Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Betennelsesdempende medisiner kan hjelpe virus med å spre seg
Ny forskning viser en utilsiktet og svært uheldig bivirkning av noen immundempende legemidler. De kan rett og slett hjelpe virus med å spre seg.
Noen legemidler kan gjøre kroppen ekstra sårbar for virusinfeksjoner.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Legemidler skal jo helst hjelpe oss med å bli kvitt sykdom. I hvert fall skal de dempe symptomene på dem.
Da er det ekstra uheldig når legemidlene tvert imot kan bidra til å gjøre oss sykere. Svært mange medisiner har bivirkninger. Noen av dem er spesielt alvorlige.
– Vi har funnet en overraskende og mulig alvorlig bivirkning ved en klasse legemidler som demper betennelser. De kan bidra til at virus sprer seg lettere i kroppen.
Det sier Denis Kainov. Han er professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin på NTNU.
Noen virus sprer seg lettere
Legemidlene som kan gjøre kroppen ekstra sårbar for virusinfeksjoner, er kjent som Janus kinase-hemmere eller JAK (legemiddelhåndboka.no).
– Blant virusene som lettere påvirker kroppen ved hjelp av disse legemidlene er Rift Valley-febervirus, influensa A, adenovirus og SARS-CoV-2. Sistnevnte er viruset som står bak covid-19, sier Kainov.
Dette er altså både alvorlige og vanlige virusinfeksjoner. De kan være ille nok om de ikke får hjelp til å spre seg også.
Legemidler brukes mot autoimmunsykdommer og leddgikt
I en ny vitenskapelig artikkel beskriver Kainov og kolleger hvordan legemidlene kan fremme virusinfeksjonene.
– JAK-hemmere foreskrives ofte for autoimmune sykdommer og betennelsestilstander som revmatoid artritt, altså leddgikt.
Det sier Erlend Ravlo. Han er forsker ved NTNU.
Han forteller at de samtidig svekker kroppens naturlige forsvar mot virus.
– Spesielt undertrykker legemidlene en viktig immunsignalvei. Den hjelper til med å beskytte sunne celler mot virusangrep, sier han.
Hemmer viktig genrespons mot virus
Forskerne fant at en JAK-hemmer kalt baricitinib bremser gener som reagerer på virusinfeksjoner.
– Disse genene spiller en avgjørende rolle i kroppens respons på virusinfeksjoner, sier forsker Aleksandr Ianevski ved NTNU.
Ved å stanse eller bremse denne signalveien fjerner JAK-hemmere kroppens antivirale skjold. Da kan virus lettere få feste og spre seg.
Forskerne fant ut dette ved hjelp av avanserte teknikker. De undersøkte celler fra lunger, øyne og hjerne. De studerte også laboratorieskapte miniorganer.
– Selv om JAK-hemmere er effektive i behandlingen av betennelse, viser dette at de kan gi skjult risiko for pasienter som har latente eller aktive virusinfeksjoner, sier Ravlo.
Kan være nyttig å vite under utvikling av medisiner
Funnene tyder på at helsepersonell bør være forsiktige når de forskriver JAK-hemmere. Spesielt under virusutbrudd.
I Norge er ikke JAK-hemmere mye brukt ennå. Grunnen er at det finnes alternativer der Beslutningsforum har forhandlet frem gode priser. Men bruken øker raskt.
Beslutningsforum er det organet i Norge som avgjør om nye legemidler og behandlingsmetoder skal tas i bruk i spesialisthelsetjenesten.
Også andre betennelsesmedisiner kan svekke motstandsdyktigheten mot virus. Det samme kan medisiner som brukes mot autoimmune sykdommer, gjøre.
Men forskerne påpeker at denne immundempende effekten også kan være nyttig i kontrollerte miljøer. Det kan være i utvikling av vaksiner eller screening av antivirale legemidler. Antiviralia er legemidler som brukes til å behandle infeksjoner forårsaket av virus.
– Vi anbefaler videre studier for bedre å forstå hvordan medisinene kan brukes optimalt. Spesielt under virusutbrudd eller pandemier, sier Ianevski.
Referanse:
Erlend Ravlo mfl.: JAK inhibitors remove innate immune barriers facilitating viral propagation. NAR Molecular Medicine, 2025. Doi.org/10.1093/narmme/ugaf017
Om studien
Professor Magnar Bjørås ved Institutt for klinisk og molekylær medisin på NTNU bidro med viktig fagkunnskap og mesteparten av finansieringen av forskningen.
Studien ble ellers finansiert av Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst, Forskningsrådet i Norge og det svenske forskningsrådet.
Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
