Hvordan opplever pasientene å ha legetime med en student i stedet for en lege?

Praksis er helt essensielt for at nyutdannede leger skal være rustet til å gå på jobb etter studiene.

Universitetet i Oslo (UiO) tilbyr i dag studentene sju ukers allmennpraksis, men det er behov for mer, mener teamet bak studien.

Ved UiO jobbes det derfor med å få opp antall praksisuker i primærhelsetjenesten ytterligere.

– Vi skal også utdanne flere leger i årene som kommer, og da blir det enda større behov for praksisplasser. Det er derfor viktig å få fastlegene til å prioritere studenter.

Det sier undervisningsleder i allmennmedisin, Trygve Skonnord ved Avdeling for allmennmedisin på UiO.

– Overveiende positive resultater

Studien beskriver pasientenes opplevelse av trygghet i konsultasjoner med studenter på legekontoret.

– Resultatene er overveiende positive. Praksisundervisning er ekstremt viktig, sier Skonnord.

Han mener denne studien viser betydningen av og effekten av god studentopplæring.

– Resultatet er også viktig i rekruttering av mulige praksisveiledere som kanskje er bekymret for pasientens holdninger til å møte studenter i en slik sammenheng, sier Skonnord.

Studenter som ressurs

Forskerne kartla pasientens holdninger til og opplevelse med studenter gjennom selvstendige konsultasjoner eller som observatører.

I tillegg ble pasientene i studien bedt om å vurdere fordeler og ulemper ved slike møter.

I alt 2.263 deltakere var inkludert i analysen.

43 prosent av disse hadde ikke erfaring med medisinstudenter på fastlegekontoret, men 55 prosent av denne gruppen mente likevel at de ville likt det godt.

Bare 6 prosent svarte at de ville likt det dårlig.

Pasientene kan få mer tid og grundigere undersøkelse

Blant de som hadde erfaring med å møte studenter, svarte 81 prosent seg svært enig eller enig i at dette var en god erfaring.

87 prosent svarte at det ville være greit å møte den samme studenter igjen, bare 3 prosent svart nei på det samme.

Av de som husker en studentkonsultasjon, oppgav 91 prosent å føle seg veldig eller ganske trygge. 95 prosent av de som husket konsultasjonen godt, opplevde at de fikk god nok hjelp.

– Fordelen med studentkonsultasjoner for pasienter inkluderer engasjement, mer tid og grundigere undersøkelse. Det er heller ikke sikkert at pasientene ville følt seg mer eller mindre trygge uten studentene til stede, men dette har vi ikke tall på, sier Skonnord.

Ivaretakelse av sårbare grupper er viktig

Selv om de aller fleste pasientene i studien opplevde seg godt ivaretatt i møte med medisinstudenter på legekontoret, er det behov for å være oppmerksom på sårbare grupper, ifølge studien.

– Pasienter er stort sett positive til å møte studenter, men er gjerne mer tilbakeholdne ved psykiske problemstillinger og intime undersøkelser. Vi ser også at minoritetspasienter oftere takker nei til konsultasjoner med studenter, sier Skonnord.

Forskerne finner også at 26 prosent av pasienter syntes det var vanskelig å si nei da de ble spurt om å møte en student.

Det skal være trygt både for pasienter og studenter

I disse gruppene, de som kom for psykiske helseplage, pasienter fra land utenfor Norden, og de som syntes det var vanskelig å si nei til konsultasjoner, var det en lavere andel som oppgav å føle seg veldig trygge eller ganske trygge, forklarer Skonnord.

– Det er viktig å være bevisst sårbare grupper. Dette er også noe vi har søkelys på når vi jobber med å øke kompetansen hos veiledere.

Vi tilbyr kurs i veilederkompetanse. Dette for at det skal være trygt både for studenter som er i praksis og for pasienter i møte med studenter, forklarer han.

– Studentene skal heller ikke ha de vanskeligste konsultasjonene, påpeker Skonnord.

Referanse:

Trygve Skonnord mfl.: Hvordan opplever pasienter å møte legestudenter på fastlegekontoret? Tidsskriftet for den norske legeforening, 2026. Doi: 10.4045/tidsskr.25.0269

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  To elever med samme karaktergjennomsnitt er ikke nødvendigvis like faglig sterke

• 

  Forskeren lærte å rydde miner i Kosovo. Få uker senere døde kurslederen

• 

  Forskere vil kartlegge romskrot med radar

• 

  – Den digitale forvaltningen av identitet i Norge er en katastrofe

• 

  Dette dobler sjansen for å droppe ut av skolen

• 

  Kvinne frisk av alvorlig autoimmun sykdom: – Kan endre måten vi behandler slike sykdommer på

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER