Hvor kommer koronaviruset fra, hvilke dyrearter kan ha hatt en rolle i starten, hvordan kunne det spre seg globalt og hvordan kan vi stoppe framtidige pandemier som covid-19?

Dette er blant spørsmålene som en internasjonal arbeidsgruppe oppnevnt av det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet skal undersøke.

Carlos das Neves vil være norsk representant og skal først og fremst se på temaer knyttet til dyrehelse og det som betegnes som én helse.

Én helse handler om den gjensidige avhengigheten mellom helse for mennesker, dyr og miljø.

Skal finne ut hva som har skjedd og hvordan

– Veterinærinstituttet har i hele sin historie aktivt støttet opp om én helse som tilnærming for å forstå fellesutfordringene som dyr, mennesker og miljø møter.

– Mens vi globalt bekjemper en av de største pandemiene i moderne tid, er det viktig at vi sammen kan oppsummere hva som skjedde og hvordan.

– Dette er viktig for å sikre at vi alle er bedre stillet i framtiden til å hindre tilsvarende hendelser, forklarer das Neves.

Det er viktig å finne kilden til koronaviruset. Det dreier seg om ett virus som mest sannsynlig oppsto fra et dyr, spredte seg til mennesker for så å herje rundt i hele verden.

Men det store spørsmålet er hva som har skjedd med dette viruset og hvordan har det endret seg til å plutselig bli farlig for mennesker. Og er andre dyr eventuelt også involvert?

– Per i dag vet vi at SARS-CoV-2 finnes i mennesker, mens de nærmeste beslektede koronavirus er funnet på flaggermus. Disse er ikke 100 prosent det samme virus, forteller das Neves.

Han forteller videre at mange derfor diskuterer om det kan finnes andre dyrearter med koronavirus relatert til SARS-CoV-2 som kunne hatt en rolle i starten av pandemien.

– Mye ble sagt om blant annet pangoliner, men vi vet rett og slett ikke nok om hvilke arter som har hatt likende koronavirus i samme områder og hvilken rolle de har hatt i pandemien.

Vil forhindre den neste pandemien

– Vi som sitter i arbeidsgruppen, har alle ulik faglig bakgrunn. Det er for eksempel eksperter innen virologi, biosikkerhet, helse for både dyr og mennesker. Vi søker å forstå hvordan covid-19 dukket opp og ble spredd, sier das Neves.

Han forteller videre at hvis vi forstår hvorfor og hvordan denne pandemien startet, kan vi bidra til å forhindre den neste.

– Med vår kunnskap skal vi analysere tilgjengelig forskning og analyser som er framsatt for hver av hypotesene om opprinnelsen til covid-19. Vi skal også snakke med folk for å sikre at vi får med oss alle de viktige elementene.

Som en del av arbeidet vil arbeidsgruppen gjenskape tidslinjen for covid-19-utbruddet fra slutten av SARS-utbruddet i 2003 og fram til Verdens helseorganisasjonens (WHO) erklæring om covid-19 som en folkehelsetilfelle av internasjonal bekymring 30. januar 2020.

Videre vil de sammenligne den tidlige spredningen med tidligere tilsvarende utbrudd for å identifisere strategier som kan hjelpe med å forebygge framtidige pandemier.

I denne episoden av Veterinærinstituttets podcast, VETPodden, snakker programleder og kommunikasjonsrådgiver Bryndis Holm med direktør for forskning og internasjonalisering ved Veterinærinstituttet Carlos das Neves om hvordan Norge skal bidra til jakten på opprinnelsen av koronaviruset og hvordan et internasjonalt samarbeid skal bidra til å hindre pandemier tilsvarende covid-19 i fremtiden.

Hør hele podcasten her:

Om SARS-CoV-2 og covid-19

SARS-CoV-2 er navnet på viruset, mens sykdommen kalles covid-19 eller korona.

Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus forårsaker lette forkjølelser, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller død.

Det nye koronaviruset SARS-CoV-2 ble oppdaget i januar 2020. Det har visse genetiske likheter med SARS-viruset som òg tilhører koronavirusfamilien. Viruset som forårsaker MERS er et annet koronavirus.

Koronavirus finnes også hos dyr. I sjeldne tilfeller kan koronavirus utvikle seg og smitte fra dyr til menneske, og mellom mennesker, slik man så under SARS-epidemien i 2002. Da kom smitten trolig fra flaggermus via sivettkatter og andre dyr. Dromedarer og kameler er smittekilder for sykdommen MERS som ble oppdaget i 2012.

Kilde: fhi.no

Artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?

• 

  – Vi kan ikke hvile på laurbærene selv om vi ikke har hatt sykdommen i Norge siden 1952

• 

  Hva er poenget med dødelighetstall?

• 

  Nye mattrender: Kan vi få tak i mat fra alle verdens kroker i fremtiden?

• 

  Derfor fløy Nissen norske reinsdyr til Canada

• 

  – Utviklingen i oppdrettsnæringen har gått feil vei

• 

  7 millioner fisk døde i 2019. Nå vet forskerne mer om hvordan det skjedde

Les flere saker fra Veterinærinstituttet her.