Blir vi mindre selvstendige av KI? Ny studie tyder på det

Å bruke KI-assistenter til å løse oppgaver gir oss noen åpenbare fortrinn. Vi får øyeblikkelig svar og slipper hodebryet.

Men forskere frykter hva det å få KI-hjelp på sikt kan gjøre med evnen vår til å tenke.

En ny studie viser nemlig at vi presterer mye dårligere når KI-hjelpen plutselig forsvinner enn om vi hadde prøvd å løse oppgavene selvstendig fra starten.

– Vi har vist at de ironisk nok ofte hjelper oss på måter som egentlig er lite hjelpsomme, sa en av studiens forskere under en språkmodell-konferanse, skriver UC Berkeley News. 

Forskerne mener det å bruke kunstig intelligens hyppig over tid vil kunne svekke evnen vår til å tenke selvstendig og håndtere krevende oppgaver. 

Løste oppgaver med og uten ChatGPT

De amerikanske og britiske forskerne gjorde tre randomiserte, kontrollerte eksperimenter. Det vil si at de delte deltakerne helt tilfeldig inn i en testgruppe som fikk tilgang til en KI-assistent og en kontrollgruppe som måtte klare seg uten. 

Hensikten med slike studier er å kunne fastslå en klar effekt av et tiltak, i dette tilfellet bruken av en KI-assistent. 

I de tre eksperimentene ble gruppene testet i brøkregning og leseforståelse. Testgruppen kunne få hjelp av en KI-assistent og ble oppfordret til å bruke den underveis. 

KI hadde en positiv effekt, men så.. 

Ikke overraskende klarte testgruppen seg bra. De løste flere oppgaver og hoppet over færre spørsmål enn gruppen som ikke hadde tilgang til kunstig intelligens.  

Så forsvant KI-assistenten uten forvarsel, og de måtte tenke selv for å løse resten av oppgavene.

Det påvirket prestasjonene deres tydelig: Ikke bare løste de færre oppgaver generelt, men gruppen som hele veien brukte hodet, gjorde det bedre enn dem.

Norske forskere synes funnene er interessante og mener de viser noe mange av oss allerede mistenker. 

Fanger opp en reell bekymring

Ingvill Rasmussen er professor ved Universitetet i Oslo og forsker blant annet på hvordan teknologi endrer måten vi lærer på og forstår verden rundt oss.

Hun mener studien både samsvarer med lignende funn og fanger opp en reell bekymring som flere av oss kan ha. 

– Ungdommer rapporterer at de er bekymret for at det å lene seg for mye på generativ KI vil gjøre dem late og påvirke deres evner, sier Rasmussen og viser til rapporten EU Kids Online. 

Hun utdyper hvor viktig det er å bevare og videreutvikle evnen til å gruble, analysere, forstå og vurdere kritisk - såkalt høyere ordens tenking. Dette er prosesser som tar tid, noe dagens digitaliserte samfunn allerede utfordrer, sier hun.

– I et digitalisert samfunn ser vi allerede at alt skrus opp i tempo, og vi forventer en urealistisk grad av effektivitet, sier hun. 

Hun mener dagens krav til effektivitet, som blant annet drives framover av kunstig intelligens, kan ramme evnen vår til å stå i krevende oppgaver over tid.

Mister vi motivasjonen?

Asbjørn Følstad er sjefforsker ved SINTEF og forsker på chatboter og hvordan kunstig intelligens påvirker enkeltmennesker og samfunnet. Han er enig i at studien aktualiserer noe mange lurer på, men som vi foreløpig ikke vet nok om. 

Han beskriver hvordan studien prøver å si noe om to ting: vår evne og motivasjon til å være utholdende og vår evne til å løse oppgavene. 

– Studien gir en god indikasjon på at hjelp fra kunstig intelligens kan redusere motivasjon når denne hjelpen blir borte, sier Følstad.

Han mener det er litt uklart om KI påvirker evnen vår til å løse oppgaver på andre måter ut over dette.

– Kanskje er redusert motivasjon en hovedforklaring, og når man mister motivasjon, blir også svarene dårligere, sier Følstad. 

– En stor metodisk svakhet som driver resultatet

Professor Joshua Lawrence er litt mer skeptisk til hvor stor effekten egentlig er. Han underviser i forskningsmetode ved Universitetet i Oslo.

– Det første eksperimentet har en stor metodisk svakhet som jeg mener driver resultatet, sier Lawrence.

Noen av dem som ikke hadde tilgang til KI, slet nemlig med å løse mer enn tre regnestykker. Dermed ble de luket ut av studien. 

De som presterte dårlig i KI-gruppen, ble ikke fjernet. Denne forskjellen mellom gruppene gjør at forskerne finner større ulikheter i prestasjon enn hva som er reelt, mener Lawrence. 

Dette var forskerne i studien ærlige om. I de neste eksperimentene testet de derfor på forhånd hva deltakerne kunne. I det andre eksperimentet var effekten fremdeles negativ, men forskjellene i prestasjonen mellom gruppene var ikke like voldsom. 

Ulikhetene ble imidlertid mye tydeligere da forskerne gjorde en annen test.

KI hadde mest å si ved vanskelige oppgaver

I det tredje eksperimentet ble folk testet i leseforståelse, en evne som krever mer aktiv tolkning og kritisk tenkning. Testen viste en klar forskjell mellom gruppene da den ene gjengen mistet tilgangen til KI-assistenten. 

Lawrence mener det kommer av hvor vanskelige oppgavene var.

– Oppgavene i det tredje eksperimentet var vanskeligere, og det ser ut til at deltakerne lente seg mer på verktøyene de hadde tilgjengelig. Dette ga en mer tydelig og negativ effekt når verktøyet ble fjernet, forklarer professoren.

Gruppen som mistet KI-assistenten, løste færre oppgaver og hoppet over flere av dem, sammenlignet med gruppen som aldri hadde fått denne drahjelpen.

Lawrence mener imidlertid at resultatene ville ha vært de samme med andre kognitive hjelpemidler.

Sammenligner med det å skrive

– Det er tydelige bevis på at man presterer bedre med tilgang til ulike hjelpemidler, som ikke nødvendigvis har noe med læring å gjøre, sier han.

Han minner om at skriving er en type teknologi og et verktøy som selv filosofen Sokrates var skeptisk til, fordi han mente det ville svekke hukommelsen vår.

– Hvis vi hadde forsøkt å etterligne forsøket, der den ene gruppen fikk tilgang til penn og papir og den andre måtte gjøre brøkregningen i hodet, ville vi ha sett de samme resultatene, sier Lawrence.

Han mener kognitive hjelpemidler er en uadskillelig del av livet vårt som lar oss utvide menneskelig tenkning.

– Ikke bare kast en oppgave på en KI-agent

Samtidig er kunstig intelligens en ny type verktøy med mindre klare grenser enn kalkulatoren og blyanten. Derfor er vi nødt til å være bevisst på hvilke oppgaver vi gir den, sier Lawrence.

– Ikke bare kast en stor oppgave på en KI-agent, råder professoren.

Han mener en slik manglende bevissthet vil kunne føre til at evnene våre svekkes. 

Selv om studien tyder på at det å bruke KI-assistenter kan være dårlig for oss på noen måter, er det for tidlig å si hva det kan gjøre med ferdighetene våre på lang sikt.

Professoren har likevel en klar beskjed: 

– Å anstrenge seg mentalt har klare fordeler for menneskelig utvikling, og dette kommer aldri til å endre seg. 

Kilde: 

Liu mfl. (2026). AI Assistance Reduces Persistence and Hurts Independent Performance. Publisert som konferanseartikkel ved COLM 2026.

Opptatt av teknologi?

Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på