Samler frø fra truede planter:
– Den ene arten fra en nordlandstur irriterer meg ennå

På 1800-tallet kunne du finne den yndige, lille småsandliljen i bakkene ned mot fjorden på Bekkelaget i Oslo.

Men så startet utbyggingen.

Havna, veien og villabebyggelsen vokste ut over engene og knausene. Til slutt måtte liljen gi tapt. I dag er den utryddet i Norge.

– Tenk om vi kunne vært der og samlet frø før den forsvant, sier Kristina Bjureke, botaniker ved Botanisk hage ved Naturhistorisk museum i Oslo.

– Da kunne vi oppformert arten igjen og plantet den ut langs Mosseveien.

Men nå er planten altså forsvunnet fra landet. Og i dag er flere andre arter utrydningstruet her. Hundrevis av blomsterplanter står på den norske rødlista – en oversikt over sårbare arter.

Det ser ikke bedre ut på verdensbasis. Millennium Seed Bank i London anslår at rundt 45 prosent av alle ville blomstrende planter er utrydningstruet.

Hundrevis av truede arter på lager

Er det opp til Bjureke, skal ingen planter få forsvinne fra Norge igjen.

Siden 2012 har hun og kollegaene jobbet med å samle inn frø fra alle blomsterplantene som står på den norske rødlista.

Botanikere fra de botaniske hagene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo samarbeider om å samle frø fra hele landet. Fangsten ender i Norsk nasjonal frøbank, som befinner seg i Botanisk hage i Oslo.

Der ligger nå frø fra over 400 sårbare arter.

Brukte frø til å restaurere truet bestand

Noen av artene vokser bare i Norge.

Som nordlandsasal – en lite tre i rosefamilien som kun finnes i Bindal i Nordland.

Andre arter finnes flere steder, men står likevel på randen til utslettelse. Da kan de innsamlede frøene få stor betydning.

Den lille hvitmuren på Nesodden holdt for eksempel på å bli utkonkurrert av fremmede plantearter. Men så bestemte Statsforvalterens miljøavdeling at lokaliteten skulle restaureres.

Bjureke og kollegaene brukte da frø fra frøbanken til nettopp det de er ment til:

Frøene ble sådd og dyrket fram, og mange planter ble satt ut i de naturlige habitatene. Resten av de levende hvitmureplantene vokser nå i to bevaringsbed i Botanisk hage.

Skyter ut frøene

Frøene i frøbanken er riktignok små, men det er en stor jobb å få tak i alle sammen.

– Vi jobber døgnet rundt akkurat nå, sier Bjureke.

Noen arter er enkle å samle inn. De vokser på flere tilgjengelige steder, og det er lett å vite når frøene er modne.

Andre, som sandfiol, er håpløse.

– De blomstrer tidlig, i april eller mai, før vi er kommet i frømodus, sier Bjureke.

Etter blomstringen går det bare en uke eller to før frøene er modne. Da gjelder det å stå klar med keeperhanskene.

– Fiolene har en kapselfrukt. Når den er moden, åpner den seg plutselig, og frøene spretter ut, sier Bjureke.

– De to forrige årene kom vi for sent, og frøene var allerede spredt. Men i år fikk jeg endelig tak i dem.

Noen frø spirer ikke

Forskerne samler ikke inn frø fra alle de 400 plantene hvert år.

I stedet fører de statistikk over fylkene og ser hvilke arter som ikke er hentet inn på en stund. I år ble det ekstra turer til Nordland, Vestfold og Østfold i løpet av den hektiske innhøstingsperioden.

Og når vinteren kommer, og årets frøjakt er over, er arbeidet med frøene fortsatt ikke slutt.

Alle de ulike prøvene skal renses, registreres, telles og ikke minst spire-testes.

For selv om frøene ser fine ut, er det ikke sikkert at de er spiredyktige likevel. Da hjelper det ikke å ha dem på lager.

Larver i nesten alle frøene

Forskerne sår 20 av frøene og ser hvor mange som spirer.

Noen ganger er det full pott. Men andre ganger er det mange frø som aldri kommer.

– Da må vi kutte dem opp for å prøve å finne ut hvorfor de ikke spirte. Noen ganger er det fordi frøene er tomme. Andre ganger er det fordi en liten larve inni frøet har spist opp næringen. Det kan også ha kommet mugg i frøet.

Det går ofte ikke an å se dette på utsida. Derfor prøver botanikerne alltid å få med seg et godt og variert utvalg av frø fra hver art – helst over 800 frø fra forskjellige individer.

Men sånn går det ikke alltid.

– Den ene arten fra en nordlandstur irriterer meg ennå, sier Bjureke.

– Vi gjorde en lang reise til Bindal for å få tak i nordlandsasal. Men der var det insektlarver i nesten hvert eneste frø, og vi endte opp med bare 56 frø i frøbanken.

Hekseurt holdt seg i århundrer

Det må nok bli flere turer til Bindal om ikke så lenge.

Men andre planter får trolig stå lenger uten besøk. Det er nemlig stor forskjell på hvor lenge frøene holder seg og dermed hvor ofte forskerne må samle frø fra dem.

– Vi tester spireevnen hvert tiende år og sammenligner med spireevnen for ti år siden, sier Bjureke.

Ut fra det kan forskerne beregne hvor lenge de ulike frøene i banken kan holde seg. Hos noen arter synker spireevnen raskt. Kanskje er det nødvendig å samle inn nye frø hvert femte år. Andre er nesten like fine i tiår etter tiår. Eller hundreår.

– Frø fra hekseplanten bulmeurt er blitt samlet inn mange ganger av munker, som blant annet brukte planten mot tannverk.

• Les mer om bulmeurt her: Denne svært giftige planten har vært brukt til dop og medisin i flere tusen år i Europa

– Vi vet at frøene holder i mange hundre år, sier Bjureke.

Dette er også grunnen til at bulmeurt er kjent for plutselig å dukke opp et sted den ikke har vokst på lange tider.

Deler med verden

Vi i Norge er naturlig nok opptatt av plantene i vårt eget land. Men bevaringen av det biologiske mangfoldet er også en internasjonal oppgave. Dessuten er det smart å ikke oppbevare hele kriselageret på ett sted.

Derfor deler de norske botanikerne sine innsamlede frø med verdens største frøbank, Millennium Seed Bank i London.

– De oppbevarer ville frø fra hele verden i hvelv under bakken, sier Bjureke.

– Når vi får over 800 frø fra samme art, deler vi beholdningen i to og sender den ene halvparten til Millennium Seed Bank. De er vår back-up i tilfelle noe forferdelig skulle skje her.

Bjureke advarer imidlertid mot å bruke frøbanken som en sovepute.

– Det hender jeg blir oppringt av utbyggere som har sett en eller annen art. Nå vil de gjerne bygge vei der og lurer på om vi kan oppformere planten eller flytte den til et annet sted.

– Men sånn får man ikke bruke oss, til å rettferdiggjøre utbygginger på sårbare områder. Det viktigste er alltid å bevare arten i naturen, sier Bjureke.

LES OGSÅ

Hvilke planter kan vi hente i naturen og plante i vår egen hage?

For 250 år siden begynte nordmenn med en pussig ny skikk

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på