Først ble han drept av en kule, så ble han sprengt i fillebiter. SS-sjefens pistol klarte seg

Pistolen, en Walther PPK, er rikt dekorert med eikeløv og SS-symboler. På skjeftet står monogrammet til eieren: WR.

Våpenet tilhørte William Rediess, den øverste sjefen for SS og tysk politi i Norge under andre verdenskrig.

Det er historiker Sigurd Stenwig som har funnet fram pistolen – da forskning.no ba ham om å velge en gjenstand fra Hjemmefrontmuseets samling.

En erfaren mann

I juni 1940 meldte norske aviser at gruppefører William Rediess var blitt sjef for SS i Norge.

Rediess meldte seg tidlig inn i Adolf Hitlers parti NSDAP, og han ble valgt inn i den tyske nasjonalforsamlingen i 1933. Før han kom til Norge, var Rediess øverste sjef for SS i delstaten Øst-Preussen i Tyskland. 

Så fikk han jobben i Norge og flyttet inn på Skaugum, boligen til kronprinsparet som hadde flyktet fra Norge. 

SS var en fryktet og forhatt politi- og militærorganisasjon som arresterte motstandsfolk, sendte dem til konsentrasjonsleirer og sto for massedrap på jøder og andre fanger. SS-avdelingen Gestapo drev med overvåking og tortur. 

Arresterte jøder, politifolk og studenter

Rediess hadde erfaring med jødeforfølgelse fra Tyskland og var med i planleggingen av deportasjonen av 773 norske jøder.

Han hadde ansvaret da 1.200 studenter og 700 norske politifolk ble arrestert. Rundt halvparten ble sendt til Tyskland.

Rediess innførte dessuten Lebensborn-programmet for norske kvinner som ble gravide med tyske soldater. Målet var å styrke den germanske rasen.

Så gikk krigen mot slutten.

Sorg og rydding

1. mai 1945 ble det kjent at Adolf Hitler hadde tatt sitt eget liv i Berlin. To dager etterpå reiser rikskommisær Josef Terboven til Tyskland. Han vil ikke gi opp og mener kampene kan fortsette i Norge. Han blir ikke hørt. 

7. mai kapitulerer Tyskland. På Skaugum, der både Terboven og Rediess bor, er det sorg og brenning av papirer. 

Samme natt tar Wilhelm Rediess livet av seg på soverommet med pistolen som nå er på Hjemmefrontmuseet.

– Vi vet at dette var Rediess sin pistol, og vi antar at det var den han brukte da han skøyt seg, sier Stenwig.

Et lik, brennevin og dynamitt

Josef Terboven fortsetter ryddingen 8. mai. Han beordrer at liket av Rediess skal bæres til en bunker på eiendommen, sammen med brennevin og en kasse dynamitt.

Der setter han seg på kassen, tenner lunta og lar det stå til.

– Vi vet jo ikke hvorfor Terboven valgte å sprenge seg, men det er nok samme tankegangen som da Hitler beordret liket sitt brent. Terboven skjønte nok at det var best for hans egen del hvis man fant minst mulig av ham, sier Stenwig.

Hvorfor Terboven tok med seg liket til Rediess, vet man heller ikke.

– Nazistene selv hang jo opp lik på østfronten, så han kan ha vært redd for noe sånt, sier Stenwig.

Da eksplosjonen skjer, er Skaugum fortsatt under tysk kontroll. Soldater går inn i bunkeren og begynner å rydde. De tar ut restene av Terboven og Rediess.

Alt var ryddet og feiet

Tyskerne i Norge kapitulerer sent på kvelden 8. mai. Dagen etter får kriminalbetjent Conrad Hauge ordre om å reise ut for å undersøke eksplosjonen og frigjøre Skaugum.

I rapporten til politimesteren skriver han: 

«Ved ankomsten til vakten ble vi etter endel parlamentering mottatt av vaktsjefen.»

Først nekter den tyske vaktsjefen for at det har vært noen eksplosjon, men så går han med på å vise alt til Hauge og hans følge. 

De blir ført inn i en underjordisk bunker med flere rom. Helt innerst er det et tydelig skadet rom som har blitt ryddet og feiet. Hauge spør hvor det har blitt av det som var i rommet. 

De blir ført ut til en liten skog. Hauge skriver: «Her ble det så påvist restene av et bål, vesentlig aske og forskjellig avfall av brent papir, tøy, kjøtt og skinnslintrer etc.»

Hauge og hans menn tar bilder og samler opp alt i en kasse.

Skulle brenne raskt

Så blir de vist til andre hull, der det ligger kroppsdeler, biter av uniformer og undertøy, et lommetørkle med monogram og en ødelagt brille med hud og kjøtt. 

– Det ser ut som om tyskerne lagde tre grunne hull, sikkert for at likene skulle brenne raskere, sier Stenwig.

De inspiserer soverommet der Rediess skøyt seg. Det var det også gjort rent. De snakker med de tyske offiserene på Skaugum og tar bilder. 

Det er Conrad Hauge som finner pistolen i grusen ved levningene. Han noterer serienummeret. Det stemmer med pistolen i samlingen.

Er ikke stilt ut

Ammunisjonskammeret er skadet.

– Antagelig ble ammunisjonen antent av eksplosjonen, sier Stenwig.

Pistolen er ikke utstilt for publikum. Den oppbevares i en safe, for å stille den ut krever ekstra sikkerhetstiltak.

– Nazi-gjenstander er veldig ettertraktet og selges for enorme summer, sier Stenwig.

At pistolens eier er kjent og at han ikke var hvem som helst, gjør pistolen ekstra verdifull.

– Det som er spesielt for oss på museet, er at vi har både pistolen, rapportene og bildene. Det har vi ikke for alle gjenstandene i samlingen. Dessuten er det en dramatisk historie. Det gjør den til en av mine favorittgjenstander, sier Stenwig.

Kilder: 

Norske aviser fra 1945, Store norske leksikon, lokalhistoriewiki.no, norgeshistorien.no og Berit Nøkleby: Josef Terboven. Hitlers mann i Norge. Gyldendal 2008.

LES OGSÅ

Denne Oslo-trikken ble bombet i Tyskland, klarte seg og kjørte folk i 20 år etterpå

Krigsfange Roar Antonsen smuglet brev og sko ut av Grini fangeleir

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev