Det skjer i takt med at Atlanterhavet stadig fortsetter å åpnes.
For 15 millioner år siden var den norske øygruppen og den store danske øya kommet langt nok fra hverandre til at det endelig ble åpnet en dyphavsforbindelse mellom Polhavet i nord og Atlanterhavet.
Dannelsen av Framstredet – oppkalt etter Fridtjof Nansens polarskip «Fram» – endret den store havsirkulasjonen i Atlanterhavet.
Dermed endret den også klimaet på jorda.
Men hva har dette å gjøre med de små «potetene» på havbunnen?
En åpning mellom Svalbard og Grønland
Fram til 20 millioner år tilbake var Polhavet rundt Nordpolen et nesten isolert dyphavshavbasseng.
Selv om vann kunne passere ut og inn i dette havet, så fantes det ikke noen ordentlige åpninger for dyphavsvann.
Så da det for 15 millioner år siden endelig var kommet en full åpning som var både bred og dyp nok, så hendte det noe.
Oksygen inn i Polhavet
Kaldt og ferskt vann kunne nå strømme sørover fra Polhavet og ut i Atlanterhavet.
Samtidig kunne varmere og saltere vann strømme nordover og inn i Polhavet.
Dette ble en viktig «motor» i den store havsirkulasjonen i Atlanterhavet. Det vi litt forenklet kaller Golfstrømmen.
Stadig mer varme fra tropene ble flyttet mot områdene her i nord. En prosess som over tid skapte et kjøligere klima på kloden vår.
Med det nye vannet fra Atlanterhavet strømmende inn, så ble havvannet i Polhavet mye mer oksygenrikt.
Framstredet ligger mellom Grønland og Svalbard. Dette er den eneste dype «porten» for vann inn og ut av Arktis. Her (rød pil) strømmer varmt og salt vann inn i Polhavet. Ut fra Polhavet (blå piler) strømmer det kaldt og ferskt vann.(Kart fra Woods Hole Oceanographic Institution)
Med de nye havstrømmene ble det også brakt oppløste metaller.
Noduler blir dannet på havbunnen
Annonse
Nå vet forskerne at det var dette som for 13-14 millioner år siden satte i gang en prosess hvor det begynte å vokse potetstore klumper – noduler – på havbunnen i Framstredet.
Oksygenet gjør at metallene går fra å være oppløst i vannet til å bli faste partikler.
Disse partiklene legger seg på havbunnen.
Der kan en liten «kjerne», et sandkorn eller en liten stein, få metallene til å legge seg lag på lag utenpå hverandre.
Åpningen av Framstredet satte i gang en prosess med mineraldannelse. Resultatet er disse «potetene» bestående av mineraler som jern og mangan. De inneholder også «batterimetaller» som nikkel, kobbolt og kobber. Nodulene kan også inneholde sjeldne jordartsmetaller som yttrium, neodym og flere andre. I nodulene fra Framstredet har forskerne dessuten funnet uvanlig store mengder av det sjeldne og verdifulle metallet scandium.(Foto: Zastrozhnov m.fl. 2026)
Over millioner av år blir dette til en nodul – havbunnens «potet».
Det var likevel ikke vanlige steiner
Dmitrii Zastrozhnov er forsker i geologi ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo.
Sammen med kolleger står han bak en ny studie der forskerne nå har sett nærmere på noen slike noduler som ble hentet opp fra 2.000-3.000 meters dyp under to norskledede ekspedisjoner til Framstredet i 2011 og 2012.
Den gangen trodde forskerne at «potetene» bare var små steiner som isfjell fra Grønland hadde fraktet med seg ut i havet og sluppet ned på havbunnen.
Forskeren ved Universitetet i Oslo og kollegene har nå konstatert at dette tvert imot er noduler.
Tilsvarende noduler er funnet i Stillehavet.
At det dannes slike noduler også innenfor norsk økonomisk sone i Framstredet, mener forskerne kanskje kan være et resultat av at det her strømmer varmt vann opp fra under havbunnen. Dette vannet frakter med seg metaller.
Annonse
Verdifullt for Norge?
Selskapet Aker BP har vært med på å finansiere studien av nodulene fra Framstredet.
Ebbe Hartz, geolog hos selskapet, mener at funnet av nodulene i Framstredet kan bli svært relevant for Norge.
– Metallene kan potensielt utvinnes med null avfall – alt kan brukes, og restproduktet er oksygen, sier Hartz til Geoforskning.no.
Hartz mener studien bekrefter at vi trenger å forstå de dype havområdene våre mye bedre.
– Havbunnsstudier er dyre, og det er fornuftig samfunnsøkonomi å gjenbruke prøvemateriale som allerede er hentet opp.
– Det ligger mye geologisk og biologisk materiale fra norsk havbunn på lagre. Det er viktig at dette analyseres grundig, oppfordrer han.
De gule sirklene viser hvor nodulene ble funnet. De røde sirklene er kjente varme kilder hvor det strømmer mineralrikt vann opp fra under havbunnen.(Kart fra Zastrozhnov m.fl. 2026)
Finnes det mye mer?
Dmitrii Zastrozhnov mener det er for tidlig å spekulere i om nodulene på havbunnen i Framstredet kan ha økonomisk verdi.
Enn så lenge har forskerne kun dokumentert noen få titalls noduler, fordelt på noen få steder. Men ekspedisjonene som fant dem i 2011 og 2012, fokuserte ikke på å lete etter noduler.
Zastrozhnov kommer med en interessant hypotese:
Kanskje er det slik at åpningen og fordypningen av Framstredet for rundt 15 millioner år siden utløste en mineralisering ikke bare i Framstredet, men også i deler av Nord-Atlanteren og Polhavet?
Annonse
Kanskje ble det dannet store mengder noduler som vi ikke vet om.
– Hypotesen er fascinerende, men den trenger mer data for å bekreftes, sier forskeren til Geoforskning.no.
