Når bakken åpner seg: Hva er egentlig et synkehull?

– I norske byer oppstår synkehull oftest fordi rør og ledninger under bakken lekker, forklarer Håkon Heyerdahl.

Han er avdelingsleder ved NGI (Norges Geotekniske Institutt). Avdelingen hans finner ut hva som kan gå galt i bakken under oss og hva som må gjøres for at bakker og skråninger skal holde seg på plass og ikke rase ut.

Synkehull kan se dramatiske ut. Bilder av biler som plutselig har sunket ned i et hull i veien, blir ofte delt over hele verden.

Men hva skjer egentlig under bakken når et slikt hull dukker opp?

– Synkehull kommer enten av noe mennesker har gjort under bakken, eller av naturlige prosesser i jord og berg, sier Heyerdahl.

Det er mange ulike grunner til at synkehull oppstår, og årsakene er ikke de samme overalt:

– I noen deler av verden kan synkehull bli enorme. Et kjent eksempel kommer fra Guatemala by i mai 2010. Der åpnet det seg plutselig et hull som var flere titalls meter bredt og flere titalls meter dypt, midt i en del av byen med mange hus tett i tett, forteller han.

Under bakken i storbyen gikk det nemlig en stor tunnel som fraktet bort skittent vann fra byen. Vannet i tunnelen tok med seg litt og litt av jorda og steinene over seg. Til slutt var det så lite igjen at bakken raste sammen, og hullet åpnet seg helt opp til overflaten.

Små hull i norske byer

I Norge er det annerledes, og store synkehull er svært sjeldne her. Men små synkehull dukker likevel ganske ofte opp i byene.

– I Oslo kommer synkehullene som regel av at vannrør eller andre rør og ledninger under bakken lekker, sier Heyerdahl.

Under gatene ligger det nemlig mange rør. Noen av dem tar imot regnvann og smeltet snø som renner ned i ristene i veien. Disse kalles overvannsrør. Andre frakter bort skittent vann fra do, dusj og kjøkkenvask i hus, skoler og fabrikker. Disse kalles avløpsrør. Når et slikt rør begynner å lekke, kan vannet sakte ta med seg jord fra området rundt røret.

– Litt etter litt forsvinner jord fra grunnen over lekkasjen. Enten forsvinner jordmaterialet inn i røret, eller så blir det skylt bort av vannet i grunnen. Da kan det etter hvert bli en grop i asfalten over punktet hvor det er hull i røret. Under gropa kan det gjemme seg et mye dypere hull som går helt ned til røret, forklarer han.

Slike synkehull er som regel ganske små, men de kan likevel være farlige.

– Hvis et bilhjul eller sykkelhjul kjører ned i et slikt hull, kan det føre til trafikkulykker. Hullene kan også være vanskelige å se, hvis de er dekket av vann eller snø, eller når det er mørkt. Noen ganger kan slike hull være så store at man kan falle ned i dem. Hull kan også oppstå der bakken ikke er dekket av asfalt og da kan hullene ofte komme raskt, uten særlig forvarsel.

Når vannet graver inne i bakken

Synkehull kan også dukke opp uten at mennesker har noe med det å gjøre. Da handler det ofte om noe geoteknikere kaller indre erosjon. Geoteknikere er eksperter på jord og berg, og på hvordan grunnen og jorda under oss oppfører seg. Erosjon betyr at noe blir slitt eller vasket bort mens indre erosjon betyr at det skjer inne i bakken, ikke på overflaten.

– Noen typer jord kan lett bli ført bort av grunnvann som renner gjennom bakken, forklarer Heyerdahl.

Grunnvann er vann som finnes nede i bakken. Dette vannet starter som regnvann eller snø som smelter på terrengoverflaten. Når vannet synker ned i bakken, går det over til å kalles grunnvann.

– Grunnvannet strømmer gjennom bakken og følger den veien som er lettest. Indre erosjon skjer særlig der bakken består av ganske små partikler, typisk finsand og det vi kaller «silt», sier Heyerdahl.

Silt er jord som består av partikler som er mindre enn sandkorn, men de er likevel større enn leirpartikler, som er så små at du ikke kan se hvert enkelt leirkorn.

– Hvis du vil finne ut om noe er silt eller leire, kan du tygge på en liten jordklump fra bakken. Hvis du kjenner at det knaser mellom tennene, er det silt, ikke leire.

Heyerdahl anbefaler egentlig ingen å tygge jord, men geoteknikere gjør det av og til likevel, men man må huske å spytte ut og skylle munnen godt med vann etterpå.  

– Særlig disse små kornene, som er litt større enn leire, kan lett følge med når vannet renner. Etter lang tid kan det da bli et hulrom i bakken, som sakte vokser både i bredden og oppover mot overflaten, sier han.

Når bakken plutselig raser sammen

Noen ganger dukker synkehull opp helt plutselig. Det kan skje når et hulrom i bakken har vokst sakte i lang tid, uten at noen har sett det fra overflaten. Hullet nede i bakken har stått stabilt en stund, som en tunnel. Men det er bare midlertidig!

– Hvis hulrommet til slutt kommer så nær overflaten at jorda øverst ikke lenger klarer å bære vekten, kan bakken plutselig rase sammen, sier Heyerdahl.

Dette skjer ofte når det har regnet mye, eller når telen går ut av bakken om våren. Tele betyr at vannet i jorda fryser om vinteren, slik at bakken blir hard og samtidig sterk.

– Om våren, når frosten i de øverste jordlagene tiner, kan jorda plutselig miste styrken som frosten har skapt, og bakken blir ustabil. Da kan et synkehull oppstå helt uten forvarsel, sier han.

Dette kan skje både for naturlige synkehull og for synkehull som utvikler seg over nedgravde rør og ledninger.

Gamle gruver og glemte kjellere

Enda en grunn til at synkehull oppstår, kan være ting mennesker har bygget, og som nå ligger gjemt under bakken.

– Synkehull kan oppstå over gamle gruveganger, særlig hvis ingen lenger vet helt sikkert hvor gangene går. Hvis gruvegangene ligger i svak stein eller jord, kan taket etter hvert rase sammen, sier Heyerdahl.

Dette har man sett i mange områder med gruver, blant annet i Tyskland, der slike hull ofte oppstår i sammenheng med visse typer bergarter og geologiske strukturer.

I byer kan også gamle byggverk under bakken føre til synkehull.

– Gamle kjellere, kulverter eller sjakter kan ha blitt fylt igjen og glemt. Etter hvert kan taket på dem rase sammen, sier han.

Kulverter er store rør eller tunneler som leder vann under bakken, mens sjakter er ganger som går rett ned i bakken.

Heyerdahl forteller at NGI for noen år siden ble kalt inn for å se på et slikt hull i sentrum av Oslo.

– Der viste det seg at en gammel kjeller i en bakgård var blitt fylt igjen med jord og stein. Men etter hvert hadde taket gitt etter, og ingen husket heller at det var en kjeller under dette stedet, hvor det i tillegg var bygget en barnehage etterpå, sier han.

Kan vi hindre synkehull?

Når synkehull kommer av rør og ledninger, finnes det ting man kan gjøre:

– For det første kan man reparere de punktene hvor det begynner å danne seg forsenkninger, altså små groper der bakken har sunket litt. Som regel er det ganske lett å skjønne at dette har noe å gjøre med rør og ledninger i bakken, sier han.

Heyerdahl forklarer også at det er viktig å sjekke vann- og avløpsrørene jevnlig med videokamera. Da vil man få nyttig informasjon som kan avdekke utviklingen av synkehull.

Hullene som naturen lager er det derimot mer krevende å gjøre noe med:

– Naturlige synkehull er det vanskeligere å stoppe, men ved å overvåke grunnen og kartlegge geologien nøye (altså hva slags jord og stein som finnes under bakken), kan vi i hvert fall i noen tilfeller oppdage farlige hulrom før bakken raser sammen, avslutter Håkon Heyerdahl.

LES OGSÅ

Hvorfor synker flere store byer?

Verdens dypeste undervanns­hull oppdaget utenfor Mexico

Artikkelen er produsert og finansiert av NGI

Norges Geotekniske Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.