På jakt etter smertefulle bitt i forskningens navn

På en skala fra én til ti, hvor vondt gjør egentlig dette?

Det var ett av spørsmålene Marius F. Maurstad og Robin Araya fikk høre på feltarbeidet i Australia.

De to er forskere ved Universitetet i Oslo, men var på forskningsopphold i Brisbane ved University of Queensland.

Ett av laboratoriene de besøkte, forsker på smerte. Ikke alt som gjør vondt er farlig, så hva er egentlig smerte?

Hvis vi vet hvilke nerver som reagerer på smerte og hvordan, er det lettere å finne en medisin som kan stoppe smerteopplevelsen.

For å komme dit er det fortsatt mye vi ikke vet. Da trenger forskerne en ufarlig måte å skape smerter i kroppen på.

Noen typer bitt er utrolig smertefulle, men likevel ufarlige

Det har ført dem ut i Australias bush, til et sted som heter Glenmorgan. Her finnes utallige stikkende, bitende, kløende arter.

Det er flere grunner til at giftige arter biter: Noen vil ha mat, andre vil forsvare seg.

Dyr som biter for å forsvare seg, er ute etter å skape mest mulig smerte. Det er for å skremme bort alle som vurderer dem som mat. Det er disse dyrene forskerne vil ha tak i.

For å finne verdens mest smertefulle, men ufarlige bitt har forsker Sam Robinson ved University of Queensland latt seg stikke og bite av alt mulig rart. Han har en smerteskala fra én til ti.

– Ifølge Robinson har skolopendere ett av de mest smertefulle bittene, sier Maurstad.

Det er syv av ti.

– Men jeg tror aldri han har rangert noe høyere enn åtte, legger Araya til.

En brennende plante som slår rot i armen

Robinson beskriver skolopenderbittet slik: En varm krampeliknende verking, som gradvis bygger seg opp og sprer seg.

Forestill deg en brennende plante som slår rot i armen.

Skolopenderne var én av grunnene til at forskerne dro til Glenmorgan.

For å samle dem må man bruke en enorm pinsett. Det krever god teknikk, for de er lynraske.

For å få ut giften får forskerne den til å bite over et rør med parafilm slik at den skiller ut gift fra giftklørne foran på kroppen. Da kan det hjelpe å kile dem på magen for å få den til å bite.

Samtidig er det om å gjøre å slippe å bli bitt selv.

En stjernehimmel på bakken

Om dagen var det opp mot 45 grader varmt og stekende sol.

Da måtte forskerne lete under steiner og trestammer. Når det ble mørkt og temperaturen sank, kom resten av dyrene fram. 

– Vi gikk ut i mørket og lyste nedover i gresset og på veien. Da så det ut som en stjernehimmel på bakken, forteller Maurstad.

Det som glitret, var øyne.

Selv om de i utgangspunktet var på stasjonen for å se etter skolopendere om dagen, var de også ute etter andre giftige dyr om natten.

Feltarbeid i flip flops

– En kveld så vi etter en vanlig dødssnok, Acanthophis antarcticus, en av de giftigste landslangene i Australia. Det er vakre skapninger, sier Araya fascinert.

Men dødssnokene er dødelige. Derfor var det ikke aktuelt å bli bitt av dem.

– Robinson er en lugn, rolig type som går i flip flops og shorts uansett hva slags terreng han skal ut i, sier Araya.

For forskerne var det tryggeste valget derfor å holde seg tett på Robinson.

Kan giften forklare oppførselen?

De tok også med et par edderkopper hjem for å undersøke.

– Vi har melket giften. Nå holder vi på å analysere resultatene, sier Araya.

Han forteller at den ene edderkoppen var en Wishbone spider. Den har ikke et norsk navn. Arten har et smertefullt bitt, men den er ikke veldig giftig for mennesker.

Araya vil studere den nærmere på grunn av måten den oppførte seg.

– Den reiste seg og viste fram gifttennene, forteller Araya.

Dette er vanlig hos flere edderkopper som den er i slekt med. For eksempel hos den australske trakteedderkoppen, og den kan ha dødelig gift.

Wishbone spider derimot er det ingen som har studert noe særlig. Den er kjent for å ha mindre potent gift. Det kan se ut som at den later som at den er giftigere enn det den er. 

– Det blir spennende å se hva giften faktisk inneholder, sier Araya.

Lar seg bite i forskningens navn

For å finne de mest smertefulle artene er det enklest å teste på seg selv. Slik har Robinson funnet ut hva som kan brukes til forskning.

På en av turene ut lot Maurstad seg bite av en Green-head ant, av nysgjerrighet:

– Den er bare fire av ti på skalaen, forteller Maurstad.

Først var det er omtrent som å bli stukket av eitermaur som finnes i Norge. Etter hvert opplevde Maurstad at stikket ble verre. 

– Etter 20 minutter var det en type pumpende smerte som jeg aldri har opplevd før, sier han.

Robinson har beskrevet smerten slik: villedende smertefull. Som å bite i en grønn paprika og oppdage at det er en habanero chili. 

– Ulike giftstoffer produserer veldig forskjellige smerter, utdyper Maurstad.

Noen smerter er korte og intense, mens andre kan vare lenge.

– Den giften som gjør vondest i verden, kommer fra en bullet ant. Den giften fortsetter å gjøre vondt i over et døgn, sier Maurstad.

Litt ufrivillig fikk han også testet en blodigle:

– En dag vi kom hjem fra bushen, var det masse blod i dusjen etterpå. Da jeg sjekket bitemerket stemte det overens med en av landiglene som finnes der. De har et kraftig blodfortynnende og antikoagulerende stoff i spyttet, forteller Maurstad.

Gift fra igler er allerede kartlagt til medisinsk bruk.

Som en dæsj insektspray i øyet

De to forskerne er nå tilbake fra feltarbeidet. Nå venter analyser og mer forskning. 

– Lot du deg bite av noe?

– Jeg var så uheldig at jeg ble stukket av en green-head ant på campus da jeg spiste lunsj. I tillegg fikk jeg testet en australsk papirveps fra et vepsebol vi samlet fra balkongen vår. Den melket vi på laben dagen etter. Den er fire av ti på Robinsons skala, sier Araya.

Han beskriver det slik: skarp og kjemisk, men barmhjertig kortvarig. Som en dæsj insektspray i øyekroken. 

– Det holdt for meg, sier han.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Norsk forsker designet satellittantenne. Nå skal den testes i rommet for første gang

• 

  Leseferdigheter: – Vi er nå i en alvorlig situasjon som samfunn, sier forsker

• 

  Unge lærarar ser føre seg ei kortare karriere

• 

  En koffert fra Nordpolens iskant dukket uventet opp på Island

• 

  Språkvansker i ung alder kan sette spor langt inn i voksenlivet

• 

  Disse jentene deltar mest i sosial lek i barnehagen

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER