Hvordan påvirker menstruasjonssyklus, graviditet og hormoner trening for kvinner? 

Forskningen innenfor idrett og fysisk aktivitet var lenge preget av at den var gjort på menn.

De siste årene har det skjedd mye på feltet.

– Vi har solid kunnskap om de positive effektene av fysisk aktivitet for kvinner, som forebygging av hjerte- og karsykdommer, osteoporose og brystkreft. Men fremdeles har vi også mange kunnskapshull, sier professor Kari Bø. 

Starter forskningssenter på kvinnehelse

Sammen med forske Jorunn Sundgot-Borgen har hun vært helt sentral i forskningen på kvinnehelse og fysisk aktivitet. 

Nå har de vært med på å starte Senter for kvinnehelseforskning i idrett og fysisk aktivitet, for å nettopp tette disse kunnskapshullene vi fortsatt har.

– Kvinner fortjener å få den oppmerksomheten vi vil gi dem nå. Det er jo ikke veldig lenge siden at mannlige fysiologer sa at det er så vanskelig å forske på kvinner fordi det er så mye hormoner. Men det er ikke sikkert vi bør ta hensyn til det hele tiden.

Dette er mytene forskerne tilbakeviser:

1. Bekkenbunnstrening gjør fødselen vanskelig

En frykt som fortsatt lever er at trening av bekkenbunnen kan gjøre muskulaturen for stram, noe som angivelig vanskeliggjør fødselen. 

Kari Bø tilbakeviser dette på det sterkeste.

– Det er dessverre en veldig sterk myte som har hatt veldig oppsving nå i det siste, og det er at du blir for stram av å trene bekkenbunn. Derfor skal du ikke trene bekkenbunn under graviditet, og det er bare tull!

Bø viser til at det i oversiktsartikler med gode studier har vist at de som trener bekkenbunn, tvert imot har lettere fødsel.

De bruker altså kortere tid på å presse babyen ut enn de som ikke trener bekkenbunn. 

Da kampen for at kvinner skulle få hoppe på ski pågikk, var også et av motargumentene at livmoren kunne ramle ut når kvinnene hoppet på ski.

– Det er ingen studier som viser dette, og antakelig er det en naturlig seleksjon blant de som tåler ulik belasting og ulike idretter, sier Bø.

En amerikansk studie på kvinnelige fallskjermhoppere har imidlertid vist at seks ukers sommertrening førte til at bekkenbunnen ble noe svakere, legger hun til. En viktig funksjon bekkenbunnen har er å støtte blant annet blære, livmor og tarm.

– Svaret er imidlertid ikke å slutte med disse idrettsaktivitetene. I stedet bør idrettsutøvere legge inn skikkelig styrketrening av bekkenbunnsmusklene. Bekkenbunnen er muskulatur som kan og bør trenes for å tilpasses aktiviteten, sier Bø.

2. Kvinner blir «svære» av å trene styrke

Alle jenter får ikke store muskler av å trene tung styrketrening. Det er en myte som vi er nødt for å sette et kryss over, mener Jorunn Sundgot-Borgen.

– Jeg bare sier: Jenter, kom igjen, tren styrketrening. Alle trenger det, i alle aldersgrupper. Jo eldre vi blir, jo mer må vi trene styrke. Det er kjempeviktig også fordi vi får bedre balanse av å trene styrke.

3. Menstruasjonsbortfall skyldes for mye trening 

En seiglivet myte som fremdeles finnes i enkelte miljø, mener professorene. De mener det er for lavt energiinntak som er den virkelige årsaken.

Det er til og med jenter som går til fastlegen sin som får beskjed om at det er helt normalt fordi du trener mye, forteller Sundgot-Borgen.

– Nå vet vi fra forskning, som har vært utført på kvinnelige utøvere, at det er ikke treningsmengde som gjør at jenter mister menstruasjonen sin. Det er faktisk det at de ikke spiser nok. De får ikke i seg nok energ, bevisst eller ubevisst, i i forhold til det de forbruker, sier Sundgot-Borgen.

Hun legger til:

– Det synes jeg er veldig viktig at vi får satt to røde streker over myter som har levd altfor lenge.

4. Hypopresiv trening er en effektiv metode

Hypopressiv trening er en kombinasjon av puste- og aktiviseringsøvelser i forskjellige stillinger. 

Forskerne mener markedsføring har gjort treningsformen svært populær, men at det er lite forskning som tilsier at det er effektivt.

– Den forskningen som er gjort viser at det er langt mindre effektivt enn å trene bekkenbunnen på tradisjonell måte. Å skape et undertrykk er svært vanskelig å få til, og det er heller ikke mulig å forstå hvordan treningskonseptet skal kunne virke på alle de ulike tilstandene den lover å ha effekt på, mener Bø. 

5. Du må være forsiktig med trening ved osteoporose

Myten tilsier at folk med et svekket skjelett eller osteoporose må være veldig forsiktig med trening og vekter.

Forskningen sier det motsatte.

– Internasjonale anbefalinger sier ikke at du skal være forsiktig. For å få best mulig effekt, så bør du faktisk ha tynge vekter enn de fleste antar, sier Sundgot-Borgen.

– Men du trenger veiledning, fra for eksempel en helse- og treningsfysiolog som har god kompetanse når det gjelder trening. Slik kan du få hjelp til å vite hvilke øvelser du skal gjøre, hva slags progresjon du skal ha og eventuelt tyngde på vekter.

De vil legge til nok en myte som nylig ble avlivet fra forskning på Norges idrettshøgskole og omtalt på forskning.no.

6. At gravide ikke bør trene sit-ups

– Vi har to studier nå, både en under graviditet og en etter fødsel (6-8 uker etter) som viste at det ikke er farlig å gjøre sit-ups. Vi ser at kvinner blir sterkere av å trene sit-ups, og det går ikke utover delte magemuskler, ser Bø.

Se seminaret «Kvinner i bevegelse og idrett: Trygg trening for alle nivåer».

Hør mer om forskning på kvinnehelse og trening i siste episode av NIH-podden:

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  – Norske barn mangler selvtillit i dypt vann

• 

  Tor Hansen (73) får no i seg meir protein: – Har gitt store effektar

• 

  Forskaren blir kalt fotballdoktoren. No får han trenartilbod frå storklubbar

• 

  Protein rett etter trening? Ny forsking gir fleire svar

• 

  Forskarar åtvarar: Barns frie leik er trua

• 

  Idrettsskular: Kan belastninga bli for høg?

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER