Hva har bakterier å si for tarmkreft?

Om du fyller 55 år i år, er du kanskje en av dem som har fått et plastrør i posten?

Dette er en del av det nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft.

Målet er å avdekke tidlige stadier av kreft. Tidlige stadier er lettere å gjøre noe med, og de fleste lever gode liv etter behandling. 

Plastrøret blir brukt til å ta en avføringsprøve som sendes til Akershus universitetssykehus for å undersøke om det inneholder ørsmå mengder blod.

Personer som tester positivt, følges opp.

– Denne testen kan oppdage de fleste tilfeller av tarmkreft. Men noen tilfeller oppdages ikke, blant annet fordi kreft ikke alltid fører til at det blør, sier professor i bioinformatikk, Trine Ballestad Rounge ved Universitetet i Oslo.

Samtidig er det mange tilstander som kan gi blod i avføringen, som hemoroider eller enkelte medisiner, utdyper hun.

Screeningens første problem

Falske positive tester er et problem for helsevesenet:

– De som tester positivt på blod i avføringen, vil bli kalt inn til koloskopi. Det er ofte en ubehagelig prosess, forklarer Rounge.

De som har blod i avføringen av andre grunner enn kreft, bør derfor håpe at det finnes en enklere test. Da kan de kanskje slippe koloskopi.

– Helsevesenet bruker mye penger på dette, legger hun til.

Å finne mindre ubehagelige og billigere metoder er noe alle ønsker.

Screeningens andre problem

Falske positive prøver er først og fremst ubehagelig for den enkelte og dyrt for helsevesenet.

Da er det verre med falske negative – de som har kreft uten at det er blod i tarmen.

– Det er ikke alle typer tarmkreft som blør. Noen blør kanskje bare av og til, forklarer Rounge.

Hvis screeningen kan bli mer treffsikker på en enkel og billig måte, vil det kunne redde liv.

Men å analysere mange prøver er dyrt. Derfor må forskerne være sikre på at screeningen blir bedre av å ta flere tester. Det er også en fordel å bruke den samme prøven som allerede blir sendt inn.

Andre studier finner forskjellig tarmflora hos dem med kreft

– I andre studier har forskere sammenliknet friske personer med pasienter som har tarmkreft. De har funnet at det er ulike bakterier i tarmen hos de to gruppene. Men det er usikkert om denne forskjellen skyldes kreft, livsstil eller andre ting, sier Rounge

I de andre studiene er gruppene som sammenliknes, veldig forskjellige.

– Vi ser på personer som tester positivt for blod i tarmen og som kanskje har kreft eller forstadier. Det gjør at forskjellene vi finner er mindre, legger kollega Einar E. Birkeland til.

Usunn livsstil påvirker også tarmen – og kan føre til kreft

Derfor har forskerne undersøkt diett, medisiner og livsstil og samlet alt som var mulig å se i prøven.

– Vi leste av hele tarmfloraen. Vi har vi sett etter virus, sopp og bakterier. Vi ville ha et så godt bilde som mulig av hva som bor i tarmen, og hva det gjør der, sier Rounge.

– En usunn livsstil blir reflektert i bakteriefloaren. Det er mange faktorer for kreftrisiko, som overvekt, lite fysisk aktivitet, alkohol og røyking. Det gjenspeiles i tarmfloraen, sier Birkeland.

Det er mange årsaker til at tarmfloraen kan være forskjellig, som ikke nødvendigvis skyldes kreften.

Forskerne brukte maskinlæring for å se etter sammenhenger. Da var det lettere å se hvilke forskjeller som skyldes livsstil og hva som faktisk henger sammen med kreft.

De fant blant annet at en variant av den vanlige tarmbakterien E. coli oftere dukket opp hos dem med forstadier og kreft.

– Vi fant ut at en bakterieprøve i tillegg er bedre enn bare blodtesten når vi skal oppdage forstadier til kreft. Men vi er ikke flinkere til å oppdage kreft, sier Rounge.

– Totalt sett er det en moderat forbedring av testen. Dette er et signal om at det er potensial her, legger hun til.

Er tumorer langt inne i tarmen biologisk annerledes?

I tillegg til å se om screeningen kunne forbedres, ville forskerne undersøke om tarmfloraen påvirker kreftutviklingen.

– Hva er det som spiller inn på forstadier, hvor de oppstår og størrelsen på polyppen? spør Rounge.

Et funn var at testen lettere kan påvise bakterier som er relatert til kreft lengre ute i tarmen.

– En grunn til det, kan være at innholdet i tarmen blandes på veien ut. Da blir signalene svakere. Men det kan også være at tumorer langt inne i tarmen er biologisk annerledes. Dette vet vi ikke, sier Rounge.

– Vi finner også noen av bakteriene som andre også finner i liknende studier, men ikke alle. Vi tror at noen av bakteriene andre finner, henger sammen med blod i avføringen, og ikke selve kreften, legger hun til.

Man kan ha forstadier til kreft i mange år

– Man kan ha forstadier til tarmkreft i 10 til 15 år. Dette er et vindu vi kan bruke til å fjerne disse forstadiene, sier Birkeland.

Selv om svaret gir håp om at screeningen kan bli mer presis, kan det ta noe tid før en bakterieprøve blir en del av screeningen.

– Det er veldig viktig at vi vet at testen blir bedre, at den fanger opp like mange eller flere krefttilfeller. Gjør den ikke det, kan folk dø. Samtidig kan flere tester gjøre at flere blir kalt inn til koloskopi. Da blir screeningen dyrere, sier Rounge.

– Disse tingene må vi vite før vi kan bruke en test på hele den norske befolkningen. Og så må vi sjekke med resten av Europa. Hvis vi finner det samme i andre befolkningsgrupper, har vi et sterkere bevisbilde, utdyper hun.

Derfor må det mer forskning til før screeningprogrammet endres.

Referanser:

Einar E. Birkeland og Trine B. Rounge mfl.: Microbiome signatures for detection of colorectal lesions in population-based FIT screening. Nature Communications, 2026. Doi.org/10.1038/s41467-026-75962-1

Trine Rounge og Einar Birkeland: Shifting perspective to identify the bacteria that matter for early colorectal cancer detection. Research communities, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Spenningen mellom ukrainsk og russisk har nådd norske klasserom

• 

  Tarmkreft er nå den dødeligste krefttypen blant unge voksne i Norge: – Peker mot endringer i livsstil og ytre risikofaktorer

• 

  Hva skjer når hjernen tenker? Et vindu i skallen på en mus kan gi svar

• 

  Til tross for at ingen får fiske i Oslofjorden:– Bunnen er nærmest død

• 

  Nå kan forskere lytte til celleforandringer: Kan gi økt forståelse av Alzheimers og Parkinsons sykdom

• 

  Hvordan blir en bakterie motstandsdyktig mot antibiotika?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER