Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Tiden da litteratur bare var høyverdige romaner i bokhylla, er definitivt forbi
Litteratur er mye mer enn det som står i bokhylla di, sier forsker.
Mange unge i dag lytter til musikkformer som rap, jazz og soul, og utvikler en interesse for tekst og litteratur. Ser vi bredere på litteratur, vokser publikum, mener litteraturforsker Louisa Olufsen Layne.(Foto: Shantanu Kumar / Pexels)
– Kanskje var det heller aldri egentlig sånn. Helt siden antikken har vi hatt muntlige fortellinger og lyrikk, sier Louisa Olufsen Layne, litteraturforsker ved Universitetet i Oslo.
Lenge har en nokså snever litteraturforståelse fått regjere i forskningsmiljøene, mener hun.
– Nå ser vi imidlertid at flere og flere forskere, både innen litteratur- og kulturfeltet, begynner å interessere seg for litteratur og poesi i utvidet forstand: i muntlige fortellertradisjoner, populærkultur og musikk.
Da favner vi plutselig et mye større lesende og lyttende publikum, også tenåringer som lager musikk og skriver tekster på rommet sitt.
– Det er ikke bare de tykke bøkene som gjelder. Musikken tenker. Kulturen tenker. La oss lytte mer til den, sier litteraturforsker Louisa Olufsen Layne.(Foto: UiO)
Mye poesi har gått under radaren
En smal litteraturforståelse har bidratt til at mye litteratur har gått under radaren i forskningen, mener Layne.
Det prøver hun og kollegaene i prosjektet Ord, lyd og makt i den afrikanske diasporaen å gjøre noe med. Afrikansk diaspora er mennesker med afrikansk bakgrunn som bor utenfor Afrika.
Forskerne tar for seg lyriske tekster fra den afrikanske diasporaen i Storbritannia, USA og Karibia. Her finnes det mange tekster innen musikksjangre som jazzpoesi, dubpoesi, punk, soul, funk, spirituals, folk, blues og hip hop.
Forskerne undersøker hvordan låtskrivere og forfattere fra ulike tiår har hentet inspirasjon fra hverandre og hvordan de har vært med på å forme vår felles kulturhistorie.
– Store deler av Vesten, inkludert Norge, har en multikulturell kulturhistorie. Men den afrikanske diasporaen har ofte blitt skrevet ut av offisielle historier på grunn av rasisme, undervurdering av svart intellektuell kapasitet og andre strukturelle årsaker, sier Layne.
Blues og gospel formet Bob Dylan
Både musikk, sangtekster og populærkultur kan ha litterær kvalitet. Noe kan være poesi på nivå med klassikerne. Dette er mye på grunn av forfattere i den afrikanske diasporaen, forklarer hun.
Bob Dylan ble i 2016 første musiker og låtskriver som vant Nobelprisen i litteratur. Dette er et eksempel på dypt inspirert av afroamerikansk musikk, sier forskeren.
I et intervju med det amerikanske magasinet AARP forteller Dylan om hvordan blues og gospel formet ham fra ung alder, og om hvordan gospelgruppen The Staple Singers «brakte ham ned til jorden og løftet ham opp i samme øyeblikk».
– Dylan vokste opp i en generasjon rockeartister som hentet mye inspirasjon fra ulike motkulturer. Her var svart kultur viktig. Opp gjennom tidene er det også svært mange andre artister som har latt seg inspirere, som for eksempel Karpe her i Norge, forteller Layne.
Langston Hughes regnes som en lederskikkelse innenfor Harlemrenessansen. Han fant opp jazzpoesien.(Foto: Jack Delano / public domain / Wikimedia Commons)
Har utfordret skillet mellom musikk og litteratur
En av forfatterne fra den afrikanske diasporaen som Layne har spesialisert seg på, er den jamaicansk-fødte dubpoeten Linton Kwesi Johnson.
Dubpoesi er reggae-inspirert og opererer i skjæringspunktet mellom musikk og poesi.
Annonse
– Jeg ble fascinert av at han var inspirert av ganske mange andre svarte forfattere som hentet inspirasjon fra musikk, forteller Layne.
Gjennom Kwesi Johnson ble hun ledet til Langston Hughes. Han er kjent for å ha funnet opp jazzpoesien, som er inspirert av rytmene fra jazz og blues. Hughes var en av frontfigurene i den afrikansk-amerikanske kulturbevegelsen Harlem-renessansen i USA i perioden 1920-1940.
– Under Harlem-renessansen lekte kunstnere, forfattere og musikere med forholdet mellom poesi og musikk og utfordret slik skillet mellom de to kunstartene. Dette er en del av en lang tradisjon, som vi i dag også ser i Norge, for eksempel hos rappere som Musti og Arif, sier Layne.
Det lyttende og lesende publikumet blir enormt
Layne peker på at mange i dag – særlig unge – utvikler en interesse for tekst og litteratur gjennom populærkultur.
De kjøper kanskje ikke bøker, men lytter til musikkformer som rap, jazz, soul eller blues, der tekstene er poesi. Mange er opptatt av kvaliteten på tekstene.
– Når vi spør oss hvem som leser, må vi ikke bare spørre oss hvem som leser romaner, men hvem som er opptatt av det lyriske. Hvem er opptatt av metaforer og rim? Når vi spør slik, åpner det seg et lyttende og lesende publikum som er ganske stort. Det gir muligheter til å nå ut til flere.
Veldig mange er fremdeles interessert i litteratur. De utforsker det bare i flere og andre medier enn før, mener hun.
Når en musiker som Musti utforsker skillet mellom litteratur og musikk, føyer hun seg inn i en lang tradisjon, ifølge Louisa Olufsen Layne.(Foto: Birgit Fostervold / CC BY-SA 4.0 / Wikimedia Commons)
Har du en stemme, har du en kraft
– Ganske mange av oss kjenner en tenåring som har satt seg ned og skrevet tekster eller laget musikk på datamaskinen hjemme. Da utvikler man en litterær sensibilitet. Den elitistiske ideen om at litteratur bare er noe som står i bokhylla, er ikke helt reell. For det finnes så mye annet, og slik har det egentlig alltid vært, ifølge forskeren.
Det demokratiske elementet er åpenbart, ifølge Layne. For skal du skrive poesi, trenger du hverken mye tid eller materiale.
– Du kan sitte i en liten leilighet med en liten blyant og skrive et lite dikt. Underprivilegerte, undertrykte grupper med tilgang på få ressurser har alltid hatt tilgang på sin egen stemme. Den svarte radikale tradisjonen har vært opptatt av at dette verktøyet, det har vi alle sammen. Det gir både en poetisk og en politisk kraft.
Ord, lyd og makt i den afrikanske diasporaen er et tverrfaglig forskningsprosjekt. Det er finansiert av Norges Forskningsråds ordning Forskerprosjekt for tidlig karriere (FRIPRO).
