Få vil være rektor. Dette er årsakene

– Skoleledere forventes å ta ansvar for både læring, trivsel og inkludering – samtidig som krav, styring og dokumentasjon øker.

Det sier professor og prosjektleder Tine S. Prøitz ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Hun har forsket på forholdet mellom utdanningspolitikk og praksis i en årrekke. Hun har lagt merke til at skoleledere peker seg ut som helt sentrale.

– Du kommer ikke utenom dem når det er snakk om hvordan politikken fungerer ute i skolen, sier Prøitz.

Forskerne intervjuet 60 skoleledere

Derfor var skoleledere også i sentrum for et eget forskningsprosjekt. 

Forskerne har undersøkt skolelederes autonomi – deres faktiske handlingsrom – i Norge, Sverige og Tyskland, fra 1990-tallet og fram til i dag.

Datagrunnlaget består av dokumentstudier, intervjuer med rundt 60 skoleledere og spørreundersøkelser hvor om lag 1.300 personer svarte.

I alle tre land viser forskningen at mye av arbeidstiden går med til saksbehandling, særlig knyttet til mobbesaker og ufrivillig skolefravær.

– Handlingsrommet har blitt trangere

Denne tendensen bekreftes også av Stig Johannessen, tidligere leder i Skolelederforbundet, nå president i European School Heads Association (ESHA).

– Utfordringer med mobbing og ufrivillig skolefravær er et gjennomgående tema som også er på agendaen i de europeiske skolene, sier Johannessen. Han har vært i referansegruppa for forskningsprosjektet.

Mette Krogh har også vært en del av referansegruppa.

Hun har jobbet som rektor i 19 år. I dag leder hun Ringshaug ungdomsskole i Tønsberg.

– Rektorjobben er ikke den samme i dag som for fem eller ti år siden, sier hun.

– Jeg irriterer meg oftere over disse stengslene,

Krogh beskriver et skolelederyrke som har blitt langt mer sammensatt.

Handlingsrommet hun har som rektor, strammes inn fra alle kanter, formet av lovverk som til dels også er motstridende, påpeker hun.

– Skolen er gjennomregulert av lover som gjør det komplisert å styre: arbeidsmiljøloven, opplæringsloven, forvaltningsloven – du har en stram ramme rundt deg. Rommet har blitt trangere, og jeg irriterer meg oftere over disse stengslene, sier hun.

Rektorens opplevelse av hverdagen som skoleleder, oppsummerer også funnene fra forskningen.

Det kommer stadig nye krav uten at de gamle tas bort

Professor Prøitz peker på en grunnleggende spenning i systemet:

Skoleledere får stadig nye krav uten at gamle tas bort.

– Rapporteringskrav, nye krav fra fagfornyelsen, økt ansvar for skolemiljø og mobbing – den totale belastningen blir enorm. Det er mye å strekke seg over. Er det bærekraftig over tid? spør Prøitz.

Rektor står personlig ansvar for mobbesaker

Nye regler for hvordan nulltoleranse for mobbing skal håndteres av skolen, setter strenge krav til dokumentasjon.

Når mobbesaker blir meldt inn, er det tidslinjer som skal følges, analyser som skal foretas og skjemaer som skal fylles ut og sendes til Statsforvalteren.  

Om prosedyrene ikke følges på korrekt vis, står rektor personlig ansvarlig. Fra rektorkontoret i Tønsberg forteller Mette Krogh om hvordan det er å stå i.

– Det kan oppleves fortvilende, sier Krogh.

Også håndtering av ufrivillig skolefravær spiser tid

– Noen saker er på grensa til uløselige fordi det handler om elevers subjektive opplevelse av hva som er et trygt skolemiljø. Den tida som går med til saksbehandling, kunne kanskje vært benyttet bedre til forebygging, sier rektor Krogh.

Også arbeidet med håndtering av ufrivillig skolefravær spiser mye tid.

Her ligger mye ansvar og forventinger til hvordan skoleleder skal løse utfordringen med at stadig flere barn synes det er vanskelig å dra på skolen.

– Dette spørsmålet er komplisert. Her er det noen større samfunnsproblemer som ligger bak, noe som gjør at mange unger opplever at skolen blir så vanskelig at den fremkaller angst. Spørsmålet er: Er det rektor alene som skal fikse dette? Her må vi flere inn og jobbe sammen, sier hun.

Når handlingsrommet krymper, rammes kvaliteten

Ifølge Tine S. Prøitz er dette ikke enkelterfaringer, men et tydelig mønster.

– Skoleledere forventes å handle autonomt, men samtidig er ansvarsspennet blitt enormt. Oppgavene strekker seg over så mange nivåer og områder at det nesten blir grenseløst, sier hun.

I prosjektet har forskerne undersøkt skoleledelse i flere europeiske land.

De viser hvordan styring i praksis skjer på et mellomliggende nivå – mellom kommune og skole.

Konsekvensene kan bli alvorlige

– Skoleledelse i dag foregår ikke alene i skolen og ikke alene i kommunen, men i et mellomliggende nivå der de ansatte er avhengig av samarbeid. Politikken tar ofte for gitt at dette fungerer, men undervurderer hvor krevende det er, sier professor Prøitz.

Når skoleledere står i et enormt arbeidspress og samtidig får begrenset handlingsrom, blir det vanskelig å ivareta både enkeltindivider og fellesskapet, påpeper hun.

– Det blir en spagat det blir umulig å stå i, sier Prøitz.

Rektor Krogh beskriver også en spagat mellom det administrative arbeidet og det pedagogiske utviklingsarbeidet, der sistnevnte ofte må vike.

Bekymret for rekruttering til rektoryrket

– Hvis du ønsker å være skoleleder for å påvirke og utvikle skolen, så er det mer og mer frustrerende. Jeg blir mer og mer koblet av det arbeidet jeg egentlig vil gjøre, og mer på byråkratarbeid. Det var ikke det jeg søkte denne jobben for, sier hun.

Rektor Krogh er bekymret for rekrutteringen til skolelederyrket.

– Hvis dette framstår som en håpløs papirflytterjobb, blir det vanskelig å få flinke folk til å søke. Med erfaring og mot kan man få til mye – men da må man ha et reelt handlingsrom, sier Krogh.

Referanse:

Elisabeth Hovdhaugen og Tine Sophie Prøitz mfl.: Educational Leaders and Autonomy: Technical report - CLASS survey Norway. Forskningsrapport, Universitetet i Sørøst-Norge, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Kulturendring blant ungdom: – Blir du sett på som en «snitch», er du sosialt død

• 

  Dette må til for at digitale plattformer skal få verdi

• 

  «Stygge, feite damer er jeg dritt lei, se på deg – du må kanskje dra din vei.» Hvorfor danser og synger gutter og jenter i fellesskap til slike tekster?

• 

  Dette er særlig viktig for unge i økonomisk utsatte familier

• 

  Ny rapport om barnevern: Store negative konsekvenser for barn som må flytte ofte

• 

  Dette må du gjøre hvis du oppdager redusert motorisk utvikling hos barnet

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER