Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Oslo-pasienten er den syvende mannen i verden som trolig er kurert for hiv: – Gir håp

Forskere ved Oslo universitetssykehus har saumfart mannens blod, beinmarg og tarm uten å finne spor etter aktivt hiv-virus.

Over 30 forskere ved Oslo universitetssykehus har vært involvert i arbeidet med Oslo-pasienten. Noen av de mest sentrale er samlet på dette bildet. Fra venstre: Malin Holm Meyer-Myklestad, Mari Kaarbø, Marius Trøseid, Hanne Hestdal Gullaksen og Anders Myhre.

(Foto: Malu Katalina Marie Lian Hestdalen, OUS)

Ida Irene Bergstrøm Ida Irene Bergstrøm Ida Irene Bergstrøm Journalist

Publisert 15.04.2026 - 00:01

Oslo-pasienten fikk diagnosen hiv i 2006, da han var 44 år gammel.

Omtrent 15 år senere, i 2020, fikk han en beinmargstransplantasjon for å kurere en blodsykdom.

I fjor kunne de norske legene hans fortelle verden at mannen som nå er i 60-årene, mest sannsynlig også var blitt kurert for hiv.

– Jeg har ikke vært med på noe større i min medisinske karriere, meldte professor Marius Trøseid fra den store hiv-konferansen CROI i San Francisco, der resultatene om Oslo-pasienten ble presentert.

Nå, ett år senere, publiseres omsider forskningen bak oppslagene, i tidsskriftet Nature Microbiology.

Mannen har blitt observert i enda ett år. Legene har tatt enda flere tester. Det hele er fagfellevurdert av andre forskere. Og viruset har fremdeles ikke kommet tilbake.

– Det er enda mer sannsynlig at det er en reell kur vi har rapportert, sier Trøseid til forskning.no.

At flere og flere nå er kurert for hiv, gir et håp om at det faktisk er mulig å finne en kur mot viruset som sådan, ifølge professoren.

– Det er helt klart en økt entusiasme for det i fagfeltet, sier han.

Mest lest

Må tørre å stoppe behandling

Hiv-viruset er eksepsjonelt vanskelig å bli kvitt. Det bygger seg inn i arvestoffet til kroppen den infiserer og samler seg i såkalte reservoarer i kroppen, særlig i tarmen.

I dag holdes sykdommen i sjakk med en pille om dagen. Men slutter man å ta den pillen blusser viruset opp igjen.

Det er snart 20 år siden verden oppdaget at det faktisk var mulig å bli kvitt viruset.

Berlin-pasienten, som fikk en beinmargstransplantasjon i 2007, regnes som den første i verden som ble kurert for hiv. Oslo-pasienten er den syvende i rekken av personer som ser ut til å være kurert for hiv på denne måten.

Men mange flere personer som har hiv, har gjennomgått en beinmargstransplantasjon.

– For å se om de er kurert, så må du tørre å stoppe behandlingen, forklarer Trøseid.

– Vi er en av få som har gjort det, med Oslo-pasienten.

For det er også tre pasienter som har fått beinmargstransplantasjon som ikke ble kurert for hiv.

Annonse

Hiv-beskyttende mutasjon er ikke avgjørende

Tidligere har forskerne trodd at det som utgjorde forskjellen mellom å bli kurert eller ikke, var en genmutasjon.

Mutasjonen CCR5delta32 beskytter mot de fleste varianter av hiv. Den er først og fremst å finne blant folk i Nord-Europa.

Oslo-pasienten fikk transplantert beinmarg fra tvillingbroren sin, som tilfeldigvis hadde denne mutasjonen.

Men to pasienter har blitt kurert uten mutasjonen, forteller Trøseid.

– Mutasjonen gir nok et ekstra sikkerhetsnett, tror han.

Men Trøseid og kollegaene tror det også er noe annet som bidrar til å fjerne viruset.

Etter beinmargstransplantasjoner kan pasienter oppleve at de transplanterte immuncellene angriper kroppens organer. Dette kalles transplantat-mot-vert-sykdom. Reaksjonen kan være mild og nesten ikke merkbar eller kraftig og måtte behandles.

De norske forskerne tror at denne responsen er nøkkelen til å få fjernet hiv-viruset.

– Vår hypotese er at når det nye immunsystemet overtar for det gamle, eliminerer det cellene i det gamle systemet, det som er infisert av hiv, sier Trøseid.

– Hvis det nye immunsystemet overtar raskt og eliminerer det gamle raskt og fullstendig, så tror vi at det er større sjanse for at man blir kurert.

Portrett av Marius Trøseid. — Oslo-pasienten er nå ett av de best dokumenterte tilfellene i verden av langvarig hiv-remisjon etter stamcelletransplantasjon, ifølge overlege og professor Marius Trøseid og teamet bak den nylig publiserte studien.

Et nytt immunsystem har overtatt

Annonse

For å være helt sikre på at Oslo-pasienten virkelig er kvitt sin hiv-infeksjon har de norske forskerne tatt mengder av tester av blod, beinmarg og tarm.

Mer enn 65 millioner t-celler er analysert. Ikke noe inaktivt virus ble påvist. Og ingen av T-cellene gjenkjente hiv-viruset.

Mannen følges fortsatt opp med prøver hver tredje måned.

På Ullevål sykehus har det tidligere blitt forsket mye på tarmsystemets rolle ved hiv-infeksjon. Hovedreservoaret av hiv i kroppen er nemlig i tarmen.

– Takket være dette miljøet så fikk vi undersøkt pasienten på en grundigere måte enn det som har blitt gjort tidligere, forklarer Trøseid.

Forskerne fant noen rester av gammelt hiv-dna, men ikke noe intakt virus i tarmen.

– Alle undersøkelsene våre viser at et nytt immunsystem har overtatt. Det gamle som var infisert av hiv, har blitt byttet ut, sier Trøseid.

Kan vise vei

Håpet er at forskningen vil bidra til å slå fast hvilke tester som skal tas for å kunne si om en pasient er kurert eller ikke.

– Og at det kan gjøre at flere våger å stoppe hiv-behandling blant transplanterte, sier Trøseid.

Jo flere kurerte, jo mer kan forskerne lære om mekanismene bak en kur.

Spørsmålet er om det kommer andre enn akkurat beinmargstransplanterte til gode.

Annonse

– Det er ikke sikkert at akkurat det vi finner hos de beinmargstransplanterte blir med videre i studier av en kur for andre, sier Trøseid.

Men det kan jo hende, at de finner noe som kan brukes.

– Vi håper at de kan vise vei for hvor vi skal lete etter måter å angripe og redusere mengden av viruset i kroppen, sier Trøseid.

Portrett av Mari Kaarbø på laboratoriet. — Mari Kaarbø leder Virologisk forskningsgruppe ved avdeling for mikrobiologi ved Oslo universitetssykehus, som har vært helt avgjørende i arbeidet med å analysere virusreservoirene hos Oslo-pasienten.

Har satt hiv-kur på dagsorden

Beinmargstransplantasjon er bare en mulig hiv-kur for pasienter som har en annen alvorlig sykdom, oftest en form for blodkreft, som krever behandling.

Men de kurerte pasientene har inspirert et helt fagfelt, mener Trøseid.

På konferansen i San Francisco i fjor var den første dagen, for første gang, i sin helhet viet til en kur mot hiv.

Og Oslo universitetssykehus er nå med i et europeisk samarbeid som har som mål å finne en kur for hiv, forteller professoren.

Det er 30 år siden han for første gang møtte en som var syk av hiv. Og det var også omtrent da de første hiv-medisinene kom – de som har gjort at hiv i dag er en kronisk sykdom, og som dermed har gjort at forskning på viruset har blitt litt mindre prioritert.

– Jeg har fulgt dette feltet tett gjennom mange år nå og det at vi plutselig begynner å snakke om at det kan være mulig å få til en funksjonell kur det er veldig meningsfullt, sier Trøseid.

Gått svært grundig til verks

– Dette er en interessant artikkel som viser at det er mulig å fjerne hiv-reservoarene og dermed kurere hiv, sier Jan Kristian Damås.

Damås er overlege ved St. Olavs hospital og professor ved NTNU, der han blant annet har forsket på hiv. Han er ikke involvert i arbeidet med Oslo-pasienten.

Annonse

Damås påpeker at tidligere artikler har vist at beinmargstransplantasjon med genmutasjonen CCR5delta32 kan kurere hiv.

– Men denne nye artikkelen går veldig grundig til verks i å vise at det ikke er tegn til hiv verken i blod, tarm eller beinmarg etter en slik transplantasjon, sier han.

NTNU-professoren understreker at beinmargstransplantasjon er en behandling med mange komplikasjoner, som gis ved alvorlig kreftsykdom.

– Det kommer ikke til å bli en standardbehandling for hiv, sier han.

– Dagens hiv-behandling, som inkluderer tabletter eller injeksjoner annenhver måned, er veldig effektiv og har få bivirkninger. Men dette arbeidet gir stimuli til videre forskning på nye behandlingsformer som en dag kan kurere hiv.