Da toget kom på 1800-tallet, ble folk ruinert. Vil det samme skje med KI nå?

Kunstig intelligens (KI) har tatt verden med storm, og trenger knapt noen egen introduksjon. Men bekymringene øker i verdens finansielle miljøer og forskningsmiljøer for at investeringene i KI skal være en boble, og at den kan ramme deg og meg, lik internettboblen ved årtusenskiftet og finanskrisen i 2008.

Eller for den saks skyld tog-boblen på 1800-tallet. Det er noen paralleller der også, som finanshistoriker Edward Chancellor påpeker i intervju med Nettavisen tidligere i år.  

Vi skal videre ned det sporet, men først bekymringen om vår egen tid: Måten vi sparer til pensjon på er en blindsone i KI-revolusjonen. Den nærmest tvinger oss til å investere i selskaper som kan rammes svært hardt dersom KI-boblen sprekker.

Vi investerer i KI enten vi vil det eller ikke

I dag har rundt to millioner nordmenn pensjonssparingen sin i private innskuddsordninger. Pensjon kan være både kjedelig og ubegripelig, men enkelt forklart fungerer det slik:

Arbeidsgiver betaler en sum hver måned, som går inn på en konto. For at pengene ikke skal spises opp av inflasjon og bli stadig mindre verdt, investeres disse pengene i ulike fond som antas å stige mer enn inflasjonen.

Dette er enorme markeder i seg selv: Over 620 milliarder kroner står i slike fond mot slutten av 2025, ifølge Finans Norge og Finanstilsynet.

Hvis du ikke jobber i det offentlige, har du et slikt fond. Og hvis du har hørt på rådgiverne, og er relativt ung i arbeidslivet, har du en høy andel av pensjonspengene plassert i aksjefond. Det er heller ikke uvanlig å velge globale fond der teknologisektoren i USA utgjør en svært høy andel av aksjene i fondet.

Forskere: KI-selskaper risikerer konkurs

Sannsynligheten er derfor høy for at noen har gjort et valg for deg. Et valg som gjør at du er eksponert for det som kan bli vår tids største finansielle krakk: KI-boblen. Risikoen har du mer eller mindre fått i fanget gjennom jobben din.  

Hvorfor er dette en boble som kan sprekke og ramme pensjonene våre her hjemme? Hvis vi bare ser på de fem største amerikanske teknologiselskapene, brukte de 380 milliarder dollar i investeringer i 2025. De forventes å bruke omtrent det dobbelte i 2026.

Ifølge forskere ved The Wharton School, i et forskningsnotat ved The National Bureau of Economic Research (NBER), risikerer selskapene konkurs dersom inntjeningen ikke når opp til hvor mye penger de nå øser ut.

Typiske tegn på en boble

Flere store finansaktører i verden advarer mot økende risiko for at det brukes mer penger enn det er mulig å tjene inn. Samtidig kommer pengene til å investere i KI fra lån, og det er ikke uten fare.

Det internasjonale pengefondet (IMF) utgir halvårlige rapporter om den globale finansielle stabiliteten. De tar ikke ordet boble i sin munn, men i siste rapport fra i år advares det om at forventningene til veksten i KI kan være for høye. Dersom forventningen ikke nås, kan det føre til en alvorlig nedgang i markedene.

Samtidig advarer Bank of England i sin siste rapport at KI-selskapenes lånefinansiering vokser i et historisk enestående tempo.

Pengene som investeres, må betales tilbake. Hvis det ikke tjenes nok penger, vil det bli vanskelig, og da kan vi få en kollaps. Det er altså noen typiske tegn på en boble.

Eller tegn på at mange har kjøpt billett til et tog som snart blir kansellert.

Teknologien er fantastisk, men…

Og der er vi tilbake til 1800-tallet, nærmere bestemt det som ble kjent som railway mania i Storbritannia på 1840-tallet.

Den nye teknologien var fantastisk: Aldri før hadde menneskeheten kunnet forflytte seg i slik hastighet, over slike avstander, som med den nye oppfinnelsen jernbanen. Utbyggingen skjøt enorm fart. Private investerte (med rette) i dette nye som skulle gi stor inntjening.

Bare i 1846 godkjente Parlamentet i Storbritannia 263 nye private jernbaneselskaper. De skulle bygge ut milevis med jernbanelinjer. Men rentene økte og pengene til investeringer forsvant. Selskaper kollapset, og en tredjedel av jernbanelinjene ble aldri bygd ut.

Sammenlikningen med KI-investeringene vi ser nå, er gjort av flere, blant annet Financial Times. Og det er heller ikke første gangen.

Professor i matematikk og ekspert på finansbobler Andrew Odlyzko ved Universitetet i Minnesota, pekte på parallellen til jernbanemanien allerede i forbindelse med internettboblen på 90-tallet.

Han mente i 2005 at «vi kan se frem til mange fremtidige bobler» og at det er mange områder som vil gi gjennombrudd «som vil stimulere oppfinnere, innovatører og investorer, og i iblant stimulere dem nok til å produsere nye bobler».

Tre år etter sprakk finansboblen.

KI tjener faktisk penger

Men som med alle paralleller og sammenlikninger er det både forskjeller og likheter. Dagens teknologi-giganter er ikke nødvendigvis som tog-gigantene. De tjener faktisk penger, i motsetning til internettselskapene på 90-tallet, som USAs nylig avgåtte sentralbanksjef Jerome Powell har pekt på.

Spørsmålet blir om de vil fortsette å tjene nok.

Og selv om krakket (eller en justering) kommer, er det en likhet som kan være til fordel for teknologien: Togskinnene forduftet ikke selv om togselskapene gikk konkurs.

Det som skjer nå med KI, kan kanskje ha en parallell.

Selv om selskapene kan gå konkurs, vil teknologien og de fysiske investeringene fortsatt være der. Samfunnet vil fortsette å bruke KI. Vi vil effektivisere og utvikle oss ved bruk av KI. (En skrekk for noen, så klart, men like fullt en realitet.)

Problemet er altså størst for investorene. Og da kommer vi tilbake til norske pensjonssparere, som kanskje uforvarende har pensjonen sin knyttet opp i de samme teknologiselskapene som kan rammes hardt av et KI-krakk.

Hvem sitter igjen med regningen?

Økonomiprofessor ved MIT Ricardo J. Caballero peker nettopp på dette, at spørsmålet om risiko for krakk kan deles opp i tre: om teknologien faktisk leverer, om aksjeprisene er for høye, og om det som nå bygges opp, blir stående den dagen festen er over.

I likhet med tog-eksempelet ser vi at teknologien leverer, men prisene kan være for høye, men noe vil noe stå igjen.

Jernbanelinjene som var lagt, lå der for fremtidens bruk. KI-teknologien, datasentrene og strømkablene som bygges nå, vil bli stående selv om korreksjonen skulle komme.

Spørsmålet er altså mer hvem som sitter igjen med regningen. Som med jernbanen kan vi fort ende opp med at det er investorene.

Men forskjeller i dag er at vi ikke tar risikoen like frivillig. I dag er det deg og meg, som gjennom obligatoriske innskuddspensjoner, har investert store andeler av pensjonene våre i selskaper som kan ramle over ende.

Fremtiden kommer med en kostnad

Hva bør pensjonssparere gjøre? Ekspertene advarer alltid mot å prøve å treffe rett med timingen. Veksten kan fortsette, krakket behøver aldri komme,  så det å trekke seg ut kan straffe seg. Og hvis du har lang sparehorisont, har du råd til å bli med på et fall, for markedene tar seg opp igjen.

Samtidig har alle organiserte pensjonsspareordninger en innebygd brems: Aksjeandelene trappes gradvis ned jo nærmere du kommer pensjonsalder.

Selv er jeg ingen ekspert på verken pensjon eller sparing, og jeg skal derfor ikke komme med pensjonsråd, men jeg syns dette er verdt å løfte frem:

Uansett om en boble sprekker, eller en korreksjon i aksjeprisene kommer, vil teknologien fortsette. Fremtiden kommer og den er KI-drevet. Men den har også en kostnad, og for en stund kan det fort bli vanlige fonds- og pensjonssparere som betaler prisen.

Flere kommentarer av Aksel Kjær Vidnes:

Staten krever toppkarakter av forskerne – og ingenting av trossamfunnene

Vi fryktet bøkene var tapt for alltid. Nå kan vi endelig lese dem

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på