– Jeg er en hybrid mellom en fagperson og en lobbyist, sier Sigrid Bratlie når programleder for podkasten Nysgjerrige Norge, Kristopher Schau, prøver å plassere henne i terrenget.

Bratlie jobber for Kreftforeningen og tankesmien Langsikt, men egentlig jobber hun for å dytte mer faglighet inn i politikken. 

Hun mener vi står i en blindsone der vi overregulerer muligheter og underregulerer trusler.

Bioteknologi er anvendelse av levende organismer, celler eller deler av disse for å fremstille eller endre produkter, prosesser eller organismer.

Hun kan fortelle om fem gode nyheter fra feltet. De viser at biologi ikke lenger bare er noe vi observerer, men noe vi kan designe og programmer. 

Disse nyhetene mener hun gir grunn til forsiktig optimisme på menneskehetens vegne. 

Hun nevner de omvendt rekkefølge, fra 5 til 1:

5. Dyreforsøk: Mus ble kreftfrfie

På femteplass finner vi en studie fra Spania som nylig ble publisert. Forskerne har tatt for seg bukspyttkjertelkreft, en av de mest nådeløse diagnosene vi har. 

Den oppdages nesten alltid for sent, og rundt tusen nordmenn får den hvert år.

– Kreftcellene er sleipe. De er gode til å vri seg unna, konstaterer Bratlie.

Tradisjonelt har legene angrepet kreft med én medisin av gangen. Men kreftceller er som fluktbilister. 

Stenger du én vei, tar de en annen. Spanjolene valgte å sperre alle avkjørsler samtidig. De kombinerte tre ulike medisiner: én godkjent, én i utprøving og én helt ny eksperimentell sak.

Resultatet? Musene ble totalt kreftfrie. Selv de med langt fremskreden sykdom.

– Men vi har kurert utrolig mange mus for kreft opp gjennom historien, skyter Bratlie inn som en nødvendig demper.

Schau lurer på om man rett og slett gir musene kreft for å teste dem. Bratlie bekrefter at man enten sprøyter inn celler eller genmodifiserer dem til å utvikle svulster spontant. 

Nå står menneskene for tur, men Bratlie advarer mot å tro på en «quick fix» i morgen. Det tar tid, og det koster.

Likevel er det et viktig spor: Ved å bruke KI for å sjekke tarmbakterier i avføringsprøver, kan vi kanskje snart oppdage denne kreftformen før den i det hele tatt gir symptomer.

4. Genredigert ris og kampen mot unødvendig byråkrati

På rismarkene i India handler det om matsikkerhet i et klima som er i ferd med å koke over. 

Ved hjelp av CRISPR, en gensaks som kan redigere DNA-kode, har forskere utviklet ris som tåler både tørke og salt.

– De har rett og slett fjernet noen av fukt-ventilene på bladene, forklarer Bratlie.

Plantene holder bedre på vannet, nesten som en kaktus. 

Samtidig har Bratlie en stor frustrasjon på dette feltet. Hun trekker frem den spesielle risen «Golden Rice». 

Den er tilsatt A-vitamin for å redde barn fra blindhet og død. A-vitaminmangel fører til at rundt en halv million barn mister synet, og halvparten av dem dør som en konsekvens av dette.

– «Golden Rice» har vært klar i tiår, men Greenpeace og andre har brukt politisk makt for å stoppe den, selv om den ble godkjent på Filippinene. Det er politiske grunner, ikke vitenskapelige, sier hun.

Mens India har omfavnet teknologien, sitter Europa fast i et regelverk som Bratlie beskriver som unødvendig byråkrati og regler som forsinker utviklingen. 

Hun mener vi må skille mellom formålet og teknologien. Det er forskjell på å lage en salat som tåler soppangrep uten sprøytemidler, og det å tyne mer melk ut av ei ku.

– 80 prosent av nordmenn svarte i en undersøkelse for noen år siden at de var positive til CRISPR-poteter hvis det betyr mindre sprøyting, forteller hun.

3. Supertrær på turbo-fotosyntese

– Jeg er forbløffet over at vi bruker så mye energi på høyteknologisk karbonfangst når vi har en løsning som er flere milliarder år gammel, nemlig fotosyntesen, sier Bratlie.

Problemet er bare at fotosyntesen har noen svakheter. Plantene tar av og til feil av CO₂ og oksygen, noe som fører til energisvinn. 

Selskapet Living Carbon i USA har nå brukt genteknologi for å tvinge karbonet tilbake i prosessen.

– Disse supertrærne vokser dobbelt så raskt og fanger 50 prosent mer karbon enn vanlige trær, forklarer hun.

Schau kaller dem «CO2-sugende supertrær». Bratlie liker beskrivelsen. 

Hun forteller at det geniale er at disse trærne kan plantes på gamle gruveområder og forurenset jord i fjellkjeden Appalachene der ingenting annet overlever. 

Trærne renser jorda for tungmetaller mens de suger til seg klimagasser.

Microsoft har allerede kjøpt klimakvoter fra disse trærne. 

Men Bratlie påpeker også risikoen: Hva skjer hvis disse supertrærne sprer seg og tar over hele naturen?

2. KI og Nobelprisen: Slutt på «middelaldersk» medisin

På andreplass kommer det Bratlie mener er det største «godstoget» i moderne medisin: Sammensmeltingen av kunstig intelligens og bioteknologi.

Hun trekker frem David Baker, som fikk Nobelprisen i 2024. 

Mens andre modeller kan forstå proteiner, kan Bakers verktøy designe dem fra bunnen av: molekyler som aldri har eksistert i naturen.

Et konkret eksempel er motgift mot slangebitt. 

I dag foregår dette på en måte Bratlie beskriver som middelaldersk. Man «melker» en slange for gift, injiserer giften i en hest og høster antistoffene.

– Med KI kan vi nå designe et molekyl som passer 100 prosent til giften. Dette er ikke bare teori. Det er testet på mus med full suksess, sier hun.

Men det virkelig store håpet ligger i Alzheimer-gåten. Alzheimers sykdom er en kronisk hjernesykdom, og den vanligste årsaken til demens.

Bratlie har for første gang på lenge et reelt håp om at vi kan designe molekyler som bryter opp de ødeleggende proteinklumpene i hjernen.

– Jeg tror vi kan knekke alzheimer-koden med dette, sier hun.

1. Baby KJ: Den personlige revolusjonen

På toppen av listen står historien om babyen KJ i USA. 

Han ble født med en genetisk feil som gjorde at kroppen hans ikke kunne bryte ned nitrogen. Det førte til en livsfarlig opphopning av ammoniakk.

– Det er en dødelig sykdom, kort og godt, sier Bratlie.

På rekordtid utviklet forskere en skreddersydd CRISPR-behandling kun for ham. 

Ved å reparere nok celler i leveren hans, kunne kroppen begynne å produsere det manglende enzymet selv. I dag lever han et relativt normalt liv.

Dette er persontilpasset medisin i sin mest ekstreme form. Men det reiser også de tyngste spørsmålene. For hva hvis man hadde gjort dette mens han bare var et befruktet egg?

– Da ville endringen gått i arv til alle hans etterkommere. Det er her den store etiske debatten ligger, forklarer Bratlie.

Schau, som først var skeptisk til å tukle med ufødt liv, skifter mening i løpet av samtalen.

– Jeg tenker nå at vi burde jo kvitte oss med noen av de verste sykdommene én gang for alle, utbryter han.

Bratlie er enig, men advarer mot at teknologien skal havne utelukkende hos «Big Tech». 

Hun mener løsningen er at akademiske miljøer på sykehusene lærer seg å bruke CRISPR selv, for å få ned prisen fra dagens 3-4 millioner kroner per behandling.

Frustrerende flaskehalser

Det er mye entusiasme i Bratlies toppliste, men flaskehalsene er en gjentakende frustrasjon.

Nesten uansett hvilket eksempel hun trekker fram, kommer hun tilbake til det samme. 

Det er ikke bare ideene eller teknologien som avgjør om noe når pasienter og samfunn. Det handler også om regulering, kliniske studier, pris og politisk vilje.

Noen av gladsakene hun trekker fram, finnes foreløpig bare i mus. Andre er i tidlig klinisk bruk. Noen er allerede ute i verden. 

Til sammen peker de i én retning: Bioteknologien er i ferd med å bli mer presis, mer persontilpasset og langt mer formbar enn før. 

Sigrid Bratlies biotek-liste

1. Persontilpasset CRISPR-terapi: Vist gjennom baby KJ som ble kurert for en dødelig metabolsk sykdom.
2. KI-designede proteiner: David Bakers nobelprisvinnende metode for å bygge medisiner fra bunnen av, med håp for Alzheimer.
3. Genredigerte supertrær: Trær som vokser dobbelt så fort og fanger mer CO₂ gjennom optimalisert fotosyntese.
4. CRISPR-ris: Planter som tåler tørke og salt, en løsning for global matsikkerhet.
5. Kombinasjonsbehandling mot kreft: «Trippelskudd» med medisiner som har gjort mus helt kreftfrie for bukspyttkjertelkreft.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Ni av ti utløser snøskredet selv

• 

  Her finner Kristopher Schau 46 hamstere i kjøleskapet. Hvorfor overlever de?

• 

  Ny studie: Denne hjertemedisinen kan fortsatt redusere risikoen for død for mange pasienter

• 

  Golfstrømmen svekkes – men ikke slik avisene sier

• 

  Vil forstå hvordan smerte og nytelse oppstår i hjernen

• 

  Fra rullestol til romferge: Første nordmann i verdensrommet

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER