Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.
Lys kan være farlig – slik unngår du å bli blendet av motgående biler
Blir du oftere blendet av biler enn før? Det er ikke så rart. Fjernlys på bil i dag er nemlig sterkere enn tidligere, med kraftigere lys fra LED- og xenonlykter.
Vi blendes mer for hver SUV med høye xenonlykter som kjører på veiene, mener forskere.(Foto: Maxim Tolchinskiy / Unsplash)
Halvparten av dem kniper igjen øynene eller lukker dem kortvarige når de blir blendet.
Vi blendes mer for hver SUV med høye xenonlykter som kjører på veiene. Det forteller Helga Iselin Wåseth og Helle Falkenberg.
Falkenberg er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, (USN) og leder for Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse på Kongsberg.
Wåseth skriver en doktorgrad om lysforurensning på samme sted.
Når forurensing fra lys øker med to prosent hvert år, blir det vanskelig for noen dyr og insekter å overleve, sier forsker Helga Iselin Wåseth.(Foto: Privat)
Hvorfor blir vi blendet?
Pupillen er det svarte hullet midt i øyet.
Den regulerer hvor mye lys som slipper inn i øyet. Når det er mørkt, blir
pupillen større for å slippe inn mest mulig lys. Når det er lyst, trekker
pupillen seg sammen.
Justeringen skjer automatisk og styres av
muskler i regnbuehinna, eller iris. Når pupillen ikke rekker å tilpasse seg et
plutselig sterkt lys, blir vi blendet.
Det kan skyldes møtende billykter, men
også sterk sol, blitz, refleksjoner og skarpe kontraster.
Når du blendes, kan du oppleve dette
En «blind», lysende flekk i øyet. Den følger blikket og forsvinner
gradvis når sansesellene på netthinnen gjenvinner lyssensitiviteten.
Redusert kontrastsyn, som gjør det vanskeligere å se detaljer og konturer.
Øyet bruker tid på å tilpasse seg lyset. Det kan ta sekunder eller minutter før
synet blir normalt.
Problemet øker med alder – allerede fra
40-årene merker mange økt blending, sier professor Falkenberg. Øyelinsen blir
mer uklar og sprer mer lys, pupillen reagerer tregere og lystilpasning tar
lenger tid.
Problemet øker med alder – allerede fra 40-årene merker mange økt blending, sier professor Falkenberg.(Foto: USN)
Du kan kjøre blindt i 50 meter
Falkenberg fremhever at blending ikke bare
er ubehagelig, men også kan være farlig:
Blir du blendet i to sekunder når du kjører i 80
kilometer i timen, så kan du kjøre blindt opp mot 50 meter.
Blendes du lenger eller kjører fortere,
øker strekningen du kjører i blinde.
– Å kjøre i blinde vil de fleste
forbinde med stor risiko, sier Falkenberg.
Blending oppgis som medvirkende årsak i
fire dødsulykker de siste fem årene. Det sier Svein Ringen i Statens vegvesen.
Annonse
Vegvesenet dybdeanalyserer hvert år årsak til alle dødsulykker. Hvor ofte
blending er årsak til andre ulykker i Norge er ikke kjent.
Hva kan du gjøre å redusere farer ved blending
Det er flere ting du kan gjøre for å
redusere risiko for uhell på grunn av blending, forteller Falkenberg.
Ikke se direkte på lyktene i møtende biler – fokuser på høyre kantlinje.
Sjekk synet ditt og at du har oppdaterte briller eller kontaktlinser.
Reduser hastigheten.
Ha ren frontrute på utsiden og innsiden, skift vindusviskere regelmessig. Sjekk
også at bilruta ikke er slitt og ripete.
Demp lysstyrke inne i bilen, eller bruk nattmodus.
Bruk nattmodus i bakspeilet for å unngå blending fra biler bak.
Ikke bruk ferdigbriller. De er ikke
egnet til bilkjøring og skal være merket med det.
Du bør også sjekke lyset på bilen din. Ifølge en NRK-artikkel har svært mange biler galt justerte lykter.
Lyset er farlig for naturen også
Lyset som blender er ikke bare farlig for
mennesker. Helga Iselin Wåseth forsker på lysforurensning. Hun kan fortelle at
mange dyr, fugler og insekter blir negativt påvirket av mer veilys og sterke
billys.
Det reduserer gode områder å leve på for dyr som er aktive om natten.
Når forurensing fra lys øker med to prosent hvert
år, blir det vanskelig for noen dyr og insekter å overleve, sier Wåseth.
De får
forstyrret døgnrytme og endrer atferd. Det påvirker hele
økosystemet:
– Naturen har ikke stemme, men sier fra på sin måte. Færre insekter som sprer
pollen går ut over matproduksjon. Det kan med tiden få fatale konsekvenser for
oss, sier hun.
Mer lys betyr ikke nødvendigvis mer synlighet
Helga Iselin Wåseth er knyttet til
fagmiljøet for arkitektonisk lysdesign ved USN og Nasjonalt senter for optikk,
syn og øyehelse på Kongsberg.
Annonse
Mer lys betyr ikke nødvendigvis mer synlighet,
sier hun.
– Mer lys et sted, kan føre til at steder i nærheten oppfattes som mørkere. Det
er viktig at belysning settes opp på en måte som støtter synssansen, sier hun.
Hun forteller også at det finnes andre
løsninger enn gatelys for å reduser blending i trafikken. I land med
dyrere strøm brukes i stedet skjerming mellom veibaner til å redusere blending
fra biler.
Endring av regler for bruk av lys?
Wåseth mener vi må reversere konkurransen
som har oppstått om å ha mest mulig lys på sin bil.
– Dagens regelverk for billykter bør revurderes. Det er det motsatte av
trafikksikkerhet å la folk fylle opp bilen med blendingskilder, sier hun.
Wåseth er ikke alene om å mene dette. 75 prosent av de som svarte i undersøkelsen over, mener er det er nødvendig å oppdatere
regelverk for å redusere blending fra bilder.
Nå kan de få ønske sitt oppfylt.
Det er satt ned en gruppe i FN som skal se
på faren ved blending. De skal vurdere om det er behov for å justere regler.
Arne Amdahl Bakkevig i Statens vegvesen, sier til NRK
at de vil forholde seg det som kommer av innskjerpinger og endringer.
