved Aarhus Universitet i Danmark.
Hun ble invitert inn i studien etter at Hitlers DNA var blitt gensekvensert av King og kollegene. Slik kunne forskerne i Danmark undersøke Hitlers genetiske disposisjon for psykiske lidelser. Det gjorde de ved å beregne såkalte polygene risikoskårer, som viser om en person har høyere eller lavere genetisk risiko enn andre.
Demontis sammenlignet Hitlers genetiske profil med arvestoffet til rundt 37.000 dansker.
Resultatet var ganske spesielt.
Ingen andre lå like høyt
– Jeg ble overrasket over at Adolf Hitler ligger blant den ene prosenten med høyest polygen risikoskår for autisme, schizofreni og bipolar lidelse.
– Ingen av de 37.000 personene i det befolkningsbaserte utvalget skåret like høyt på alle tre parameterne. Han skiller seg derfor svært markant fra befolkningen generelt, sier Demontis til Aarhus Universitets nettsider.
Annonse
Men Demontis understreker samtidig noe viktig: Blant dansker med tilsvarende genetiske risikoskårer er sannsynligheten for å få en diagnose som autisme, schizofreni eller bipolar lidelse bare omkring 5 prosent.
Forskeren understreker også sterkt at Hitlers genetiske risikoskår for de tre psykiske lidelsene ikke kan forklare Hitlers moral og handlinger.
Mest lest
Hadde trolig Kallmanns syndrom
Mer konkret er et funn engelske Turi King og kollegene gjorde av en forandring i genet PROK2 hos Hitler.
Denne forandringen er sterkt knyttet til den sjeldne hormonelle lidelsen Kallmanns syndrom. Ifølge forskerne tyder funnet på at Hitler hadde denne tilstanden.
Syndromet innebærer at kroppens hormonproduksjon blir forstyrret. Dette kan føre til lav produksjon av det viktige mannlige kjønnshormonet testosteron.
Funnet setter langvarige spekulasjoner blant historikere om Hitlers seksualitet og kompliserte forhold til kvinner inn i et nytt biologisk perspektiv.
Kallmanns syndrom kan blant annet føre til mangelfull eller forsinket pubertet, nedsatt fruktbarhet og underutviklede kjønnsorganer. For menn kan syndromet i enkelte tilfeller innebære mikropenis.
Det finnes en medisinsk journal fra 1923 som viser at Hitler hadde en testikkel som ikke hadde kommet ned i pungen. Dette er en tilstand som kan forekomme hos personer med Kallmanns syndrom. Men journalen beviser ikke at Hitler hadde syndromet, og det finnes ingen sikre historiske opplysninger om at han hadde mikropenis.
Må tolkes forsiktig
Ditte Demontis ved Aarhus Universitet har understreket at granskingen av Hitlers DNA må tolkes forsiktig. Det er stor forskjell på genetisk risiko og faktisk psykisk sykdom.
I England har også Turi King advart mot å trekke for raske slutninger av funnene.
Annonse
Resultatene av denne forskningen ble offentliggjort i en britisk TV-dokumentar i november 2025.
Men forskningen er foreløpig ikke blitt publisert i et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift. Dermed har uavhengige forskere begrensede muligheter til å kontrollere metodene og resultatene.
I et intervju med podkasten HistoryExtra kritiserte for øvrig Turi King en dokumentar laget av den britiske TV-kanalen Channel 4, hvor King selv ble intervjuet. Hun reagerer særlig på tittelen som ble gitt dokumentaren: «Hitler's DNA: Blueprint of a Dictator».
King understreker at genetiske funn ikke kan forklare Hitlers handlinger som nazistisk diktator. Forskning som dette må alltid settes i sammenheng med historisk forskning.
Samtidig la hun til i podkasten:
– Hvis vi hadde holdt tilbake informasjon, ville det kunne bli oppfattet som portvoktermentalitet og elitisme.
– Det viktige er å legge fram funnene våre og samtidig gjøre rede for alle forbeholdene.
Kilder:
«Professor from Aarhus University reveals new findings in Adolf Hitler’s DNA», artikkel på nettsidene til Aarhus Universitet, november 2025.
«HistoryExtra: What does Hitler’s DNA really tell us?», podkast 22. november 2025.
LES OGSÅ
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
