De som hadde mer av dette fettet fikk sjeldnere diabetes og depresjon

En ny studie av over 100.000 kreftpasienter viser at de som hadde aktivt brunt fett, hadde færre hjerte- og karsykdommer, mindre diabetes og mindre depresjon og angst. 

Brunt fett (til venstre) og hvitt fett sett i mikroskop. Det brune lager varme. Det hvite lagrer energi.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Brunt fett er kroppens eget varmeapparat.

Det vanlige, hvite fettet lagrer energi. Om du hopper opp og ned, er det gjerne dette fettet som beveger på seg.

Det brune forbrenner sukker og fett for å lage varme.

Hos voksne sitter det brune fettet mest over kragebeina, på halsen og i armhulene.

Lenge trodde forskere at bare spedbarn hadde brunt fett. Først i 2009 viste flere studier at også voksne har dette.

Siden den gang har dette «gode» fettet blitt et hett tema, bokstavelig talt.

Forskning.no har tidligere skrevet om amerikanske forskere som vil lage en medisin som får det brune fettet til å holde folk varme i kulda.

Nå viser en ny studie i tidsskriftet Nature at det brune fettet kan henge sammen med mer enn bare oppvarming.

Fant det på kreftskanninger

Forskere i New York har nå sett på bilder av over 100.000 kreftpasienter.

Bildene var tatt med en vanlig skanning som brukes for å finne kreft.

Denne skanningen viser hvor i kroppen sukker tas opp. Aktivt brunt fett lyser opp på disse bildene.

Dette fettet er ikke aktivt hele tiden, men slår seg på når kroppen trenger varme. Hos rundt 9 prosent av pasientene lyste det opp.

Med hjelp av kunstig intelligens målte forskerne hvor aktivt det brune fettet var. Så koblet de funnene til pasientjournalene.

Kulde kan aktivere det brune fettet.

Mindre diabetes og hjertesykdom

De med aktivt brunt fett hadde diabetes type-2 omtrent halvparten så ofte som de andre.

De hadde også sjeldnere høyt blodtrykk og sykdom i hjertets blodårer.

Jo mer aktivt det brune fettet var, desto sjeldnere var hjerte- og karsykdom og diabetes.

Aktivt brunt fett var vanligere hos kvinner, unge og slanke, og hos pasienter som ble skannet mens det var kaldt ute.

Forskerne sammenlignet derfor pasienter som var like når det gjaldt alder, kjønn, kroppsmasseindeks og utetemperatur. 

– Svært omfattende

– Her fikk de bekreftet at mengden og ikke bare tilstedeværelsen av brunt fettvev viser disse sammenhengene.

Det sier Simon Dankel. Han er professor ved Klinisk institutt 2 ved Universitetet i Bergen. 

Dankel forsker blant annet på forbrenning, kosthold og livsstilssykdommer.

Forskere har tidligere sett at brunt fett henger sammen med lavere risiko for diabetes type-2 og sykdommer i hjertets blodårer, forteller han.

– Dette er en studie med et svært omfattende datamateriale, som gjør det mulig å se på hvordan brunt fettvev henger sammen med en rekke ulike helsetilstander og risikofaktorer for sykdom.

Simon Dankel er professor ved Klinisk institutt 2 ved UiB.

Overraskende kobling til psykisk helse

– Et interessant nytt funn er at tilstedeværelsen av brunt fettvev også var forbundet med angst og depresjon, sier Dankel.

De med aktivt brunt fett hadde altså sjeldnere angst og depresjon.

Hvorfor er uklart. Men forskerne bak studien peker på at personer med sunt stoffskifte sjeldnere får psykiske lidelser.

Det viser blant annet en stor svensk studie fra 2024.

Den fant at folk med høyt blodsukker og lite av det «gode» kolesterolet oftere fikk depresjon og angst senere i livet.

Viser ikke at fettet er årsaken

Dankel påpeker at studien ser på sammenhenger. Den viser ikke om brunt fettvev gir helsegevinster.

– Selv om brunt fettvev godt kan tenkes å i alle fall delvis ligge bak, som ved å øke forbruket av fett og sukker, skyldes ikke sammenhengene nødvendigvis det brune fettvevet alene.

Brunt fettvev aktiveres av en del av nervesystemet som også påvirker hjertet, forbrenningen og humøret, forklarer Dankel.

Det kan derfor være nervesystemet og ikke bare fettet, som står bak noe av sammenhengene.

Hva kan aktivere fettet?

Forskerne fant ut at pasienter som brukte blodtrykksmedisinen losartan, oftere hadde aktivt brunt fett.

I forsøk på mus økte medisinen aktiviteten i fettet, men dette er ikke testet på mennesker.

– Legemidler som er testet for å aktivere brunt fett, som mirabegron, har vist bivirkninger som økt blodtrykk og rask puls – en viktig grunn til at de ikke er blitt vanlige behandlinger, sier Dankel.

Dankel mener kulde trolig er en mer naturlig måte å sette i gang aktiviteten i det brune fettet på. 

– Studien styrker grunnen til å tro at jevnlig kuldeeksponering eller en noe lavere temperatur rundt oss kan være nyttig for helsen, selv om det ikke er endelig bevist.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS