Hva er den største fordelen med en ubåt? De kan gjemme seg og holde seg skjult lenge.
Og ubåter som bærer med seg missiler med atomstridshoder, kan i teorien skyte opp svært ødeleggende våpen fra hvor som helst i verdenshavene.
Du kan tenke på det som en oppskytningsrampe for raketter - som kan flytte og gjemme seg under vann.
Og de er viktige for verdens atommakter.
– De spiller en stor rolle.
– Du vet ikke hvor de er, og de har med seg veldig mye sprengkraft, sier Steinar Høibråten til forskning.no.
Han er sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og er spesialist på atomubåter og atomvåpen.
– Selv om eierstaten skulle vært angrepet og knust, så er ubåten der stadig.
I en tenkt situasjon hvor atomkrig faktisk har startet, og missiler med atomstridshoder er sendt mot et annet land, så ligger ubåten der ute under havoverflaten som en slags forsikring.
Et eksempel på en ubåt med ballistiske missiler ved Kola-halvøya.(Foto: Aleksandr Merkushev/Shutterstock/NTB)
Avskrekking
I atomvåpen-strategi kalles dette avskrekking, forteller Høibråten.
De skal avskrekke en fiende fra å fyre av atomvåpen - fordi ubåten er en stor trussel på ukjent sted.
Her kan den fyre løs missiler fra under havoverflaten. Missilet bryter ut av vannet, fyrer rakettmotoren og raser opp i atmosfæren i en enorm fart. Du kan se hvordan dette ser ut på videoen under.
Sprengkraften er voldsom. Flere av disse strategiske ubåtene bærer med seg mange missiler med flere atomstridshoder. Akkurat hva dette betyr, skal vi komme tilbake til.
Dette er et amerikansk Trident II-missil, som er i bruk av både USA og Storbritannia. De har en rekkevidde på opp mot 12.000 kilometer, ifølge Store norske leksikon.
Det betyr at missilene ombord på for eksempel en amerikansk eller britisk ubåt kan nå store deler av jordas overflate.
Og dette gjør ubåten mens den gjemmer seg under vann - i månedsvis av gangen.
Dette er strategier som ble utviklet i tiårene etter andre verdenskrig, under den kalde krigen. Men det er lite som har endret seg i hvordan disse våpnene brukes i dag, forteller Høibråten.
Annonse
Kraftig redusert siden 1980-tallet
Under den kalde krigen gjorde stormaktene en stor opprustning som gjorde verden til et farligere sted, sier han.
– Antall kjernefysiske stridshoder er i dag under en femtedel av hva det var på 1980-tallet.
– Det er stadig veldig mange, så det er viktig å videreføre nedrustningen, mener han.
En amerikansk atomubåt av Ohio-klassen.(Foto: US Navy)
En atomubåt får energi fra en atomreaktor. På samme måte som et atomkraftverk, brukes kraftverket til å varme opp vann og lage god, gammeldags damp.
Dampen kan spinne en turbin som enten lager strøm eller driver propellene rundt. Dette har ingenting med våpnene om bord å gjøre - en atomubåt kan både være utstyrt med atomvåpen, kryssermissiler, torpedoer eller droner.
Men fordelene til atomubåten er der uansett.
Disse ubåtene er laget for å gå fryktelig lenge under vann uten å trenge nytt drivstoff.
En amerikansk atomubåt kan gå i 20 år uten å trenge nytt brensel i reaktoren, ifølge Den amerikanske miljøvernetaten EPA.
I teorien kan de være under vann i ekstreme perioder.
Bare mannskapet setter begrensninger
Annonse
– De har få begrensninger, sier Høibråten til forskning.no.
– Bortsett fra menneskene ombord. Det er vanskelig å se for seg å være under vann i mange måneder.
Ubåtene kan lage både luft og drikkevann fra havvannet som omgir båten, men man kan ikke dyrke mat - det må fylles på i havner.
Det er altså menneskene ombord som begrenser hva ubåten klarer. Den amerikanske ingeniøren Destin Sandlin dokumenterte livet ombord i en atomubåt, og i videoen under kommer det tydelig fram at det er maten ombord som begrenser tiden under vann.
Her kommer det også fram at de kan ha mat til minst 90 dager. Dette er en angrepsubåt, som altså fyller en annen rolle enn de strategiske ubåtene.
Det er bare seks land i verden som har strategiske ubåter: Frankrike, Storbritannia, USA, Russland, Kina og India, ifølge Euronews.
Og flere av disse landene fornyer ubåtene sine nå.
Skal erstatte ubåter fra 1980-tallet
De strategiske ubåtene koster svært mye penger og krever et enormt støtteapparat for å fungerer som tenkt.
USAs nye strategiske ubåter, kalt Columbia-klassen, koster rundt 100 milliarder kroner per ubåt for de første båtene, ifølge den amerikanske kongressen. De er under bygging nå og skal settes i tjeneste på 2030-tallet.
Slik framstilles den nye Columbia-klassen av USA.(Illustrasjon: US Navy)
De skal erstatte ubåter som har vært i tjeneste siden starten av 1980-tallet.
Hele programmet har et budsjett på 1.300 milliarder kroner. Til sammenligning koster seks norske fregatter rundt 125 milliarder, ifølge NRK.
Annonse
Storbritannia er også midt i arbeidet med å fornye atomubåtene sine. De kalles Dreadnought-klassen, og de skal også ut på sjøen i 2030-årene, ifølge Parlamentet i Storbritannia.
– De skal alltid være litt bedre.
– Evnen til å holde seg skjult er veldig viktig. Hvis motparten har bedre teknologi for å spore dem opp, så må du lage bedre ubåter som er bedre på å gjemme seg, sier Høibråten på generelt grunnlag.
– Det er en runddans.
Skal alltid ha en atomubåt ute
Både Frankrike og Storbritannia har en atomstrategi som går ut på å alltid ha en atomubåt ute på sjøen, forteller Høibråten. Nettopp til avskrekking.
Royal Navy Vanguard-klasse HMS Vigilant.(Foto: CPOA(Phot) Thomas McDonald)
Høibråten anslår at det kanskje er et sted mellom 10 og 20 strategiske ubåter fra de store atommaktene ute på verdenshavene til enhver tid.
Det er mye hemmeligheter rundt hva disse båtene egentlig foretar seg. Likevel er for eksempel amerikanerne ganske åpne om hva slags kapasitet de forskjellige missilene og stridshodene har, sier Høibråten.
– Kanskje hver ubåt har et sted mellom 12 og 16 missiler, og hvert missil kan for eksempel ha fire stridshoder.
– Svært mye sprengkraft
Et grovt overslag betyr da at en eneste stor strategisk ubåt kan nå rundt 50 forskjellige mål rundt om i verden med de våpnene de har ombord, sier Høibråten.
– De har med seg svært mye sprengkraft, sier han.
Annonse
Som eksempel er selve atomvåpenet på toppen av de amerikanske Trident II-missilene svært kraftige. De kan ha en sprengkraft på enten 100 eller 475 kilotonn, ifølge FFIs rapport om kjernevåpen.
Den amerikanske bomben over Nagasaki i 1945 hadde rundt 21 kilotonn sprengkraft.
Flyfotoet viser før og etter bombingen av Nagasaki i 1945.(Foto: US Government)
Er det nok avskrekking?
I en stadig mer urolig verden er spørsmålet hva man skal gjøre med atomvåpnene framover.
Trøbbel innad i NATO-alliansen og forholdet til Donald Trumps USA gjør framtiden mer usikker, blant annet ifølge Nettavisen.
Og trenger Europa flere ubåter med atomvåpen for å være avskrekkende?
Høibråten peker på at avskrekking først og fremst er et politisk spørsmål, men også et teknisk problem.
Han tror at de nåværende europeiske ubåtene på kontinuerlig tokt, en britisk og en fransk ubåt, er mer enn nok til å virke avskrekkende på en eventuell motstander.
Høibråten peker også på at disse ubåt-våpnene er så viktige at de vil være med oss lenge.
– Når nedrustningen forhåpentligvis tar seg opp igjen, vil jeg tro at dette er noe av det siste som rustes ned.
Nyhetsnettstedet Euronews har snakket med den svenske forsvarseksperten Hans Liwång, som ikke ser behovet for flere atomubåter i Europa. Han tar heller til orde for at det er viktigere med konvensjonelle ubåter for en del europeiske land.