Da forskerne svei følehornet til sirisser, reagerte de som om de følte smerte

Får stankelbein vondt når de mister et bein? Får myggen vondt når vi dreper den? Føler insekter smerte?

En ny studie fra Australia føyer seg inn i rekken av stadig flere studier som prøver å svare på disse spørsmålene.

En måte forskere har forsøkt å nærme seg temaet på, er å studere adferd.

– Hvis du ser en hund som halter og slikker poten sin, så ville du med en gang tenke at den hunden har det vondt, sier forsker Thomas White til avisa The Guardian.

Han og kollegaene bestemte seg for å teste om det var mulig å få den samme responsen hos insekter – nærmere bestemt hos sirisser, en type gresshopper med ekstra lange følehorn.

De er dessuten kjent som insektenes kuer og kyllinger. Oppdrettsindustrien avler årlig flere milliarder sirisser til mat, fór og forskning, ifølge White.

Pleide følehornet over lang tid

Sirissene ble delt inn i tre grupper.

I en gruppe svei forskerne ett av sirissens følehorn med en loddebolt som var 65 grader varm. Varmt nok til å være litt ukomfortabelt, men ikke nok til å gi varig skade, ifølge forskerne.

I den andre gruppa ble en kald loddebolt holdt mot ett av følehornene.

Den siste gruppa var en kontrollgruppe som ikke ble utsatt for noe – så forskerne kunne sammenligne med normal adferd.

De som fikk kjenne en kald loddebolt ble litt forstyrret, men så fortsatte de som før.

De som fikk et svidd følehorn ble derimot veldig opptatt av dette følehornet.  De stelte og pleide det over en lang periode.

– De var ikke bare opprørte og forvirrede. De rettet oppmerksomheten mot selve følehornet som ble truffet av den varme kilden, sier forskeren Thomas White.

Måten de oppførte seg på ville blitt oppfattet som en reaksjon på smerte hvis vi hadde sett dette hos en venn eller et husdyr, ifølge White.

– Så hvorfor tenker vi ikke det om sirissene? spør han.

Mange studier peker i samme retning

– Det er utrolig vanskelig å vite hva som foregår i hodet til en annen skapning, sier Hallvard Elven.

Han er insektforsker ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Alle studier på dette temaet benytter seg av indirekte metoder, forklarer han.

– Man kan se på oppbygning av hjernen, på hjernekjemi, eller gjøre som de har gjort her, se på adferd – og så gjette hva som foregår på innsiden.

Adferden til sirissene som ble brent, ville vi kjent igjen i oss selv.

– Det i seg selv betyr ikke at de føler noe som vi ville kjent igjen som smerte, påpeker Elven.

Men det er etter hvert flere studier som peker i samme retning, forteller han.

– Summen av disse studiene er at vi ikke kan se bort fra at insekter føler smerte.

Ikke små maskiner

Det at forskere nå er opptatt av å finne ut av disse tingene er et paradigmeskifte, forteller Elven.

– Da jeg begynte å studere, var det opplest og vedtatt at insekter ikke følte smerte. Det hadde de for små hjerner til. De ble betraktet som en slags enkle maskiner som kunne utføre medfødte instrukser, men som ikke hadde noe rikt indre liv utover det.

Det tror man ikke lenger.

– Siste års forskning kan tyde på at det foregår langt mer i hodene til insekter enn man tidligere har trodd, sier Elven.

Ikke bare kan de føle smerte.

– De kan løse og analysere problemer som er langt hinsides det man trodde var mulig.

Elven nevner en studie på humler som fant at de likte å leke med treballer, og en helt ny studie der humler fant ut at de kunne bruke en bomullsball som krakk for å nå opp til maten.

Lik hjernekjemi som mennesker

Ifølge Elven ligner insektenes kjemiske reaksjoner på menneskers kjemiske reaksjoner når vi opplever ulike ting.

– De reagerer nokså likt som oss rent kjemisk på for eksempel positive og negative opplevelser. Det kjemiske grunnlaget for våre følelser er noe som deles nesten på tvers av dyreriket, og noe som vi må ha arvet fra en felles stamfar, sier Elven.

– Vår og insektenes felles stamfar var en liten marin orm i urhavet for lenge siden, som tydeligvis hadde hjernekjemi knyttet til positive og negative opplevelser, sier han.

Mye av forskningen på insekter og følelser har handlet om humler og bier. Studien fra Australia handler om sirisser.

Elven tror at det nok gjelder veldig mange andre insekter også. Kanskje ikke dvergvepser, hvis nervesystem bare består av noen hundre nerveceller. Men ellers er det ingen grunn til å tro at dette begrenser seg til de insektene noen har valgt å forske på, mener han.

Når vi avler har vi ansvar

At sirissene avles opp i en storindustri gjør forskningen ekstra relevant, mener Elven.

– Dette er et viktig spørsmål når det gjelder dyrevelferd.

– Lever de i skogen så får det være opp til dem om de føler smerte eller ikke. Men når vi avler dem, har vi et ansvar for dem.

LES OGSÅ

Disse sjeldne sommerfuglene får du trolig se mye av i sommer

Hvor lenge kan du ha krabber i bøtta?

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på