– Det finnes sandkorn i Norge som er ekstremt gamle, sier geolog og forfatter Reidar Müller.
Mange av dem har vært gjennom vanvittige omveltninger over millioner eller kanskje til og med noen milliarder av år.
– Et sandkorn kan ha vært nede i dypet av fjellkjeder, det kan ha vært på strender, det kan ha vært overalt. Og så plutselig ligger du på stranda på et sånt teppe av sandkorn med en enormt dyp og lang historie, sier Müller.
Mange sandkorn stammer fra grunnfjellet
Noen av de eldste sandkornene er laget av mineralet kvarts, forklarer Müller.
Han har doktorgrad i geologi fra Universitetet i Oslo og har blant annet skrevet boka «Norge - landet vårt gjennom tre milliarder år».
– Hvis du tar opp en håndfull med sand, så ser du på mange strender i Norge at det er mye av den glassaktige kvartsen. Og den er veldig bestandig. Den har tålt mye bølger og har ikke blitt brutt ned, sier Müller.
De fleste av sandkornene stammer fra grunnfjellet. Og mye av grunnfjellet i Norge er over en milliard år gammelt.
Men det finnes enda eldre sandkorn i Norge.
Reidar Müller.(Foto: Harald Medbøe / Aschehoug)
Eldre enn fjellene
I 2010 fant forskere ved Norsk geologisk undersøkelse et sandkorn som var over 3,6 millioner år gammelt. Altså eldre enn fjellene våre.
Sandkornet er laget av et annet seiglivet mineral kalt zirkon. Sandkornet er en bitte liten bit av en hard sandstein, for sånn er syklusen til sand, forklarer Müller.
Forskerne fant ut at sandkornet trolig stammet fra Nord-Amerika og havnet her da Grønland krasjet inn i Norge for over 400 millioner år siden, ifølge denne artikkelen i Aftenposten.
Elver og isbreer kan gi nydelige strender
Mange av sandkornene på norske strender har altså levd dramatiske liv.
Grus, sand og leire har blitt slipt løs fra fjell og berg av vær og vind. De løse massene er blitt skylt ned til havet via elver og lager nydelige badestrender.
Som Sjøsanden i Mandal.
Sjøsanden i Mandal ligger ved utløpet av elva Marna.(Foto: Tor Erik Schrøder / NTB)
Samtidig har istider som har kommet og gått, gitt oss hauger av løse masser kalt morener. For da isen gnisset mot fjellet, slipte den løs enorme mengder sand, grus og stein.
– Er utgangspunktet en morene med masse sand som ble etterlatt av isen, kan du få de nydeligste strendene i Norge, sier Müller.
Som Jomfruland utenfor Kragerø. Her ligger finslipt rullestein på den siden av øya som vender ut mot havet. Mens sandstrender omkranser siden som vender inn mot land.
Badegjester koser seg på stranda på Jomfruland, ytterst i Kragerø-skjærgården, sommeren 2019.(Foto: Geir Olsen / NTB)
Hvitfargen i nord kommer ikke fra stein
Men all sand er ikke stein. De hvite strendene i Nord-Norge og noen steder lenger sør har en helt annen forklaring: Små dyr som har levd i sjøen.
Skallet fra sjødyr som koraller, muslinger og sjøstjerner har blitt knust til små korn som farger strendene hvite.
Haukelandssstranda i Lofoten får den hvite fargen sin fra blant annet knuste skjell og koraller.(Foto: Reidar Müller)
Den lokale geologien avgjør også hvor fin en strand kan bli, ifølge Müller.
− I Oslo-området er jo strendene litt sørgelige, sier geologen.
Her er det skifer som dominerer. En mørk bergart som ble dannet av at lag på lag med leire ble presset sammen over millioner av år.
– Selv om bølgene knuser disse bergartene, blir det sånne flak som er vonde å gå på, sier Müller.
På denne stranda på Bleikøya, rett utenfor Oslo, kan det være lurt å bruke badesko.(Foto: Eldrid Borgan / forskning.no)
Leirbunn der det er stille
Bølger og vind preger også badestrendene våre, forteller Müller.
– Er du inni en beskyttet vik, har du ofte veldig dårlig strender. Og så har du fantastiske strender når du kommer lenger ut i havgapet, sier Müller.
Hvis finkornet leire blir liggende, blir det nemlig mudrete bunn. Dette steinstøvet blir derimot skylt vekk når stranda ligger mer åpent.
Når du ligger på stranda i sommer, kan du også tenke på at den en gang i fremtiden vil forsvinne.
Kanskje skyldes sanden vekk. Kanskje stiger havet. Og over tusenvis eller millioner av år blir sanden du ligger på, presset sammen til en hard sandstein under havets bunn.
Så en dag vil dramatiske bevegelser i jordskorpa presse denne steinen opp igjen over havoverflaten. Og sakte, men sikkert forvitrer sanden på nytt og havner på en helt ny strand.
