– Betablokker er en hjertemedisin som blant annet senker pulsen og letter arbeidsbelastningen for hjertet, forklarer hjertelege John Munkhaugen i podkasten Nysgjerrige Norge, ledet av Kristopher Schau.

Munkhaugen og flere norske og danske forskere, klinikere og studiesykepleiere gjennomførte en studie blant pasienter som nylig hadde hatt hjerteinfarkt. 

Disse pasientene hadde ikke hjertesvikt eller andre grunner til å måtte bruke betablokker.

Studien tok hele ni år fra start til i dag.

 – Jeg tror ikke folk skjønner hvor lang tid dette tar. Ni år! Det er jo nesten som å bygge en katedral, sier Kristopher Schau.

– Det må være sånn, for vi må ha solide data som tåler etterprøving, forklarer hjertelege John Munkhaugen.

Spørsmålet ingen hadde prøvd ut

På 1980-tallet viste forsøk at betablokker har stor effekt etter hjerteinfarkt. 

Siden den gang er praksis snudd på hodet: Blodfortynnende, kolesterolsenkende, blodtrykksbehandling og rask utblokking (innsetting av stent) er blitt standard. 

Dermed meldte det viktigste spørsmålet seg på nytt: Trengs betablokker fortsatt hos pasienter uten hjertesvikt?

– Observasjonsstudier viste ingen sikker effekt og er ikke egnet til å gi endelig svar. Derfor måtte vi gjøre en randomisert studie, sier Munkhaugen.

I en randomisert studie fordeles deltakerne tilfeldig i grupper. Slik kan forskerne sammenligne effekten av en behandling på en mest mulig rettferdig og pålitelig måte.

Fra idé til finansiering og nasjonalt apparat

Forskergruppen publiserte først en faglig kronikk med en åpen problemstilling. Det førte til samarbeid nasjonalt. 

Etter planlegging og søknadsarbeid kom finansiering blant annet fra Norges forskningsråd og KlinbeForsk.

Deretter fulgte det tunge grunnarbeidet: En nær 100 siders protokoll, godkjenninger i Regional Etisk Komité, Legemiddelverket og Personvernombudet.

– Det er en veldig grundig og omfattende prosess. Nettopp fordi resultatene skal være til å stole på, sier Munkhaugen.

5.700 pasienter på 44 sykehus

Første pasient ble, kort tid etter hjerteinfarkt, med i studien ved Drammen sykehus i oktober 2018. Siste pasient tok del i slutten av januar 2024. 

I løpet av alle disse årene har forskerne har hatt med 5.700 pasienter fra 44 sykehus – 19 i Norge, 25 i Danmark.

Pasientene fikk tilfeldig tildeling av betablokker eller ingen betablokker. Ingen fikk placebomedisin. 

De ble fulgt i nasjonale helseregistre for såkalt harde endepunkter som død, nytt hjerteinfarkt, hjerneslag, hjertesvikt eller alvorlig hjerterytmeforstyrrelse. Deltagerne besvarte spørreskjema om symptomer og livskvalitet. 

– Vi kaster «kron og mynt» i et elektronisk system

En uavhengig sikkerhetskomité overvåket tidlige hendelser.

– Vi kaster «kron og mynt» i et elektronisk system. Poenget er å sikre at alt annet enn medisinen fordeles likt, sier Munkhaugen.

– Så det er faktisk sånn – dere trykker på en knapp, og så bestemmer datamaskinen hvem som får medisinen? undrer Kristopher Schau.

– Ja, det er helt riktig. Systemet fordeler deltakere i de to gruppene automatisk og tilfeldig når de registreres, uten at noen kan påvirke utfallet. Det er jo det som sikrer at vi ikke lurer oss selv, sier forskeren.

Den lange ventetiden

Alle de 5.700 pasientene ble fulgt i minst 12 måneder før den felles norsk-danske databasen ble låst den 1. april 2025. 

Da var den statistiske analyseplanen allerede ferdig og to uavhengige statistikere kjørte kodene.

– Fra vi skrev kronikken til vi hadde resultatene, gikk det altså ni år, sier Munkhaugen.

Hver eneste hendelse, bivirkning og avvik ble loggført og dobbelt-kontrollert.

– Det skal være mulig å gå inn og se hva vi har gjort, sier Munkhaugen

Resultatet som overrasket

Resultatene av studien ble et av høydepunktene på 2025-kongressen for det europeiske hjerteforbundet (ESC) i Madrid. 

Her fikk studien stor internasjonal oppmerksomhet, også fordi funnene samtidig ble publisert i New England Journal of Medicine, det mest prestisjetunge medisinske tidsskriftet i verden. 

Parallelt ble en tilleggsstudie med over 1.800 pasienter publisert i tidsskriftet The Lancet. 

Denne vitenskapelige artikkelen viste at betablokker reduserte risikoen for død, nytt hjerteinfarkt eller hjertesvikt med rundt 25 prosent hos pasienter med lett nedsatt pumpefunksjon.

– Vi ble overrasket. Betablokker reduserte risikoen for nye hjerte-kar-hendelser sammenlignet med ingen betablokker – særlig færre nye hjerteinfarkt, sier han.

Sikre resultater for én gruppe pasienter

Samtidig viste gjennomgangen av pasientstrømmen noe viktig for klinisk praksis: Over halvparten av alle vurderte pasienter kunne ikke randomiseres, oftest fordi de hadde en klar indikasjon for betablokker (hjertesvikt eller rytmeforstyrrelser). 

Studien sier derfor noe presist om resten: pasientene uten slike tegn.

– Dagens doser er lavere enn i 1980-tallsstudiene og ser ut til å tolereres godt, sier Munkhaugen.

Parallelt ble en annen randomisert studie fra Spania og Italia presentert. 

Funnene viser fortsatt nytte av betablokkeren hos pasienter med litt svekket pumpefunksjon, mens den ikke hadde effekt hos de med helt normal pumpefunksjon. 

Funnene skal nå diskuteres i fagmiljøene før de vil bli en del av fremtidige retningslinjer i Europa og USA.

Flere delstudier pågår

Det pågår for tiden 15-20 mindre studier basert på det samme materialet. Disse tar for seg forhold som bivirkninger, søvn, angst og depresjon, mareritt og seksuell funksjon. 

Forskerne undersøker også en biobank med blodprøver for å koble legemiddelkonsentrasjon, genetikk og biomarkører.

– Vi må være tålmodig. Det koster, er ressurskrevende og tar tid å gjøre gode kliniske studier nettopp for at svarene skal holde i klinikken, sier Munkhaugen.

Kristopher Schau er både forundret og fascinert.

– Det er så omstendelig. Jeg får jo en ny respekt for alt som står i en fagartikkel.

– Ja, og det er akkurat det vi ønsker. At folk skal forstå hvor mye arbeid som ligger bak. Og hvis én setning skal endre legenes praksis, må vi vite at den er riktig, sier Munkhaugen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Golfstrømmen svekkes – men ikke slik avisene sier

• 

  Vil forstå hvordan smerte og nytelse oppstår i hjernen

• 

  Fra rullestol til romferge: Første nordmann i verdensrommet

• 

  Kristopher Schau og Alexander Sandtorv om vitenskapen vi ikke visste vi trengte

• 

  Årets beste forskningsformidler kåret

• 

  Hvem blir Norges beste forskningsformidler 2025? Se Forsker Grand Prix på forskning.no

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER