At stillesitting ikke er bra for helsa, er ikke nytt.
Mange studier har koblet inaktivitet til økt risiko for både hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, fedme og kreft.
Men en ny studie antyder at det ikke er hvor mange timer du tilbringer i godstolen som betyr noe, men hvor lenge du sitter der i strekk.
Målte aktiviteten til 91.000 briter
Jo mer tid deltakerne satt sammenhengene i ro i minst en halvtime, desto høyere var risikoen for å dø av kreft.
Dette fant skotske forskere da de studere bevegelsesmønsteret til over 91.000 briter.
Hver deltaker har hatt på seg en aktivitetsmåler i sju dager.
Slik kunne forskerne finne ut om de satt i lange, uavbrutte perioder eller om de beveget seg innimellom. Så delte de inn deltakerne i tre kategorier, avhengig av hvordan de rørte på seg.
Studien tyder på at risikoen for kreftdød øker for hver ekstra time med langvarig sammenhengende stillesitting.
Men den viste også et mer positivt funn. De som brøt opp stillesittingen med korte pauser, hadde lavere risiko for kreftdød.
Forskerne regnet ut hva som ville skje dersom én time av den lange, uavbrutte stillesittingen ble byttet ut med lett aktivitet, som en rolig spasertur eller husarbeid.
Da ble risikoen for å dø av kreft 12 prosent lavere.
Risikoen var hele 22 prosent lavere dersom fem minutter stillesitting ble erstattet med fem minutter intensiv fysisk aktivitet hver dag.
Små endringer har stor betydning
Funnene passer godt med annen forskning som viser at selv små mengder aktivitet kan ha helsegevinst.
Forskere har i en ny studie undersøkt 135.000 voksne i Norge, Sverige og USA.
Annonse
Den viste at fem minutters ekstra moderat aktivitet per dag, som en rask gåtur, kan redusere risikoen for tidlig død med 10 prosent for de fleste voksne. Effekten var størst for de som var minst aktive.
– Resultatene våre viste at små endringer i fysisk aktivitet kan ha stor betydning for folkehelsen, særlig for de som er fysisk inaktive, sa prosjektleder og professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole til forskning.no tidligere i år.
Hvorfor kan det være farlig å sitte?
De skotske forskerne peker på flere mulige forklaringer på at det er så bra å være litt i aktivitet.
Når vi sitter lenge, bruker musklene mindre energi. Det påvirker blant annet hvordan kroppen regulerer blodsukker og fettstoffer.
Over tid kan dette bidra til mer fett rundt de indre organene og ugunstig endringer i stoffskiftet.
– Nåværende retningslinjer fokuserer sterkt på moderat eller intensiv trening. Våre resultat viser at lett bevegelse ikke bør ignoreres, sier Frederick Ho, som har ledet studien i en pressemelding til University of Glasgow.
Han understreker at dette er en såkalt observasjonsstudie. Det betyr at det ikke er mulig å si noe om årsakssammenhenger.
Det er altså ikke mulig å vite om det er stillesittingen i seg selv som øker risikoen, eller om det er andre faktorer som forklarer sammenhengen.
Kosthold kan spille inn
Også andre forskere som ikke har deltatt i studien, mener at vi må være forsiktige når disse funnene skal tolkes.
Annonse
Justin Stebbing, professor i biomedisin ved Anglia Ruskin University i Storbritannia, skriver i en kommentarartikkel til The Conversation at studier som dette ikke kan bevise at stillesitting fører til kreftdød.
Andre faktorer, som generell helse, kosthold og livsstil, kan også spille inn, mener Stebbing.
Kan gjenspeile sosiale forskjeller
Stephen Burgess, statistiker ved University of Cambridge, understreker også at studien viser sammenhenger, ikke årsakssammenhenger i en kommentar til Science Media Centre.
Den forteller oss at folk som sitter mye, har høyere kreftrisiko, ikke hva som ville skjedd hvis noen hadde begynt å sitte mindre, skriver han.
Han peker også på at sammenhengen kan gjenspeile sosiale forskjeller, og ikke nødvendigvis det å sitte i seg selv.
Folk med stillesittende arbeid har gjerne andre levevaner.
I denne konkrete studien spiste de mest inaktive mer rødt og bearbeidet kjøtt og mindre frukt og grønt enn de mest aktive deltakerne. Slike forskjeller kan bidra til å forklare noe av sammenhengen.
